Stoltenberg: Europa må forberede seg på ti år med krig i Ukraina

Europa må være forberedt på et tiår med krig i Ukraina, advarer NATOs avtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg.

Til BBC sa Stoltenberg at «paradokset» med krigen i Ukraina er at jo lenger den vestlige militæralliansen forplikter seg til å utkjempe krigen, desto raskere vil en løsning bli nådd.

Stoltenberg ber de europeiske NATO-medlemmene om å øke sine forpliktelser, av frykt for at USAs støtte kan bli redusert eller til og med stoppet dersom Donald Trump vinner en ny periode som amerikansk president i valget i november.

På spørsmål om NATOs allierte måtte være forberedt på at konflikten i Ukraina kunne pågå i mer enn ti år, svarte Stoltenberg ja.

– Men hovedbudskapet er at jo sterkere støtten til Ukraina er, og jo lenger vi er villige til å forplikte oss, desto raskere kan denne krigen ta slutt.

– Paradokset er at president Putin nå tror at han kan vente oss ut. Så derfor fortsetter krigen.

– Når vi kommuniserer veldig tydelig at vi er her i det lange løp, at vi har en sterk og varig støtte til Ukraina, da har vi forutsetningene for en løsning der Ukraina kan seire som en suveren og uavhengig stat.

Dermed gjentar Stoltenberg sin beskjed om at det er gjennom våpen man vinner fred.

– Kun våpen leder til fred

NATO har nylig kunngjort at en kommandoenhet som skal koordinere støtten til Ukraina, vil være operativ i Tyskland fra september.

– Dette vil gi mer forutsigbarhet, ansvarlighet og støtte, og det vil også demonstrere vår vedvarende forpliktelse til å støtte Ukraina», sa Stoltenberg.

– Tiden er inne for å stå opp for frihet og demokrati, og stedet er Ukraina.

Men Trumps valg av J.D. Vance som sin visepresidentkandidat skaper bekymringer blant dem som vil drive krigen i Ukraina videre. Vance er kritisk til at USA støtter Ukraina med milliarder av dollar i form av våpen, og ønsker at USA heller bør fokusere på Øst-Asia og trusselen Kina utgjør. Vance har tidligere uttalt:

– Jeg bryr meg egentlig ikke om hva som skjer med Ukraina på den ene eller andre måten.

Samtidig sier Tyskland at de nå vil halvere sin støtte til Ukraina neste år, fra 6,7 milliarder til 3,4 milliarder euro. Men ved å fryse russiske midler forventes det at G7-landene fortsatt kan yte stor støtte til Kyiv.

Stoltenberg er overbevist om at USA ville forbli i alliansen fordi «det er i USAs sikkerhetsinteresse å ha et sterkt NATO».

Det er også en «sterk tverrpolitisk støtte for NATO i USA, ikke bare i Kongressen, men også i meningsmålingene», hevdet han.

– NATO er den mest vellykkede alliansen i historien fordi vi, til tross for våre ulikheter, alltid har vært i stand til å stå sammen om våre kjerneverdier: å beskytte og forsvare hverandre, sier Stoltenberg.

Det er dog en del kritikere som mener NATO har mistet sine klare retningslinjer etter at den kalde krigen tok slutt etter Sovjetunionens kollaps.

Uansett er det en åpenbar frykt både blant EU-landene og i Ukraina for at situasjonen kan bli vanskeligere hvis Trump med støtte fra Vance vinner valget i november, slik meningsmålingene tyder på.

– Valget av Vance er et tydelig signal til oss, sier den ukrainske folkevalgte Inna Sovsun fra det liberale partiet Holos til Financial Times.

President Volodymyr Zelenskyj sa mandag at han ikke er urolig for å bli presset med på forhandlinger Ukraina ikke ønsker. Han frykter øyensynlig ikke en ny runde med Trump i Det hvite hus, til tross for spekulasjoner om at en mer russiskvennlig politikk kan være på trappene.

– J.D. Vance kan beskrives som en aggressiv angrepshund som er ekstremt lojal mot Trump. Han har i spørsmål om Nato og støtte til Ukraina gått lenger enn Trump selv, sier Björn Ottosson, som er USA-ekspert ved Totalforsvarets forskningsinstitutt i Sverige. (NTB-AFP-TT)

USA har bidratt med den soleklart største støtten til Ukraina, både økonomisk og militært. Men Vance er mer opptatt av Kina og USAs grense i sør.