Gårsdagens King’s Speech bekreftet det mange briter lenge har fryktet. Keir Starmer elsker å fremstille Labour som et parti blottet for ideologi.

Men regjeringen hans planlegger helt klart å forfølge en woke, klimavennlig agenda.

Hvis vi ser bort fra de oppsiktsvekkende forslagene om boligbygging og økonomi, kan Labours program for det første året leses som en ønskeliste fra woke aktivister, skriver viseredaktør Fraser Myers i Spiked.

Labour lover nasjonalisering av jernbanen og å fikse det skakkjørte NHS (det britiske helsevesenet). Så loves det reformer og strenge krav til offentlige ansatte. Hvor mye av dette som vil føre til forbedringer gjenstår å se.

Et forslag til likestillingslov vil gi prinsippene i DEI juridisk kraft. DEI står for Diversity, Equity, Inclusion (Mangfold, utfallslikhet, inkludering). Dette er svært ødeleggende for små og mellomstore bedrifter, som må sløse bort midler på å fokusere på hudfarge, kjønn, religion og legning, i stedet for å fokusere på et godt arbeidsmiljø og dyktige ansatte.

Labour virker inspirert av Anette Trettebergstuen (Ap), og har et lovforslag som forbyr «konverteringspraksis». Som alltid vil forbudet mot konvertering ikke forby markedsføring av det fantastiske man kan oppnå ved å skifte kjønn og legning fra heteroseksuell til noe annet.

Dette betyr i praksis at terapeuter og foreldre vil bli tvunget til å bekrefte barns «transidentitet». Man undres om Labour-politikere i det hele tatt har lest den knusende Cass Review?

Kjønns­forvirringen i skolen skyldes politiske vedtak

En ny britisk energilov fokuserer ensidig på grønn teknologi. Dette viser tydelig at drømmen om «Net Zero» betyr mer for Starmer enn å dekke landets energibehov. De enorme tapene i grønn industri har tydeligvis ikke blitt registrert av Labour-regjeringen.

Allerede nå er det klart at Labours skatteøkning av private skoler føre til store problemer for de offentlige skolene, som nå oversvømmes av nye søkere.

Labours angrep mot private skoler har allerede hatt stor effekt

Det går så langt at finansminister Rachel Reeves drømmer om å opprette et National Wealth Fund. Det norske oljefondet ses på som et forbilde.

Reeves’ fond vil bli startet med beskjedne 7,3 milliarder pund, som presses ut av statsbudsjettet, i en situasjon der regjeringen har et stort overtrekk på statsbudsjettet.

Dette skriver Ross Clark i The Spectator. Men Labours planer er å kun investere i såkalt grønne industrier.

Hun ønsker å investere i grønt stål (produsert med hydrogen i stedet for kokskull som reduksjonsmiddel), i hydrogenproduksjon fra elektrolyse av vann og i karbonfangst og -lagring, med andre ord den typen teknologi vi trenger hvis vi skal komme i nærheten av å nå Storbritannias mål om netto nullutslipp av klimagasser i 2050 uten å vende tilbake til steinalderen.

Dette er allerede prøvd av andre, og suksessen lar vente på seg, bortsett fra de som håver inn milliarder av statlige subsidier som nokså raskt havner på Cayman Island. Der får de trolig følge av noen millioner som korrupte politikere har til overs.

I tillegg har den britiske staten dårlige resultater når det gjelder investeringer, mens fondet vil være for politisk til å ta objektive beslutninger, skrev Matthew Lynn i The Telegraph allerede i mars.

I realiteten vil fondet raskt bli en nasjonal skamplett – og britiske investorer bør ha så lite som mulig med det å gjøre.

Dette lukter fiasko herfra til undergangen. Men for en finansminister som ser på Bidens Inflation Reduction Act som et forbilde, så er dette midt i blinken.

Politikere som investorer har en tendens til å gå for alt det synlige og prestisjefylte, som å lage biler og fly, vindturbiner, batterifabrikker og datasentre, og går dermed glipp av de på utsiden mer kjedelige selskapene som gir bedre fortjeneste.

Labour er fanatisk opptatt av noen av vår tids verste ideer. De briter som er for frihet, velstand og sunn fornuft, bør være på vakt.

Samtidig er Ursula von der Leyen gjenvalgt som president for EU-kommisjonen, og krigen i Ukraina fortsetter. Jonas Gahr Støre er raskt ute med gratulasjoner.

– Ditt lederskap er svært viktig for Europa. Norge vil fortsette å være en nær og troverdig partner for EU, gjennom å støtte demokratiet og å jobbe sammen for våre innbyggere, skriver Støre på X.

Congratulations @vonderleyen on a new term as President of the European Commission. Your leadership is of vital importance for Europe. Norway will continue to be a close and reliable partner for the EU, in supporting democracy and working together for the benefit of our citizens.

— Jonas Gahr Støre (@jonasgahrstore) July 18, 2024

Her hjemme vil trolig Støre-regjeringen tape valget neste høst, men da vil de høyst sannsynlig bli erstattes av Erna Solberg, noe som neppe vil føre til store forbedringer gitt erfaringene fra de åtte år hun satt i statsministerstolen før Støre overtok.

Situasjonen ser ikke lys ut for Europa.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!