Skjermdump av kommentarartikkel i Nettavisen av den selvproklamerte «Open Source»-etterretningsmannen og tidligere valgobservatør under Ukrainas fargerevolusjon i 2004, Jørn Sund-Henriksen.

Klarer du å skille en sleip påvirkningsmanøver fra journalistikk eller en ærlig kommentar?

Jørn Sund-Henriksen i Nettavisen skulle avkrefte Kari Jaquessons teori om Donald Trump og skuddramaet mot ham. Noe han mente var bare tull. Problemet er at Jaquesson ikke har ytret noen teori om dette, noe hun for øvrig påpeker i tilsvaret sitt.

Hvis du ikke gjennomskuer hvor innholdsløse og glatte slike kommentarer som den fra Sund-Henriksen er, kan det hende du er blitt falsk, du også.

Biter du på?

Under superpolariseringen i 2020 haglet det med slike giftige innlegg fra NGO-er, tankesmier, kommunikasjonseksperter osv., forkledd som vanlige ytringer om pandemi og vaksiner. De var med på å dele familier i to.

Man snakker mye om farlig retorikk i disse dager. De som angripes, er oftest de som sier noen sannhetens ord, stiller «feil spørsmål» eller bruker kraftuttrykk, mens de subtile budskapene og de psykologiske operasjonene går under radaren.

Vi skal se nærmere på Jørn Sund-Henriksens kommentarartikkel. Hva lover den oss?

Overskriften forteller:

«Spinnville teorier om Trump kan ha store konsekvenser for oss»

Ingressen forteller:

«Dessverre er det mange som tror på de tullete konspirasjonsteoriene etter at Trump ble skutt. Det kan få svært alvorlige konsekvenser.»

Bildet forteller:

Kari Jaquesson er helt sentral her.

Totalinntrykk:

Nå skal vi få vite hva Kari Jaquesson hevder er omstendighetene bak at Donald Trump ble skutt. Deretter skal vi få gyldige argumenter som forklarer hvorfor dette ikke kan stemme.

Så skal vi selvsagt få vite hva konsekvensene er av at Jaquesson og sånne som henne får spre sånne usannheter og hvorfor hun er farlig for samfunnet, som det insinueres i «store konsekvenser».

Hva skriver Sund-Henriksen egentlig?

Artikkelen bruker mye plass på å beskrive historiske attentater mot amerikanske presidenter og politisk vold i USA. Dette kan virke som relevant kontekst, men det er ikke direkte relatert til påstandene om at konspirasjonsteorier rundt Trump er farlige.

CIA-terminologi

CIA populariserte og formet bruken av begrepet konspirasjonsteori på 1960-tallet, spesielt etter attentatet på president John F. Kennedy i 1963.

I 1967 utstedte CIA et memorandum, dokumentnummer 1035-960, som hadde til hensikt å motvirke kritikk av Warren-kommisjonens rapport om attentatet. Memorandumet er nå avgradert og offentlig tilgjengelig.

Utdrag fra CIAs frigitte notat fra 1967, som inneholder strategier for å motvirke kritikk av Warren-kommisjonens rapport om attentatet på president Kennedy.

«Elitekontakter», slik CIA kalte dem, som redaktører og politikere, ble oppfordret av CIA til ikke å gå inn i diskusjoner konkret, men å være generelle og kalle det «konspirasjonsteorier» og «kommunistisk propaganda» (i dag: «russisk propaganda»).

Opphengt i konspirasjoner

Så tilbake til artikkelen til Jørn Sund-Henriksen.

Ganske riktig … han skriver:

«konspirasjonsteoriene, konspirasjonsteorier, konspirasjonsteorier, konspirasjonsteorier, konspirasjonsteorien, konspiverden, konspihage, konspiland, konspirasjonsteorier, konspirasjonsteorier, konspirasjonsteorier, konspidronning, konspirasjonsteoriene, konspirasjonsoppviglere.»

14 ganger! CIA eller PST må være stolte.

Han unngår å ta tak i noe som helst konkret, øremerker og dehumaniserer. Dette kaller vi å være glatt. Det er de skitneste triksene i boken, fordi ingen kan forsvare seg når man er generell. Derav «generelt pisspreik».

Tommelfingerregelen er at notorisk generelle ikke har ærlige hensikter. Man kan aldri bli enige på noen punkter om man er generell. Er partene generelle, er man med andre ord i krig.

Riktignok har han en konkret anklage mot «samfunnsfienden» Kari Jaquesson.

Jaquesson skrev en reflektert post på X om kvinners mindre fysiske størrelse og styrke, og at dette kan være problematisk i håndteringen av større menn i politiet og i militæret, samt for livvakter.

Dette er ikke noe man typisk er «enig» eller «uenig» i. Det er bare tørre fakta. Så kan man heller være uenig i om hvor mange, om noen, som burde kvoteres inn i slike yrker med andre fysiske krav enn dem som stilles til menn.

Sund-Henriksen velger å harselere med at vår «konspidronning» ikke vil ha kvinner i Forsvaret og i militæret, og at det hun mener, selvsagt er bare tull.

Men bildet og overskriften fortalte jo at dette med Kari Jaquesson vil gi «alvorlige konsekvenser» i forhold til spekulasjoner rundt attentatforsøket på Donald Trump.

Hvor er hennes påstander som han kan tilbakevise? Og hvorfor er de farlige? Det holder ikke å skrive «konspi» 14 ganger!?

Mener redaktøren i Nettavisen at dette er kommentarer som er så solide at de må få komme gjennom nåløyet før andre kommentarer som står i kø?

I realiteten er dette insinuasjoner og subtile karakterdrap.

Dette er en taktikk hvor man sverter en persons omdømme på en indirekte måte, ofte ved å bruke antydninger, insinuasjoner og vag språkbruk.

Denne metoden gjør det vanskelig for den angrepne å forsvare seg effektivt, fordi angrepene ikke er direkte eller konkrete nok til å kunne tilbakevises enkelt.

Eksempler

Insinuasjon:

«Det har vært mye snakk om Jaquessons kommentarer om sikkerhetsagentene. Man kan undre seg over hvorfor hun sier slikt.»

Øremerking:

«Vår egen ‘konspidronning’ Kari Jaquesson har igjen kommet med absurde påstander.»

Vag språkbruk:

«Det er mange som mener at visse personer sprer farlige ideer.»

Konnotasjoner (bruk av ord eller fraser som har negative assosiasjoner, uten å være direkte beskyldende):

«Kari Jaquesson, kjent for sine kontroversielle uttalelser, har igjen uttalt seg.»

Hvordan subtile karakterdrap fungerer

Dårlig forsvarsposisjon: Personen som angripes, har vanskelig for å forsvare seg, fordi angrepene er indirekte. De kan virke små eller trivielle hver for seg, men samlet skaper de et negativt bilde.

Allmenn oppfatning: Over tid kan disse subtile teknikkene påvirke den allmenne oppfatningen av en person, selv uten harde bevis.

Usikkerhet og tvil: Leserne blir usikre på personens troverdighet fordi insinuasjonene gir et slør av mistanke rundt dem.

Manglende spesifisitet: Uten konkrete beskyldninger er det vanskelig for den angrepne å tilbakevise påstandene på en konkret måte. Dette kan føre til at personen fremstår som skyldig i noe, selv uten klare bevis.

På grunn av de subtile metodene mediene bruker når de spyr ut slike giftige kommentarer på samlebånd, kan de i tillegg nekte tilsvar eller samtidig imøtegåelse.

Det er dét som er så sleipt med det subtile. Det er så subtilt at man ikke en gang får forsvare seg på trykk.

Mye av kunnskapen innen kommunikasjon er ikke av det gode, og kan kjennes igjen fra den psykopatiske væremåten. De er de mest utspekulerte, som sørger for at den andre får skylden, for de er mer direkte og bruker kraftuttrykk.

Sunn skepsis

Så til «retorikken» som alle snakker om, som er «farlig».

Nå er vi i den situasjon at samfunnskritikere, de som snakker rett fra levra, de som bruker kraftuttrykk, de som sparker oppover og de som utviser sunn skepsis, er de som blir beskyldt for å ha en «farlig retorikk».

Dét er ikke sant. Det er sant at det kan true maktapparatet og dem som er korrupte, men den farlige retorikken er det vi så i kommentaren til Sund-Henriksen på mandag.

Ikke bit på de billige hersketeknikkene og all brønnpissingen.

Ved nærmere gjennomgang er kommentaren fullstendig blottet for substans, og det er et mirakel at voksne folk i Nettavisen setter sånt på trykk.

Det er disse som gir polarisering i samfunnet.

Tidligere publisert av Kjetil Tveit på X og Facebook. Avvist av Nettavisen. Gjengitt med tillatelse.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!