Skjermdump av plakat: Stiklestad Nasjonale Kultursenter / Facebook.

Årets olsokkunstner er billedkunstneren Shwan Dler Qaradaki. Han er fra Kurdistan i Irak og kom til Norge som flyktning i 1999. Det vil si: Norge mente at han ikke hadde grunnlag for asyl og ga ham avslag. Men Qaradaki ga seg ikke, og etter 11 år med avslag og anker fikk han ønsket oppfylt. Nå bruker han kunsten til å hjelpe andre til å få bo i Norge, og han har også fokus på rasering av andres kulturarv.

Stolt av å få en kurder til Stiklestad

«Qaradaki har et kunstnerskap og en stemme det er umulig å ikke bli sterkt berørt av. Gjennom sine verk formidler han fortellinger som er dypt personlige, samtidig som de angår hver enkelt av oss. I et år hvor temaet for Olsokdagene er TRYGG?, er vi derfor enormt stolte over at Qaradaki takket ja til å være årets olsokkunstner. Jeg er helt sikker på at olsokutstillingen 2024 vil bli en stor opplevelse og bidra til samtaler samfunnet virkelig trenger», sier Heidi Anett Øvergård Beistad, direktør for Museene Arven, i innlegg på nettsiden til Stiklestad Nasjonale Kultursenter, dvs. det som nå er konsernet Arven, for flere museer i Nord-Trøndelag.

Selv sier Shwan Dler Qaradaki følgende om rollen som olsokkunstner:

«Jeg ser frem til å stille ut på Stiklestad i sommer, og årets tema for Olsokdagene på Stiklestad, TRYGG?, inspirerer meg allerede i høyeste grad. I kunsten opplever jeg en større grad av mot og finner en følelse av trygghet som gir meg mulighet til å dykke ned i komplekse temaer og utfordre grenser uten frykt.»

«Shwan Dler Qaradaki er en norsk billedkunstner», skrev Stiklestad-ledelsen på Facebook da de lanserte årets olsokkunstner i april. Selv om han kaller Irak for «hjemme» og reiser dit på ferie. Illustrasjonen er av kunsten han laget i raseri mot norske myndigheter, som ikke ville gi ham opphold. Skjermdump.

Stiklestad-sjefen Heidi Anett Øvergård Beistad brukte et bilde av Qaradaki sammen med verket Be Patient 2011 for å skryte av årets olsokkunstner. Det er en såkalt installasjon, bestående av deler av piggtråd festet på en fiberplate. Pluss lyd som går i loop, og som sier: «Du er fortsatt i kø, men vi vil hjelpe deg så snart vi kan». Det skal visstnok være opptak fra Utlendingsdirektoratets automatiske beskjed til dem som står i telefonkø, men som alle vet, den beskjeden hører da andre som står i telefonkø både her og der. Men Shwan Dler Qaradaki skal ha blitt så sint av å få slike beskjeder, og gjentatte avslag på opphold, at han laget dette verket. Som må ha slått godt an, siden det skal være vist mange steder og nå skal være eid av kunstsamlingen til Oslo by, ifølge informasjon på kurderens egen nettside. Der har den angivelig kontroversielle kunstneren Kate Pendry en rosende omtale av Be Patient. Og en forklaring.

Brevet du får fra utlendingsmyndigheten, kan bety liv eller død, ifølge Pendry. Og det konstante, nesten torturaktige refrenget («Du står fortsatt i kø, vær tålmodig»), og i konteksten til Qaradakis verk, kan dette mantraet oppleves som når en innsatt på en dødscelle får beskjed om å være tålmodig mens han eller hun venter på henrettelsen, skriver Pendry på engelsk i sin omtale av verket. Selv er hun britisk, men bosatt i Norge, hvor NRK P2 bestilte og kringkastet Kate Pendrys Oppdrag renhold (Operation Cleanup) i 2015, en svart komedie i seks deler om en renholder som søker hevn over sine sjelløse og rike klienter, ifølge Wikipedia.

Hvilke verk Qaradaki vil bidra med under olsok på Stiklestad, vites ikke. I mars i år deltok han sammen med to norske kunstnere på en utstilling ved Østfold kunstsenter som handlet om rasering av kulturarv. Rasering av kulturarv skjer ofte under påskudd av økonomi, modernisering eller politisk motivasjon, skrev kunstsenteret:

«Nazistene ødela synagoger på 1930-tallet, og moderne eksempler inkluderer Tyrkia og Kina, som river historiske steder for å endre identitet og historie. I utstillingen The City And The Sun søker Lars Sandås, Johannes Høie og Shwan Dler Qaradaki å minne om ødelagt kulturarv og rette oppmerksomheten mot truede steder ved å utforske myter, blant annet sagaen om Gilgamesj.»

Vel, noen frykter også at norsk kulturarv raseres. Blant annet ved at nordmenns identitet og historie endres, eller omgjøres til noe helt annet. Som når en muslimsk kurder får stille ut i navnet til Norges nasjonalhelgen, Olav den hellige, og det på Stiklestad – stedet der kongen falt i 1030, og som symbolsk markerer at kristningen av Norge var fullført. Noe som Stiklestad snart skal feire tusenårsjubileum for, men kristningsjubileet er for lengst omgjort til å handle om noe helt annet – i likhet med Stiklestad, og olsokfeiringene rundt om.

Bare for å minne om det: Olsok er feiringen av Olav den helliges dødsdag 29. juli, og har vært en av de viktigste kristne feiringene, i inn- og utland, i tusen år, fram til nye krefter har overtatt ved de viktigste olsokstedene i Norge. Og som for Stiklestad velger en som foretrekker den irakiske myten om Gilgamesj fremfor vår kristningskonge og vår egen historie og kultur.

To års flukt gjennom Europa

Tilbake til årets olsokkunstner. Shwan Dler Qaradaki hadde vært på flukt gjennom Europa i to år før han søkte asyl i Norge i 1999, ifølge et intervju med Fædrelandsvennen i 2013. De spurte ikke hva han flyktet fra gjennom Europa, eller hvorfor han absolutt måtte passere så mange trygge land for å komme seg helt til Norge, eller om han alt hadde søkt asyl i en rekke land.

«Munch var den aller første nordmann Qaradaki stiftet bekjentskap med. Det skjedde på kunstskolen i Suleimania der han tok fem års utdannelse, før han i 1997 forlot sine foreldre og ni søsken og lot mennskesmuglere føre seg på en strabasiøs ferd gjennom mange europeiske land», skrev Fævennen. Og videre:

— Jeg hadde ingen plan B, jeg ville bli her. Men jeg måtte hele tiden leve med angsten for å bli kastet ut, forteller han.

I løpet av de ufattelig mange årene med søknader, avslag, anker og nye behandlingsrunder, både jobbet og studerte han, og betalte sin skatt. I sju år var han kokk på en kafé på Grünerløkka, og i tillegg til fem år på Kunsthøyskolen har han gått to år på Nordisk Institutt for Scene og Studio.

Avisen spør heller ikke hvem som betalte utdannelsen for ham, siden han ikke hadde lovlig opphold. Eller om han hadde lov til å jobbe, uten lovlig opphold. Heller ikke påpeker de at det er kriminelt å bli værende når et lands myndigheter har bestemt at du ikke får bli. Men de spurte muligens om hvorfor han forlot Irak.

Den konkrete grunnen til at han ble politisk flyktning, vil han nødig inn på.

— Nei, jeg vil helst ikke snakke om det. Men jeg drev blant annet med karikaturtegning, sier han.

Ferierer problemfritt i landet han flyktet fra

Det var neppe en viss profet han laget karikatur av, ettersom Qaradaki synes å ha feriert problemfritt i landet han flyktet fra utallige ganger, ifølge rapporter fra Irak han har lagt ut selv på Facebook. Og hjemme, dét er Irak, ifølge årets olsokkunstner på Stiklestad:

Irak er hjemme, skrev Shwan Dler Qaradaki på Facebook i 2021. Skjermdump.

Olsokkunstneren feiret også hjemlandet Irak ved å legge ut et bilde han har tatt der, som profilbilde i 2023. Han kommuniserer på kurdisk, eller arabisk, med sine egne. Og han protesterer ikke på å bli omtalt som kurder, eller som muslim.

Shwan Dler Qaradaki besøkte også landet han flyktet fra i 2023. Skjermdump.

Årets olsokutstilling åpner 24. juli og varer utover høsten. I forbindelse med åpningen blir det også en samtale der flyktingaktivisten Katrin Glatz Brubakk deltar sammen med Qaradaki, og Øyvind Skogvold, direktør ved Falstadsenteret. Om Glatz Brubakk skriver forhåndsreklamen at hun er «universitetslektor ved NTNU og medlem av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg. Hennes spesialfelt er blant annet barn og traumer, og hun har bred erfaring fra feltarbeid i flere flyktningleirer gjennom Leger uten grenser. Hun er en profilert forkjemper for flyktningers rettigheter og er en av forfatterne bak boken «Moria 2015–2022, på innsiden av Europas største flyktningleir». Eller som andre kanskje vil si: en ihuga aktivist på vegne av Gaza, de ulovlige innvandrerne i Moria i Hellas, for arabere og andre muslimer.

Også undervisningsopplegg

I forbindelse med olsokutstillingen har Shwan Dler Qaradaki og kultursenteret på Stiklestad også utarbeidet et undervisningsopplegg som har fått navnet «Historiefortelling i bilder – Kunstvideoen Salte kyss I». Undervisningsopplegget skal gjennomføres for 5.–7. trinn ved grunnskolene i Verdal som en del av deres grunnskoleplan knyttet til Nasjonaljubileet 2030.

Nasjonaljubileet er det avkristnede navnet på det avkristnede tusenårsjubileet for kristningen av Norge i 2030. Hvis vi skal våge å gjette innholdet i undervisningsopplegget som er utarbeidet for skolebarn, så tipper vi det blir noe om å være snille med migranter fra den islamske verden, og at alle som vil, må få bo i Norge.

Eller som Qaradaki skrev på Facebook i april, da han delte en av de utallige sakene fra NRK om hvor grusomt det er når de uten opphold i Norge må dra:

«!!! Både UNE og UDI bør ha saksbehandlere med erfaring som ligner Zarina sin, eller som har førstehåndskunnskap om livet som papirløs flyktning, asylsøker eller noen som har opplevd krig og flukt. Disse menneskene bør være med på å avgjøre skjebnen deres. Det er altfor mange skandalesaker i Norge som krenker menneskerettighetene.»

Barth Eide er Stiklestad-profil

Utenriksminister Espen Barth Eide er forresten valgt til årets Stiklestadprofil under Olsokdagene på Stiklestad i år. Han vil kanskje heller ikke ære den som æres bør under olsokfeiringen, det vil si Olav den hellige og vår tusenårige kristne historie og arv?

Máret Ánne Sara, Årets olsokkunstner 2023, Stiklestad. Utstillingen til kunstneren fra Kautokeino påsto at nordmenn koloniserer sameland, og hun hadde utrustet det norske flagget med hakekors og omgjort den norske løve til et uhyre som glefser i seg rein. Foto: Bente Haarstad.

Olsokkunstner i 2023 var den samiske kunstneren Máret Ánne Sara. Hun viste blant annet et bilde der korset i det norske flagget var omgjort til hakekors, og andre bilder med sterkt sinne mot det norske.

I 2022 var det Pride Art som ble valgt som olsokkunstner, det vil si «skeive» med trang til å ytre seg kunstnerisk, ikke minst med agg mot alt kristent. Som Jesus på korset formet med fiskeslo, et kors med ei korsfestet kråke, og med bilder av performance-presten Gyris Gunnes hoppende rundt alteret iført terroristhette og nakne bryst. Hennes siste utspill om at kirken bør ansette muslimer er nettopp omtalt i Document.

Og sånn går no dagan – hva blir det neste?

Som fotograf kontaktet undertegnede Stiklestad Nasjonale Kultursenter for et par år siden, for å høre om mulighet for å vise en fotoutstilling med våre fremste og eldste byggverk som tema. Det vil si middelalderkirkene, som må sies å være arven etter Olav den hellige. Et prosjekt som har gått over flere år for å dokumentere de 28–29 gjenværende stavkirkene, som er verdensarv, og flest mulig av de ca. 160 middelalderkirkene i stein, der Nidarosdomen er et eksempel, men også Stiklestad kirke, som skal være bygd over stedet der Olav falt i 1030, og Moster gamle kirke, der kristenretten ble innført for nøyaktig tusen år siden, i 1024.

Henvendelsen gjaldt utstillingsmulighet nærmest i hvilken som helst sammenheng, en eller annen gang frem til, eller i, jubileumsåret 2030. Dette er det visst veldig vanskelig å få svar på, men til siste purring er det ymtet frem om at et eller annet svar muligens kan komme over sommeren. Synes dette må nevnes, i denne sammenhengen, men det er altså ikke søkt om å få bli olsokkunstner, kun utstillingmulighet av et eller annet slag. Noe det ikke forventes positivt svar på, og årsaken til det kan enhver gruble på.

Derimot er Stiklestad spurt om kriteriene for å bli olsokkunstner. Svaret er:

Rollen som Olsokkunstner er en hedersbetegnelse som vedtas av vårt styre, ikke noe man kan henvende seg for å bli. Valget gjøres på følgende grunnlag (sitat fra beskrivelsen av Olsokkunstner-satsningen):

Årets olsokkunstner er en sentral del Olsokdagene på Stiklestad. Kunst har alltid vært en viktig del av olavsarven, og siden 2001 har ulike kunstnere av nasjonalt format blitt invitert til Stiklestad som en del av festivalen.

En viktig motivasjon for konseptet Årets olsokkunstner er ønsket om stadig nye tolkninger av stedet Stiklestad og dets historie. Kunstneren/kunstnerne har derfor blitt oppfordret til å lage ett eller flere verk spesielt for anledningen. Et annet viktig aspekt er ønsket om å sikre et mangfold av stemmer og kulturelle uttrykk under festivalen. Kunst er også en viktig ytringsform, og olsokutstillingen har potensial til å være et viktig bidrag til Talerstolen Stiklestad og ambisjonen om å utvikle dagens Stiklestad som en arena for bred samfunnsdialog. Videre har tanken vært at nasjonale kunstnere bygger opp under Stiklestads nasjonale betydning, samtidig som det skaper stor oppmerksomhet og interesse. Kunst åpner også for medskapning.

Kriterier for valg

  • Høy kunstnerisk kvalitet
  • Har bred appell
  • Bør være villig til å lage et verk spesielt for anledningen, relatert til enten sted eller tema
  • Tendensen over tid skal være å etterstrebe mangfold og representativitet i valget av olsokkunstner

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som ebok.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.