Roskilde Festival er blitt arrangert hvert år siden 1971 utenfor Roskilde på Sjælland. Festivalen er blitt den største i Danmark og Norden, og en av de største musikkfestivalene i Europa.

Sommeren 2024 ble også kunstig intelligens (KI) benyttet under arrangementet. Dette melder DR.

Totalt deltar rundt 130.000 mennesker under musikkfesten. Med så mange mennesker samlet på ett sted er det viktig å spre gjestene på torget, for å gjøre opplevelsen trygg.

Sikkerhetssjef Morten Therkildsen forklarer. «Vi er veldig opptatt av at når folk beveger seg fra et sted til et annet, så skal de kunne bevege seg der det er trygt og behagelig. Vi har noen planer for hvordan vi skal fylle scenene skikkelig. Og det er alltid en utfordring å få det til».

Sammen med studenter fra Danmarks Tekniske Universitet testet festivalen i år ut hvordan de kan bruke kameraer og kunstig intelligens til å styre fordelingen av mennesker bedre.

«Hvor brede veiene skal være, avhenger for eksempel av hvor mange mennesker som går, og hvor fort de går. Kunstig intelligens kan hjelpe oss med å analysere om folk beveger seg i den hastigheten vi forventer», forklarer Therkildsen overfor DR.

Kan KI bidra til å forhindre dødsfall på konserter i framtida?

«Jeg er ikke sikker på at vi noen gang kommer dit, for det er veldig komplekst å samle mange mennesker. Men jeg tror at vi i hvert fall kan få hjelp til å bli dyktigere med kunstig intelligens».

Problemet kan være reelt. 30. juni 2000 opptrådte bandet Pearl Jam på Roskildes hovedscene. Press fra publikum førte til at flere mennesker ble klemt og kvalt eller ikke fikk puste. Til sammen mistet ni personer i publikum livet under konserten. I årene som fulgte ble sikkerheten i festivalverdenen skjerpet.

Roskilde Festival satt opp kameraer på bestemte steder. Det gjelder blant annet Arena-scenen, den nest største blant flere scener på festivalområdet.

Basert på det kameraene filmer, analyserer den kunstige intelligensen når scenen fylles opp, hvordan folk går og hvordan folk fordeler seg. Denne informasjonen kan sikkerhetspersonalet bruke til å forbedre utformingen av festivalområdet neste år.

«Jo mer vi er enige i rapporten vi får fra kunstig intelligens, jo mer vil vi kunne gjøre det enklere for oss selv på sikt. Og da kan vi bruke mindre tid på jobben», sier Morten Therkildsen. «Men jeg tror det vil ta noen år før vi helt erstatter de menneskelige prosessene våre».

I tillegg til å bruke kunstig intelligens bruker festivalen også anonymiserte stordata. De innhenter informasjon om deltakerne som laster ned Roskilde Festival-appen og samtykker til at de kan spores.

«Da kan vi få en følelse av hvor folk befinner seg på nettstedet. Men hvis vi ønsker å analysere det, blir det et veldig stort prosjekt for oss mennesker. Så nå som vi er kommet til et sted der KI faktisk kan hjelpe oss, er det et verktøy som jeg tror det vil være interessant å se nærmere på», påpeker Therkildsen.

Roskilde Festival har også jobbet med et KI-system som kan måle gjestenes humør og oppførsel. For øyeblikket er derimot dette systemet ennå for dyrt og tungvint til å benytte.

I slutten av juli starter også sommer-OL i Paris. På grunn av en «ekstrem» terrorfare skal Frankrikes hovedstad nå huse den største militærleiren siden andre verdenskrig.

15.000 soldater settes inn under OL: «Den største militærleiren i Paris siden 2. verdenskrig»

Franske myndigheter satser dessuten på utstrakt bruk av stadig mer avansert kunstig intelligens. De siste månedene er KI-systemer blitt testet på togstasjoner, konserter og fotballkamper.

Verktøyene blir fullt operative under de olympiske sommerlekene i slutten av juli og begynnelsen av august. Fra da av kan politi, brannvesen, redningstjenester og enkelte sikkerhetsselskaper innen transport bruke overvåkingsteknologien fram til 31. mars 2025.

Sanntidskameraer vil bruke kunstig intelligens for å oppdage mistenkelig aktivitet på gatene i Paris. Rettighetsgrupper frykter derimot at teknologien kan utgjøre en trussel mot sivile friheter.

OL i Paris 2024: Bekymring over fransk plan for overvåkning med kunstig intelligens

Selv om forsøksperioden offisielt slutter våren 2025, frykter kritikere at den franske regjeringens egentlige mål er å gjøre de nye sikkerhetsbestemmelsene permanente.

Noémie Levain, en aktivist for digitale rettigheter, er en av kritikerne. «KI-videoovervåkning er et overvåkningsverktøy som lar staten analysere kroppen vår, oppførselen vår og avgjøre om den er normal eller mistenkelig. Selv uten ansiktsgjenkjenning muliggjør den massekontroll», uttaler hun til BBC. «Vi ser det som like skummelt som det som skjer i Kina. Det er det samme prinsippet om å miste retten til å være anonym, retten til å handle slik vi vil opptre i offentligheten, retten til ikke å bli sett».

Vil overvåkning med kunstig intelligens bli standard på store konserter og andre arrangementer fremover?

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!