Er det rasistisk å vise til sammenhengen mellom innvandring og økt kriminalitet?
Etter Unge Høyres landsmøtevedtak om stans i flyktningmottak i Norge, har den diskusjonen blusset opp igjen.
Det skapte mye bråk at Ola Svenneby, som er leder i Unge Høyre, gikk ut og sa at kristendommen burde prioriteres over andre trossamfunn i Norge.
«Det norske samfunnet er, som alle andre samfunn, særegent. Der kulturen og verdiene har utviklet
seg over flere århundre. I Norge er det umulig å komme unna kristendommens og humanismens
påvirkning på historien og samfunnet», skriver Unge Høyre i sitt program.
Enda mer bråk ble det etter at ungdomspartiet mente at Norge ikke bør bosette flyktninger i områder hvor innvandrerandelen utgjør mer enn 20%, samt slå hardere ned på virksomheter og religiøse organisasjoner som aktivt motarbeider grunnleggende menneskerettigheter, integrering og norske verdier.
Når man legger til at partiet også vil forby religiøse hodeplagg i barneskolen, samt sørge for at all undervisning, inkludert svømmeundervisning og leirskoletilbud, er
kjønnsnøytralt, så skulle man tro at bråket ikke kunne bli verre.
Men så kommer det:
Unge Høyre vil returnere båtflyktninger over Middelhavet til sine opprinnelsesland, og ikke ta imot kvoteflyktninger så lenge Norge har et integreringsetterslep.
Det er jo som å banne i kirka i Norge.
Ikke ta imot kvoteflyktninger.
Umiddelbart kommer beskyldningene om rasisme.
Enda verre blir det når noen stiller spørsmål om statistikker som med all tydelighet viser at sammenhengen mellom økt innvandring og grov kriminalitet henger sammen.
Men de aller fleste «eksperter» og kommentatorer rundt om i det norske forgiftede medielandskapet gjør hva de kan for å så tvil om det som er en åpenbar keiser uten klær.
Thomas Vermes forsøker i sin ekspertkommentar hos ABC Nyheter på en intellektuell måte å latterliggjøre Unge Høyres vedtak ved å vise til alt mulig annet, samt å forsøke seg med at det ikke er antallet flyktninger som kommer som er problemet.
På en måte er det fristende å være enig med Vermes, selv hvor åpenbart det er at antallet selvfølgelig er problemet. Det fordi selve hovedproblemet Norge sliter med, er mennesker som ham selv.
Godhetsposører som gjør hva som helst for å komme seg frem i det woke-samfunnet som har vokst frem i Norge. Faktisk prøver de så hardt at de begynner å tro på sine egne falske fremstillinger.
Dette er selve hovedproblemet i Vesten i dag, fordi de aller fleste mennesker følger det såkalte eksperter sier, og det uten å stille et eneste kritisk spørsmål.
Unge Høyre er både modige og ikke minst klarsynte når de peker på elefanten i rommet, som har vokst seg så stor at det nesten er umulig å være i samme rom som den. Men det forhindrer selvsagt ikke tåkeleggerne, som med kraft og myndighet forteller oss at solen skinner selv når regnet plasker ned.
Det er både trist og symptomatisk at Unge Høyre ser klart, mens moderpartiet, Høyre, sliter i den tetteste tåke.
Det er ikke lenge siden en av Høyres viktigste idealister, Kristin Clemet, gikk ut og sa at hun hadde tatt feil i innvandringspolitikken. Det ser ikke ut som partiet har tatt noe lærdom av dette, og mens Clemet vasker sine hender, så synker Høyre bare enda dypere ned i den woke-gjørma som truer med å sluke alt og alle.
Hurra for Ola Svenneby og Unge Høyre. Ungdommen er tross alt de som skal bringe samfunnet videre, og det lover godt at flere og flere av dem ser de konservative verdiene som redningsplanken til det synkende skipet.
Så langt har vi kommet i dag, at språket sågar gjøres om slik at det skal virke mest mulig negativt å tenke annerledes enn hva den globalistiske eliten gjør.
Jeg vil gjerne demonstrere det med litt humor helt til slutt.
Den lille gutten sitter bekymret på en stol og ser opp på sin far.
– Jeg har vondt i benet, sier han til faren, som ser ned på gutten og bekymret spør:
– Hvilket ben har du vondt i. Det venstre eller det ytre-høyre? …
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.