Robert Pape, en statsviter ved Universitetet i Chicago som har forsket på folks holdninger til politisk motivert vold siden angrepet på Kongressbygningen 6. januar 2021, utførte for noen uker siden en spørreundersøkelse.

Tallene han kom frem til er skremmende, spesielt sett i lys av det nylige attentatforsøket på Donald Trump.

10 prosent av de spurte støtter bruk av vold for å hindre Trump å komme til makten igjen. En tredjedel av disse svarte at de eide våpen.

7 prosent av de spurte støtter bruk av vold for å få Trump tilbake som president. Halvparten av disse svarte at de eier våpen.

Undersøkelsen ble tatt opp i BBC World Services, som kunne høres på NRK Alltid Nyheter søndag ettermiddag 14. juni. Dessverre er ikke sendingen tilgjengelig lenger, men tallene fra undersøkelsen er referert i denne artikkelen i The New York Times.

I intervjuet med Pape hos BBC ble det understreket at det at disse støttet bruk av vold ikke betyr at de selv nødvendigvis vil bruke det. Men, deres holdninger er med på å legitimere voldsbruk hos de som faktisk er villige til å bruke vold mot politiske motstandere.

Slike holdninger kan også innebære at det er mange som ikke vil varsle myndighetene hvis de ser at noen blir radikalisert og kan være troende til voldsbruk.

På spørsmål fra BBC om når denne radikaliseringen, på begge sider av det politiske spekteret, begynte, svarte Pape at det begynte under pandemien, med opptøyene som fulgte etter dødsfallet til George Floyd. Han refererte også til stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

Hva innebærer så dette?

Hvis 10 prosent av alle voksne amerikanere støtter bruk av vold for å hindre Trump å bli president igjen, så er det en naturlig konklusjon at disse utgjør ca. 20 prosent av demokratiske velgere.

Amerikanerne deles ca. 50/50 mellom Demokratene og Republikanerne, og det er neppe sannsynlig at noen blant disse 10 prosent vil stemme republikansk. Likeledes er det naturlig å tenke at de 7 prosent som støtter voldsbruk for å gjeninnsette Trump som president stemmer republikansk.

Det er også naturlig å tenke at disse 7 prosent (ca. 14 prosent av republikanske velgere) er av den oppfatning at Trump vant i 2020.

Politisk motivert vold er blitt vanligere i USA, og med disse tallene som bakgrunn er det tydelig at det også er økt aksept for dette. Noe man lett ser når man leser, og hører, meningsutvekslinger fra amerikansk politikk, og fra amerikanske samfunnsaktører.

Madonna sa (riktignok før pandemien, da Trump var president) at hun ønsket å sprenge Det hvite Hus. Robert DeNiro ønsker å dra til Trump. Maxine Waters oppfordret tilhengere til å trakassere politikere fra høyresiden «hvor man enn måtte møte dem». Høyesterettsdommer Brett Kavanaugh ble forsøkt myrdet i sitt hjem.

Trump ble lørdag forsøkt drept for åpen scene foran sine tilhengere.

I intervjuet hos BBC World Service refererte Pape til en måling fra Nord-Irland på 60-tallet som viste at 13 prosent av katolikkene der støttet bruk av politisk motivert vold. Kort tid etter ble IRA stiftet.

Vi vet hvilken rolle IRA spilte i tiårene som fulgte. Og vi vet at de kunne holde på så lenge som de gjorde, nettopp fordi det var en sosial aksept for det de drev med.

Voldsromantikk?

Sivilisasjonen er skjør. Under overflaten har vi mennesker primitive drifter, og en hang til «oss og dem» tenkning, som kan bli farlig når det dannes aksept for å «ta» de andre. Historien har utallige eksempler på dette.

Og i Bidens USA er det gjennom hele perioden nøret opp under en forakt, og ett hat, spesielt overfor «MAGA-republikanere», med Trump som hatobjekt nummer én.

Når kjente skuespillere, artister og politikere oppfordrer til voldsbruk, samtidig som kanskje 20 prosent av de som stemmer det samme som en er komfortable med at det brukes vold for å stoppe Trump, da har man en farlig miks.