Nidarosdomen under kunstnerisk destruksjon

Forslag til Studio FOS

Nidarosdomen i Trondheim er vårt fineste og mest praktfulle kirkebygg. Den ble påbegynt rundt 1150 og avsluttet ca. 1300. I det tidsrommet sirkulerte det en blanding av arkitektoniske stiler, fra tidlig romansk til høygotisk stil. Da kirken ble ferdigstilt omkring 1320 var den Nordens mest praktfulle katedral og beundret for sin rike ornamentikk og sitt skulpturale mangfold. I vestfrontens nederste billedrekke kan man se en tydelig innflytelse fra franske gotiske katedraler.

Selv om kirken gjennom historien har vært utsatt for branner og andre herjinger, og ikke minst restaureringer, har Nidarosdomen beholdt sitt gotiske særpreg og sin status som en troens helligdom. Fortsatt utstråler katedralen en stilistisk identitet som forlanger respekt og tilpasning ved eventuelle endringer og reparasjoner. En slik omsorg og pietet for historiske monumenter og helligdommer har vært selvsagt, men ikke når det gjelder den moderne kunstens absolutte frihet. Da må all respekt vike, så også for helligdommer av stor historisk verdi.

Forslag til Christine Aspelund

Nå er det en kjent sak at dørene på Nidarosdomens vestfront er i dårlig forfatning. De må restaureres eller skiftes ut. Et faktum som har fått fagfolk til å tenke i nye moderne baner, slik det ble gjort med utsmykningen av Regjeringskvartalet i Oslo. Her ble det utlyst til en åpen konkurranse for kunstnere, som skulle utforme monumenter til minne om ofrene for terroren på Utøya og i Oslo. Kunstnerisk sett var de innkomne forslagene elendige og helt ubrukelige. I stedet for å minne om de døde ofrene ga forslagene utrykk for kunstnerisk havari.

Det samme ser vi nå, når et utvalg kunstnere har laget forslag til nye dører i Nidarosdomens vestfront. Umiddelbart ser vi ingen tematisk eller stilistisk kobling til Nidarosdomen. Kunstnerne har fantasert helt fritt, uavhengig av kirkens arkitektur og historiske egenart. Det virker som om kunstnerne har vært helt tomme i hodet og bare tenkt på dører isolert. At de skal plasseres inn i en gotisk portal med ditto søyler på hver side og spissbuer i høyden, har åpenbart ikke spilt noen rolle i den kunstneriske dørtenkningen.

Forslag til Hilmar Fredriksen, Elisabeth Thorsen og Hølmebakk Øymo AS

Ser man på vestfronten i sin helhet fremtrer den som en kompleks formverden av gotisk linjespill og skulptural frodighet. Alt dette utgjør en visuell og tematisk kontekst for de nye dørene som skal tilpasses Nidarosdomens paradevegg. I så henseende stilles ikke kunstnerne fritt til å formgi dørene på egne tidsbetingede premisser. Her kan man ikke designe kirkedørene ut fra sin tids kunstneriske idealer. Det er en modernistisk tenkemåte som bare favoriserer sin egen tids formuttrykk, uten å skjønne at den samtidig fornekter verdien og gyldigheten av fortidens stilistiske ambisjoner.

Å overlate utformingen av vestfrontens dører til dagens stilinnskrenkede kunstnere er dømt til fiasko. De aner ikke hva estetisk og tematisk tilpasning betyr. Det ser vi ganske tydelig i de forslagene som nå er innlevert av 11 håndplukkede kunstnere. Ingen av dem forholder seg til, eller går i dialog med vestfrontens gotiske formverden. Kunstnerne har tydeligvis fått frikort til å utforme de tre gotiske inngangsportalene helt etter sitt eget hode, uten hensyn til arkitektonisk kontekst og stilistiske koder.

Denne destruktive stilstrategien er så iøynefallende og ødeleggende for Nidarosdomens gotiske egenart at den burde vært stanset i startfasen. Om kirkebygget trenger nye dører kan de faglig ansvarlige hente inn noen dyktige håndverkere som ser og skjønner verdien av stilistisk tilpasning. Nidarosdomen er et historisk praktbygg som krever stilistisk omsorg og håndverksmessig erfaring. På det punkt viser de innleverte utkastene at kunstnerne ikke har noe å bidra med.