Gareth Southgate har faktisk nokså gode resultater som manager for England, og for første gang i historien skal England spille en finale utenfor sitt eget hjemland. Allikevel er han så lite populær at flere mener Southgate må miste jobben selv om han leder England til seier i dag.

Det har vært nitrist å følge England i dette mesterskapet, som også har vært et av de kjedeligste mesterskapene på mange år, kanskje siden VM i 1990.

Så mange har skuffet. Frankrikes superstjerne Mbappé var mer opptatt av å få folk til å ikke stemme «feil» i det franske valget. Han ignorerte fullstendig sin hovedoppgave, som var å score mål for Frankrike. En ren vits.

Han kan jo med sine 800 millioner i årslønn feire nasjonaldagen i dag med en rundtur i sin Ferrari ( en av hans brede bilsamling). Men Mbappé feirer neppe nasjonaldagen.

Frankrike klarte ikke å score ett eneste mål før semifinalen, de andre målene sørget motstanderne for ved hjelp av selvmål.

England har i beste fall levert én, kanskje to brukbare omganger. Det er nesten utrolig at slike svake prestasjoner har ført dem helt til finalen.

Av de store lagene har kun Tyskland og Spania imponert, men da disse lagene møttes i kvartfinalen måtte Tyskland innse at de møtte sine overmenn. Spania fortjener virkelig å vinne EM, men en finale lever sitt eget liv, så for oss som har støttet England siden Keegans dager (på grunn av krigen), så finnes det fortsatt håp. Faktisk kan jeg i dag oppleve min første England-triumf i min levetid, siden jeg ble født i 1968, to år etter VM-triumfen i 1966.

Ellers må den heroiske innsatsen til normalt svakere lag som som Slovakia, Tyrkia og Georgia hylles.

Samtidig gleder det meg å se unge spillere prestere på skyhøyt nivå. Spania har jo supertalentet Lamina Yamal, som fylte 17 år i går. Han har altså vunnet seks EM-kamper som 16-åring! I tillegg har de Nico Williams, en fantastisk spiller. Britene har Mainoo, som virker mer rutinert enn de fleste, og i tillegg Palmer, årets unge spiller i Premier League. Jeg gleder meg over å se den unge entusiasmen.

90 minutter, jeg håper på underholdning og spenning, og takker ikke nei til ekstraomganger. Men helst ikke straffekonkurranse, det er noe patetisk ved at en finale avgjøres på den måten.

Forventningen var lav før kampstart. Hvorfor Southgate nok en gang utelukker Grealish er uforståelig. Men selvsagt lukkes verden ute når det er finale i EM!

Så knuses drømmene ved et idiotisk show som starter med tre unge menn som ligner på muslimer danser og vifter med armene et kvarter før kampstart. Jeg holder på å kaste opp, og skrur av sendingen i noen minutter. Dette nye konseptet med PK-show før finalene, kopiert fra det idiotiske opplegget som preger OL, irriterer meg grenseløst.

Kampstart

England starter med høyt press, noe som er veldig risikabelt mot ballsikre spanjoler. De lykkes til en viss grad de første minuttene. Men de klarer ikke å utnytte at de vinner ballen. Ekstremt lite presisjon i kontringsforsøk, faktisk skammelig dårlig.

Spania tar raskt over kontrollen. Men engelskmennene har dyktige forsvarsspillere, spesielt Stone, som bygger en mur bak, og halvveis i 1. omgang har England stabilisert kampen. Det er nå helt åpent.

Første omgang er en jevn affære med få målsjanser. Dette er til fordel for England, tenker jeg håpefullt. Men mangelen på kontringsevne er skrekkelig.

Andre omgang

Det starter med at Spanias absolutt viktigste spiller Rodri må gå av. Dette er positivt for England, men neppe noe man skal glede seg over.

Så scorer Nico Williams etter ett minutt! Spania leder, og det ser håpløst ut for England. Pasning: Lamine Yamal, som var 16 år på fredag.

Jeg nekter å tro at England klarer å snu dette. Olmo får en god mulighet to minutter senere, men bommer. England virker rystet.

Etter en nitrist periode, så skjer miraklet: Cole Palmer utligner for England etter rundt 72 minutter. Håpet lever! sier kommentatoren på NRK. Og jeg tror nesten ikke hva jeg ser. England har spilt dårlig, men gir ikke opp.

Etter 81 minutter får Lamine Yamal en god sjanse, men Englands keeper Pickford gjør jobben sin strålende (må jo tåle å skryte av en som spiller for Everton).

Men så scorer Spania etter 86 minutter, merkelig situasjon. Uansett: Spania fortjener å vinne dette mesterskapet, de har vært det beste laget.

VAR bryter inn, og det er snakk om millimeter. Men målet er godkjent.

Etter 89 minutter er England nær ved å utligne, men dette er ikke Englands dag, tydeligvis.

Spania vinner EM, og det er vel fortjent.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.