Ved to tilfeller har en livsviktig undersjøisk kabel blitt kuttet utenfor Norge. Den første er en forskningskabel utenfor Vesterålen. Den andre en av to livsviktige kabler fra Svalbard til fastlandet. Den første ble kuttet i april 2021, den andre 7. januar 2022.

I begge tilfeller har en russisk tråler beveget seg gjentatte ganger over samme område.

Mye tyder på at begge kabler ble utsatt for sabotasje.

I november 2021 skrev Dagens Næringsliv  om at en 4,3 kilometer lang undervannskabel tilhørende det norske havobservatoriet LoVe (Lofoten-Vesterålen Ocean Observatory) var borte.

Etter flere måneder med feilsøking ble det klart at en 4,3 kilometer lang del av kabelen mellom to observasjonsnoder var borte. Nesten tre år senere kaster en omfattende artikkel fra Bloomberg  nytt lys over saken.

Ifølge Dagens Næringsliv, som siterer Bloomberg, har norske myndigheter nå slått fast at et russisk fiskefartøy, Saami, mest sannsynlig forårsaket hendelsen.

Med det forhøyede spenningsnivået mellom Nato og Russland tiltrekker slike hendelser seg oppmerksomhet.

Guosong Zhang, akustikkingeniøren ved Havforskningsinstituttet som oppdaget problemet, sporet Saamis bevegelser ved hjelp av AIS-data fra Kystverket.

Saami, en 197 fot lang russisk tråler, hadde krysset kabelens rute minst fire ganger rundt tidspunktet da forbindelsen ble brutt 3. april 2021. Kabelen ble funnet 9,6 kilometer fra sin opprinnelige posisjon. Da politiet undersøkte kabelen, viste det seg at den var kuttet tvers gjennom.

– Hvis kabelen hadde blitt revet av eller kuttet av en tråler, ville bruddet ha vært ujevnt. Men i stedet var den skåret gjennom rent, med en slags motorsag, sier Zhang i Bloomberg-artikkelen.

Bloomberg er åpen om at forskningskabelen også har en militær betydning: Den fanger opp all skipstrafikk, selvsagt også militær. Før dataene frigis til Havforskningsinstituttet blir de renset for signaler Forsvaret ønsker å holde for seg selv. Det kan gjelde alliert trafikk og fiendtlig.

Mye av Zhangs arbeid involverer et sett med fem kraftige mikrofoner som er spent opp langs en 31 mil lang kabel på bunnen av Norskehavet, kalt Lofoten-Vesterålen Ocean Observatory. Det er hovedsakelig et vitenskapelig verktøy, men det brukes også av det norske forsvaret, som fjerner sensitiv informasjon før de slipper resten ut til offentligheten. Myndighetene er vage om hvordan de bruker dataene, men erkjenner at de kan brukes til å identifisere spesifikke skip i området, enten de tilhører Norges eget forsvar, NATO-allierte eller motstandere. Det gjør det også til en uortodoks del av overvåkingsapparatet som overvåker de stadig mer provoserende aktivitetene til Norges nabo i øst, Russland.

Minst like interessant er destruksjonen av kabelen mellom Svalbard og fastlandet. Svalbard er en uhyre viktig lyttestasjon og mottaker av satellittene som går i bane over Nordpolen. Dette er Bloomberg helt åpen om. Det snakkes lite om det i norske medier.

Derfor er det spesielt at Norge har vært villig til å føre en så konfronterende linje overfor Russland både med hensyn til sanksjoner og våpenleveranser til Ukraina.

Svalbard er svært sårbar. 20 land har undertegnet Svalbardtraktataen og kan drive virksomhet der. Hvis Svalbard er en integrert del av USAs satellittsystem bør det tas med i sikkerhetskalkylen.

Det er ikke uvanlig at man lærer mer om norsk overvåking og etterretning fra utenlandske kilder, enn norske.

Forsvarets forskningsinstitutt(FFI), som er Forsvarsdepartementets og Forsvarets hovedrådgiver for forsvarsrelatert vitenskapelig og teknologisk forskning, var involvert i LoVe-prosjektet fra første stund, forteller Pedersen. Han sier at han ikke vet hvordan Forsvaret bruker informasjonen fra LoVe, men han påpeker at alle skip har unike akustiske signaturer som kan brukes til å identifisere og spore dem. Sjøminer kan til og med programmeres til å detonere når fartøyer med spesifikke akustiske signaturer passerer forbi.

I en uttalelse bekrefter FFI at de er involvert i observatoriet, men understreker samtidig at de ikke fokuserer på å oppdage russiske fartøyer, men på å skjule bevegelsene og de akustiske signaturene til sine egne og NATO-alliertes militære fartøyer. FFI renser LoVe-dataene for all slik belastende informasjon før de gjøres tilgjengelige for offentligheten. «Hvis det har vært en øvelse med norske eller allierte skip i nærheten, publiserer vi heller ikke data fra den perioden fartøyene har vært der», skriver instituttet på sine nettsider.

LoVe-kabelen er m.a.o. en integrert del av norsk forsvar og dermed koblet til USAs og Natos nettverk. Dermed blir ordet «forskningskabel» noe misvisende. Den har en dobbel hensikt.

Norsk naivitet er grenseløs. LoVe-kabelen kommer i land i det lille fiskesamfunnet Hovden. Der står servere og desktopcomputere i ei lita rød hytte, like ved veien, uten gjerder og overvåkingskameraer. Nå vet hele verden hvor det er og hvordan det ser ut.

To fiskebrødre har ansvaret for å restarte anlegget hvis noe skjer.

Men feilen denne gang lot seg ikke reparere fra land.

I Bergen satt Guosong Zhang og skulle løse mysteriet med kabelen som gikk død 3. april.

Alle skip er pålagt å ha transpondere som identifserer bevegelsene i sanntid. Såkalte Automatiserte Identifiksasjons Systemer (AIS). Det norske Kystverket følger og lagrer disse signalene. Ved å samle skipene som befant seg nær kabelen det aktuelle tidsrommet fikk han opp et cluster av båter. En pekte seg ut:

Men ett skip, en 197 fot lang, russiskflagget tråler ved navn Saami, hadde oppført seg annerledes. Den hadde kjørt i rundt 10 knop og hadde passert frem og tilbake over LoVe-kabelen minst fire ganger. «Jeg så denne båten, bare denne ene båten, krysse kabelen på dette tidspunktet», sier Zhang. «Jeg festet mistanken min på denne ene båten.» Da han hadde snevret inn parametrene til tidsrommet da kabelen forsvant, forsvant de andre skipenes ruter på dataskjermen, og bare den tette skravuren som Saami hadde tegnet opp, ble igjen. I det nøyaktige øyeblikket kabelen ble brutt, befant skipet seg rett over den.

Sissel Rogne var sjef for Havforskningsinstituttet. Hun var sjokkert over at LoVe-kabelen ble behandlet som en kriminalsak, ikke en sikkerhetspolitisk trussel. Det kan ha noe med norsk unnvikende holdning å gjøre. I 2021 ville man fremdeles ikke stryke russerne mothårs.

Politijurist i Tromsø Ronny Jørgensen fikk saken. Alle utenlandske skip som beveger seg inn i norsk territorialfarvann må oppgi besetningen til myndighetene. Jørgensen kunne derfor avhøre mannskapet på Saami når de la til norsk havn. De benektet å ha fått en kabel i trålen. Jørgensen trodde ikke de fortalte den hele og fulle sannhet.

7. januar 2022 skulle det skje noe annet og mer dramatisk:

Og der møtte etterforskningen hans (Jørgensen), i likhet med Zhangs, veggen. Kort tid etter fikk han imidlertid en annen, lignende sak. Rundt klokken 05.00 fredag 7. januar 2022 sluttet en 900 kilometer lang kommunikasjonskabel som gikk fra det norske fastlandet til Svalbard å fungere. Det var en av to kabler som betjener Svalbard satellittstasjon, verdens største bakkestasjon for innsamling av data fra satellitter som går i bane rundt polene, inkludert meteorologiske og andre bilder som brukes både sivilt og til etterretning for amerikanske og europeiske myndigheter. Teknikerne fra Space Norway, selskapet som drifter kablene, fant senere ut at det på en eller annen måte hadde kommet vann inn i en av kablene, noe som hadde forårsaket en elektrisk kortslutning, og strømmen hadde gått.

Da Svalbardkabelen ble lagt sørget man for å grave dem dypt nok til at dørene til en tråler ikke ville ramme den. Likevel var kabelen alvorlig skadet.

Da en undervannsdrone gikk ned for å undersøke skadene 30. januar 2022, tre uker etter strømbruddet, avslørte kameraene dype grøfter gjennom havbunnen over kablene. Jørgensen sier at hullene kunne ha blitt gravd av ståldørene til et fiskegarn. Å finne de nøyaktige koordinatene til kabelen og grave seg ned til selve kablene, slik noen hadde gjort i dette tilfellet, ville kreve mange passeringer – en vedvarende aktivitet som tydet på hensikt.

NRK fant frem til den russisk tråleren Melkart-5.

Journalister fra NRK fant senere ut at en russiskflagget fisketråler, Melkart-5, hadde krysset kabelen 130 ganger rundt tidspunktet da den ble skadet. I en dokumentarfilm produsert av en gruppe nordiske allmennkringkastere beskrev en ekspert skipets bevegelsesmønster som «fullstendig ulogisk».

Et lignende tilfelle fant sted i Østersjøen med en kabel som går fra Finland til Baltikum.

De siste to årene har vi sett andre mistenkelige kabelbrudd. I oktober 2023 ble to telekommunikasjonskabler i Østersjøen skadet, sammen med en gassrørledning, i det myndighetene i de berørte landene mente var potensiell sabotasje. I det tilfellet var det et Hongkong-flagget skip ved navn Newnew Polar Bear – somvar ledsaget av en russisk isbryter og bare hadde stoppet i russiske havner siden det seilte fra Kina en måned tidligere – som slepte ankeret sitt hundrevis av kilometer langs havbunnen på vei til Sankt Petersburg. Etterforskere i Estland, Finland og Sverige mistenker at den merkelige handlingen ikke var tilfeldig. Finlands nasjonale etterforskningsbyrå har offentliggjort bilder av skadene, og Risto Lohi, sjef for etterforskning av drap og annen alvorlig kriminalitet, sier i en uttalelse til Businessweek at saken etterforskes som «grovt kriminelt ugagn».

Bloomberg konstaterer at den største undervannssabotasjen ble begått i september 2022 med sprengningen av Nordstream 1 og 2. Der er de skyldige ikke identifisert.

https://www.bloomberg.com/features/2024-undersea-cable-sabotage-russia-norway/?srnd=homepage-europe&sref=kxzPK1i9

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp eboken her.