Avisen Dagens Nyheter (DN) fortsetter ufortrødent på den agendasettende veien som nylig førte dem helt til Rinkeby Folkets hus. Der var oppdraget å lage en reportasje om Tjejforum, et prosjekt finansiert av Redd Barna som beskrives som «en møteplass for unge jenter der unges rettigheter står i sentrum». Overskriften er åpenbar: «De jobber for å styrke jenter i sitt eget nabolag». Det høres jo bra ut.

Rinkeby er den bydelen med høyest arbeidsledighet i hele Stockholm. Årsinntekten er under halvparten av den i Stockholm sentrum, og over 70 prosent av befolkningen er utenlandsfødte (det vil si at så godt som alle har såkalt «innvandrerbakgrunn»). Problemene med æresrelatert undertrykkelse, gjengkriminalitet og religiøs ekstremisme er i praksis uoverstigelige. Området har i mange år vært et såkalt «særlig utsatt område», noe som defineres på følgende måte av Politimyndigheten:

Et geografisk avgrenset område som kjennetegnes av en generell motvilje mot å delta i rettsprosessen. Det kan også forekomme systematiske trusler og vold mot vitner, ofre og anmeldere i området. Denne situasjonen gjør det vanskelig eller nærmest umulig for politiet å utføre oppdraget sitt. I mange tilfeller har situasjonen i området blitt normalisert, noe som gjør at verken politiet eller beboerne reflekterer over situasjonen i området.

Et særlig utsatt nabolag omfatter også til en viss grad

parallelle sosiale strukturer
ekstremisme, for eksempel systematiske brudd på religionsfriheten eller sterk
fundamentalistisk innflytelse som begrenser folks rettigheter og friheter
mennesker som reiser for å kjempe i konfliktområder
en høy konsentrasjon av kriminelle

Hvis det finnes andre utsatte områder i nærheten av et særlig utsatt område, er det fare for samrøre mellom kriminelle enkeltpersoner eller nettverk i områdene. Situasjonen anses som akutt.

Rinkeby og Tensta grenser til Rissne, Hallonbergen og Husby. Et steinkast unna ligger Hässelby/Vällingby. Alle regnes som utsatte områder. Hvordan definerer politiet situasjonen? «Situasjonen anses å være akutt».

I denne virkeligheten skal Tjejforum gi kvinner og jenter «mulighet til å ta opp sine problemer, samt kunnskap og makt til å forandre». Dette er utvilsomt et svært viktig oppdrag, særlig sett i lys av Politidirektoratets definisjon ovenfor. I et slikt område er kvinners og jenters rettigheter og friheter helt essensielle å beskytte og styrke.

Somalisk-svenske gjengkriminelle arrestert i Oslo

Somaliske brødre på blodig kidnappings­turné i Sverige

Leseren blir så introdusert for tre unge kvinner som skal gjøre denne jobben – og hvem er disse tre? Najah Habib (18), Farhiya Hawad (19) og Naima Mohamud (18) er alle gode representanter for Rinkeby: De er somaliske og kledd i tradisjonelle islamske, heldekkende klær. Og de elsker både sin religiøse identitet og sitt Rinkeby! Ikke et ord av kritikk. Snarere tvert imot.

Naima Mohamud selv vet ikke om noe bedre sted enn Rinkeby. Her er det god mat, og glade naboer som hilser i trappeoppgangen og på gata. Et sted hvor hun kan være seg selv.

«Jeg føler meg trygg når jeg kommer til Rinkeby. Jeg ser andre muslimske kvinner med hijab».

At unge kvinner som dem selv blir utstøtt, mishandlet eller drept hvis de trosser religiøse krav og for eksempel tar av seg «skautet» – som ikke er et nøytralt skaut, men en hijab, et religiøst plagg som markerer underkastelse under en ideologi som betrakter dem som mindreverdige og som bærere av mannlig ære og seksualitet – omgås med nærmest kirurgisk presisjon.

Nei, Rinkeby er stedet «hvor du er trygg» – forutsatt at du signaliserer at du underkaster deg islams religiøse lover. Den jenta som ikke vil underkaste seg islam, vil ikke møte mye forståelse om hun besøker Tjejforum. Det er ikke religiøs ekstremisme, kriminelle gjenger eller kvinneundertrykkelse som bekymrer Najah, Farhiya og Naima. Nei, det er det ikke.

Det er annerledes i de områdene som ikke er som Rinkeby. Det er der problemene som DN velger å trekke frem, finnes. Naima forklarer:

«Når jeg drar inn til byen, ser jeg ingen som ser ut som meg. Jeg føler meg ikke like velkommen».

Naima, Najah og Farhiya, som har valgt å gå i religiøse klær som skiller dem tydelig fra mengden, kjenner seg ikke igjen når de forlater Rinkeby. Dette gjør at de føler seg mindre velkomne i det kristne landet foreldrene deres har valgt å flytte til, og som de selv velger å bli værende i.

Her møter leseren den virkelig interessante delen av teksten, det som ikke nevnes med et ord: Najah, Farhiya og Naima opplever overhodet ingen problemer med å bo i et område med parallell samfunnsstruktur, religiøs ekstremisme, brudd på religionsfriheten, restriktiv fundamentalisme og kriminelle gjenger, der problemene er så store at politiet vurderer situasjonen som akutt. Men slik er det ikke. Deres problem er i stedet at resten av Stockholm og Sverige ikke ser ut som Rinkeby.

Somalias president hevder at koranskoler er trygge for barn

Problemet for Tjejforums representanter er med andre ord at Stockholms gatebilde ennå ikke er dominert av islam. Når de snakker om at de møter «andre utfordringer og andre forventninger» fordi de er jenter, er det ikke islams kontrollerende krav til hvordan de skal kle seg, oppføre seg og leve som de sikter til. Nei, det handler om hvordan det svenske majoritetssamfunnet behandler dem på måter som oppleves som «mer krevende» – fordi de har valgt å gå i religiøse klær…

«Jeg håper vi er den siste generasjonen som har disse problemene», sier Najah Habib.

Den demografiske statistikken for Sverige tyder på at Najah Habib vil få sitt ønske oppfylt i løpet av få år. Statistikken tyder på at Stockholm og hele Sverige kommer til å bli et eneste stort Rinkeby. Hadde ikke dette vært et interessant tema for Dagens Nyheter å ta opp? Både i samtalene på Tjejforum og i annet redaksjonelt stoff? Men det gjør de ikke. I stedet får leseren et annet budskap: Det er ingen problemer i Rinkeby. Rinkeby er bedre og tryggere enn resten av Stockholm. Faktisk er Rinkeby med sitt samhold, sitt samfunnsengasjement og sin gode mat et forbilde for andre deler av hovedstaden og landet.

Jeg kommer til å tenke på en setning fra Politimyndighetens definisjoner:

«I mange tilfeller har situasjonen i området blitt normalisert, noe som gjør at verken politiet eller beboerne reflekterer over situasjonen i området».

Denne normaliseringen ser ikke bare ut til å ha rammet beboerne i området, men også journalistene i Dagens Nyheter.