Global Alliance for Responsible Media (GARM), organisasjonen som definerer hvor «passende» det er for bedrifter, merkevarer og markedsførere å annonsere i de enkelte medier og portaler, er under angrep for en påstått antikonservativ agenda. 

WEFs flaggskip

GARM er et samarbeidsprosjekt mellom World Economic Forum (WEF) og World Federation of Advertisers «for å forbedre sikkerheten og påliteligheten på nettet og bekjempe hatprat, mobbing, desinformasjon og utnyttelse av barn». 

GARM sørger for at annonsører skal «føle trygghet» for at deres annonser ikke havner på «upassende» nettsteder. 

Ifølge WEF er GARM deres «flaggskip» i arbeidet for å forme fremtidens medier, underholdning og kultur.

– Sensurvennlig reklameallianse

Lederen for justiskomiteen i det amerikanske Representantenes hus, Jim Jordan, innkalte nylig til høring for å undersøke mulige brudd på føderal antitrustlovgivning.

Under høringen karakteriserte flere demokrater granskningen av GARM som «farlig» og «bløffmakeri» – mens organisasjonen av konservative ble beskrevet som en WEF-tilknyttet sensurvennlig reklameallianse hvis standarder omdirigerer reklame fra konservative til venstreorienterte nettsteder hvis de anses å bryte med GARMs definisjon av «merkevaresikkerhet».

Dette ble av demokratene fremstilt som et vrengebilde av virkeligheten konstruert for å fremme en «konspirasjonsteori om at konservativt innhold blir sensurert», hvilket det «ikke finnes bevis» for.

Rammer konservative medier

Ben Shapiro, medstifter av The Daily Wire, ga en førstehåndsberetning fra et konservativt mediums hverdag. Han beskriver hvordan Demokratene, Biden-administrasjonen, Big Tech, gammelmedia og GARM er en del av et «uformelt system» som fratar konservative innholdsleverandører reklameinntekter på nettet.

Den virkelighet Ben Shapiro beskriver, rammer også Document:

– Vi står midt i en tillitskrise i medieverdenen. Det skyldes at så mange av de etablerte mediene har løyet for å bevare venstreorienterte narrativer. For bare å ta det siste eksemplet: De gamle mediene fortalte oss at president Biden var helt frisk. I årevis har alle som har stilt spørsmål ved hans mentale helse, blitt fremstilt som bløffmakere. Og så innlot Biden seg på en fullskala mental kollaps foran hundrevis av millioner mennesker. 

Vi kan se hvorfor amerikanere som ikke er demokrater, ikke stoler på mediene. Spørsmålet er egentlig ikke hvorfor de gamle mediene har tapt tilliten. Det vet vi. 

Spørsmålet er hvorfor de gamle mediene fortsetter å vinne andeler i annonsemarkedet til tross for tillitstapet. 

Svaret er enkelt. Det finnes et uformelt system skapt av demokratiske lovgivere, Det hvite hus, gammelmedia, annonsører og pseudo-objektive merkevare-sikkerhetsorganisasjoner som garanterer at reklamekronene kun går til venstreorienterte medier. 

La meg forklare hvordan dette fungerer. Når det dukker opp en konservativ konkurrent skynder de gamle mediene og deres allierte seg til å fremstille konkurrenten som farlig. Kommentatoren Kara Swisher fra New York Times fortalte for eksempel YouTubes sjef at mine videoer på Daily Wire var et inngangsdop som ville føre til at barn, inkludert hennes egen tenåringssønn, ville se på nynazistisk innhold. 

Folkevalgte demokrater har plukket opp det samme budskapet. I 2017 sa senator Dianne Feinstein til advokater i Facebook, Google og Twitter: 

– Dere skapte disse plattformene og nu blir de misbrukt. Dere må gjøre noe med det, ellers kommer vi til å gjøre det. 

Sosiale medieselskaper reagerer på trusler. De har svart med å adoptere standardene til tredjeparts, venstreorienterte informasjonssikkerhetsgrupper som GARM. 

GARM skal angivelig sette standarder for merkevaresikkerhet; objektive standarder som annonsører og plattformer kan bruke for å avgjøre hva slags innhold som bør anses som trygt å annonsere i. 

I virkeligheten fungerer GARM som et kartell. Medlemmene står for 90 prosent av annonseringen i USA, nesten en billion dollar. Med andre ord, hvis du ikke får annonsepenger fra GARM, er det så godt som umulig å drive en annonsebasert virksomhet. Hvis du ikke følger deres foretrukne politiske narrativer, de som Kara Swisher og Dianne Feinstein ville følge, vil du ikke bli ansett som merkevaresikker. Virksomheten din vil bli strupet. Daily Wire har opplevd dette på egen kropp. I 2017, efterat senator Feinstein kom med trusler om å legge myndighetespress på sosiale medieplattformer, så Daily Wire YouTube-kanalen en 1000 prosents økning i innholdshåndhevelser over en toårsperiode. Siden 2021, efterat demokratenes representanter ytterligere øket presset på sosiale medieselskaper, har min personlige Facebook-side opplevd et fall i antall visninger på over 80 prosent.

Eller ta Joe Rogan. Da Joe sa at han hadde tatt Ivermectin efter å ha fått covid 19, presset Jen Psaki i Det hvite hus Spotify til å ta affære: 

– Vi vil at alle plattformer skal gjøre mer for å påpeke desinformasjon samtidig som de løfter frem korrekt informasjon. 

Spotify samarbeider selvfølgelig med GARM og fulgte oppfordringen. 

Så hva er merkevaresikkerhetsstandardene som GARM bruker? Standardene begynner med uomtvistelige ting som å forhindre distribusjon av seksuelt overgrepsmateriale mot barn eller å stoppe terrorisme. Men GARM trekker ikke grensen for hva som er kriminelt, krenkende eller farlig. Deres standarder inkluderer også restriksjoner på hatefulle ytringer, trakassering, feilinformasjon, eller, min personlige favoritt, ufølsom, uansvarlig og skadelig behandling av debatterte, sensitive samfunnsspørsmål

Disse kriteriene er svært subjektive i teorien og partiske i praksis. Ifjor ble for eksempel Daily Wire-verten Matt Walsh fullstendig demonisert på YouTube. Hvorfor? Fordi de siterer feil kjønn, noe som for GARM er å si at menn ikke er kvinner. Helt åpenbare fakta kommer nå i konflikt med GARMs sensurstandarder. 

Selskaper GARM retter seg mot, som Daily Wire, Breitbart, Fox News og mange andre, når ut til hundrevis av millioner av mennesker med meninger og overbevisninger som forlengst er etablert innenfor hovedstrømmen av amerikansk konservativ tenkning. GARM og dets medlemmer har ingen respekt for disse menneskenes overbevisninger. De vil at de skal marginaliseres eller knuses. Det er på tide at Kongressen står opp for første grunnlovstillegg. 

Kongressen kan gjøre det på to måter. For det første må Kongressen undersøke uformelle og formelle avtaler mellom sensurkarteller og den utøvende makt. For det andre kan Kongressen selv slutte å bryte med ytringsfrihetsprinsippene. For to uker siden skrev dommer Alito en dissens i Murthy versus Missouri, der han fordømte det han kalte «sofistikerte og tvangsmessige statlige kampanjer mot ytringsfriheten». 

Medlemmer av denne komiteen har engasjert seg i nettopp slike tvangsmessige statlige kampanjer. Når kongressmedlem Schiff snakker om å gå efter selskaper på sosiale medier for å «trekke dem inn i æraen av bedriftsansvar fordi de er for tolerant overfor feilinformasjon», så vet han hva han gjør. Han deltar i en sofistikert tvangskampanje mot ytringsfriheten. Når kongressmedlem Jayapal gir sosiale medier skylden for at USA står overfor en demokratisk krise og oppfordrer til å slå ned på det de anser som hatgrupper, vet også hun hva hun gjør. Hun deltar i en sofistikert tvangskampanje mot ytringsfriheten. Når kongressmedlem Hank Johnson sier, sitat: «Vi trenger en grunnlovsendring som gjør det mulig for den lovgivende forsamling å kontrollere virksomheters såkalte ytringsfrihet», vet også han hva han gjør. 

Vi vet alle hva disse statlige aktørene – hva enkelte i dette rommet – gjør. De bruker en stille trussel om statlige tvangstiltak for å tvinge private selskaper til å strupe synspunkter de ikke liker. Det første grunnlovstillegget ble ikke utformet for å gi folkevalgte mulighet til dette. Det var rettet mot Kongressen, mot dere. Dere fraskriver dere deres grunnleggende plikt når dere presser private selskaper til å sensurere ytringer. Noen i dette rommet har gjort nettopp det i årevis. Vi i de ikke-legale mediene har merket virkningene. I grunnlovens og demokratiets navn bør det opphøre.

Store selskaper kveler konservative medier

 

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.