Den koreanske Batterigiganten SK On sliter med store tap på grunn av redusert vekst i batteribilmarkedet. Driften har gått med underskudd hele ti kvartaler på rad, I tillegg har selskapets nettogjeld femdoblet seg til nesten 110 milliarder kroner. Nå begynner krisen begynner å bli akutt og ledelsen varsler en nødtiltak i form av oppsigelser, frysing av lederlønninger og innhenting av ny kapital.

I følge Financial Times har selskapet avtaler med blant annet Hyundai, Kia, Ford og Polestar, og samtlige av disse sliter med salget av batteribiler som ikke går som ønsket av politikerne, trass store incentiver og subsidier. De siste årene har industrielle land voldsomt giret opp sin satsing på batterifabrikker som skulle være en sikker vei til industriell suksess, men i motsetning til hva man får inntrykk av i Norge, så er den politisk planlagte overgangen til batteribiler en dundrende fiasko globalt.

Dette innebærer at batterisektoren lider av stor overproduksjon som skjerper konkurransen og senker lønnsomheten i en industri som er dominert av de kinesiske gigantene CATL og BYD. Disse to har til sammen har en markedsandel på 53,2 prosent, og i tillegg har de det kinesiske regimet bak seg og lokal tilgang til billige råvarer.

Den koreanske batterigiganten SK On har gjort store investeringer basert på ordrebøker med faste volumer og priser, sier Tim Bush, batterianalytiker ved UBS i Seoul. Når bilprodusentene ikke lenger kjøper inn de planlagte volumene, slår problemene ut i full blomst, og det er ikke bare den koreanske fabrikken som er i trøbbel: Så langt er ni nye europeiske batterifabrikker stoppet eller satt på vent, og resten av de planlagte er sterkt forsinket og lider av ekstreme underskudd til tross for kolossale subsidier.

EU-politikere har vedtatt en industrisuksess

Europeiske politikere har vedtatt gjennom ensidig klimapolitikk at batterier skal bli en suksessfull vekstnæring i Europa, og siden det «grønne skiftet» alltid haster så må denne industriutviklingen skje i ekspressfart med store subsidier som garanti. Alle som har den minste innsikt i næringsdrift og bedriftsøkonomi vet at dette ikke er metoden for å lage sunne bedrifter og stabil næringsvekst. Det er i prinsippet politisk planøkonomi, og det betyr ekstrem risiko for fiasko.

Analytikeren Andy Leyland, administrerende direktør i analysefirmaet SC Insight, vurderer nå Europas muligheter for å lykkes med å etablere en batteriindustri som kan utfordre Kina som svært liten – og det er ikke vanskelig å være enig i ettersom den politiske satsingen mangler fundament: Europa har ikke råvarene, billig arbeidskraft, knowhow, historikk og startet fra null mens asiatiske aktører har flere tiår med erfaring og milliarder investert i forsking og utvikling.

Gigantisk batterisatsing uten rasjonelt grunnlag

Helt siden midten av 80-tallet har europeiske politikere systematisk avindustrialisert Europa, basert på økonomiske teorier om globalisme og komparative fortrinn. Globalistene har overført vestlig industri til Kina og andre lavkostland nettopp fordi disse landene har de komparative fortrinnene i form av råvarer, arbeidskraft, energitilgang og billigere rammevilkår. Vi skulle holde på med «noe annet»

Hvorfor disse forutsetningene plutselig har opphørt, og Europa nå ved et trylleslag skal kunne utkonkurrere Asia og hente industrien tilbake, er uforklarlig. Uansett hvor mye man graver, finner man ikke noe rasjonelt grunnlag for «grønn industri» i offentlige papirer. Alt er basert på bestilligsrapporter som er fulle av optimisme og selvbekrefelse, men basert på forutsetningsfeil og renset for risikovurdering, SWAT-analyser og økonomiske overslag. Hvorfor ikke andre medier graver i dette er uforståelig, men jeg har vært skeptisk hele tiden:

Når politikere kommer med grandiose og sensasjonelle påstander basert på store visjoner og hårete mål, så bør de ha stort, solid og sensasjonelt godt grunnlag bak seg. Det har de ikke. Den subsidierte industri- og batterisatsingen  i Europa og Norge er ubegrunnet innfallspolitikk uten fnugg av fundament. EU har bare ønsket at det skal være sant, og tror at å kaste offentlige penger inn i luftslottet skal virkeliggjøre det. Alt man har oppnådd er å destabilisere næringslivets sunne konkurranse og investering-system, og skape svindel, korrupsjon, ponzie-svindel og historiens største og farligste økonomiske boble.

I følge Carup.se sier en ledende investor i bilindustrien til Financial Times at ethvert selskap som ikke er kinesisk eller støttet av store konglomerater vil dø ut, uansett hvor mye offentlige penger man pøser inn i grønne fantasifostre. Dette betyr også slutten for en hovedfaktor i Støres «grønt industriløft» – som vil kollapse, spørsmålet er bare hvor lenge man kan kamuflere problemene med dine skattepenger.