Det har skapt kraftige reaksjoner at den iranske kunstneren Mohed Omrani brukte norske gravstøtter uten å fjerne navnene – til et kunstprosjekt om døde flyktninger.
– Jeg kan godt la meg provosere av ulike kunstuttrykk, men dette er etter min mening etisk forkastelig, og ikke et uttrykk for kunst. Denne installasjonen er vond for mange, skriver Augusta Gram Skjemstad i et debattinnlegg hos Trønderdebatt.
Den 20. juni var startskuddet for det som ifølge Steinkjer kunstforening var «årets største satsning». Endelig var Skulptursommer 2024 i gang. Det skulle settes frem en rekke kunstinstallasjoner i og rundt kulturhuset i kommunen.
Men det ble ikke helt som de så for seg.
Må fjerne navnene
Nå har prosjektleder Robert Øfsti vært nødt til å finne frem meiselen for å hogge vekk navn, etter at gamle gravstøtter er blitt brukt «for å symbolisere døde flyktninger i Middelhavet», helt uten å fjerne navnene, på tross av at dette er tydelig opplyst i loven.
Det melder Trønder-Avisa, som omtalte saken først.
Kunstneren bak prosjektet er Mohed Omrani, som selv er fra Iran. Kunstprosjektet heter «Båten», og handler om båtflyktningene som omkommer på ferden med menneskesmuglere over Middelhavet. Det fremgår av Steinkjer Kunstforenings omtale av prosjektet.
Mohed Omrani deltar med skulpturen «Båten». Den står utenfor kulturhuset, mot elva, men kan også betraktes når du står inne i kulturhuset. «Båten» handler om migrasjon, om båtflyktninger som er rammet av sult, klimakriser, krig og katastrofe. Bruken av kassert gravstein forsterker symbolikken og kan minne oss om de båtflyktningene som har omkommet på vei over Middelhavet. Noen har fått en gravstein – mange fikk ikke engang dét, skriver Steinkjer Kunstforening.
Kunstneren: – Ingen kommentar!
Journalisten har selv oppsøkt stedet for installasjonen, og observerer at navnene i stor grad er fjernet. Dette ble gjort av prosjektleder Robert Øfsti 20 dager etter at Omrani stilte ut installasjonen den 20. juni. Senest onsdag 9. juli var det fortsatt en rekke synlige navn på gravstøttene.
Det har ikke vært mulig å opprette kontakt med prosjektleder Robert Øfsti, som også er leder av Steinkjer Kunstforening, på tross av gjentatte forsøk.
Document har vært i kontakt med kunstner Mohed Omrani for å få svar på om han mottok offentlig støtte til prosjektet, og om han ikke på noe tidspunkt så problemer med lovverket rundt bruken av gravstøtter med norske navn på avdøde mennesker.
– Ingen kommentar! skriver han på SMS til Document.
Det er det kirkelige fellesrådet som har donert gravstøttene til Omrani. Gravstøttene er fra graver som ikke lenger er i bruk. Men som det fremgår av loven, er det strenge krav til hvordan disse skal behandles etter bruk.
I forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassforskriften) står det tydelig at bruk av gravstøtter skal være sømmelig.
Gravplassmyndigheten, i dette tilfellet Kirkelig fellesråd, har ved både fjerning og gjenbruk av eksisterende grav eller navneplass plikt til å fjerne navnet.
Document tok kontakt med driftsleder for gravplassforvaltning, Per Ivar Nicolaisen.
– Ble det kommunisert fra Kirkelig fellesråd til Omrani at navnene måtte fjernes fra gravstøttene, slik loven sier?
– Ja. Omrani fikk muntlig beskjed to ganger forrige år fra en av våre ansatte på gravplass – og en SMS på den formiddagen det var utstillingsåpning. Han fikk beskjed om at navn/tekst måtte fjernes, skriver Nicolaisen i en SMS til Document.
Lovteksten er tydelig
Her fra § 21. Tekst, navneflytting m.m.
«Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne på en eksisterende grav eller eksisterende navneplate i navnet minnelund eller urnevegg et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnet må da fjernes fra den opprinnelige plasseringen.
Dersom gravplassmyndigheten fjerner gravminne, skal navn og data tas bort.»
I debattinnlegget fra Gram Skjermstad lurer hun på hva ulike aktører som har godkjent dette prosjektet har tenkt overfor de avdøde og etterkommere.
– Flere hadde navn, med både fødselsdato og dødsdato på. Kunst kan både glede og forarge, og være meg likegyldig, men denne benyttelsen av gravsteinene opplevde jeg som støtende og respektløst, og ikke verdig for noen. Hvordan har de som har solgt / gitt bort gravsteinene med navn tenkt? skriver hun i innlegget.