Hvorfor er det tilsynelatende ingen som ønsker å vite om mRNA-baserte koronavaksiner kan ha medvirket til en hittil uforklart internasjonal overdødelighet, som har pågått i flere år? Dette betimelige spørsmålet stiller skribent Torleif Dønnestad i et innlegg hos kulturavisen Subjekt.
Mer enn 50 prosent flere nordmenn enn ventet under 40 år døde av sykdommer i 2023. Dette er oppsiktsvekkende tall, som norske myndigheter og massemedier er påfallende lite villige til å gi noen konkret forklaring på. Én gyldig hypotese om hvorfor dette kan ha skjedd avfeies likevel uten rasjonell begrunnelse, påpeker Dønnestad:
Hvor mange unge har ikke fått liv og utsikter snudd opp ned på grunn av meningsløs vaksinasjon mot et virus som de under 30 overvant med 99,998 prosents margin? For kort tid siden fortalte også skiskyttertalentet Sivert Bakken sin historie i TV 2 – denne føyer seg inn i en lang rekke tilsvarende vitnesbyrd, duvende på toppen av et isfjell av potensielt gedigne proporsjoner. Bare mRNA-vaksinenes velkjente effekt på hjertemuskelen alene, sett opp mot den vedvarende overdødeligheten etter pandemien, burde få alle alarmklokker til å ringe konstant og uutholdelig inntil nitid gransking er fullført. Men det eneste vi hører, er medienes utvalgte eksperters løse fabuleringer om at mRNA-teknologien selvfølgelig ikke har noen skyld her. Pressens manglende «hvorfor», samt ukebladaktige artikler, viser at berøringsangsten fremdeles ligger som et lokk over den kritiske journalistikken.
Hvorfor stilles det fremdeles så få kritiske spørsmål om dette til representanter for den tidligere Solberg-regjeringen eller den nåværende Støre-regjeringen? Hvorfor presses ikke nasjonale helsemyndigheter som Folkehelseinstituttet (FHI) eller internasjonale som Verdens helseorganisasjon (WHO) til å gi troverdige forklaringer på den veldig store og langvarige overdødeligheten, som er blitt dokumentert i dusinvis av land samtidig?
Forskere: Koronavaksiner kan ha medvirket til overdødelighet
Kanskje skyldes dette at så mange medier, myndigheter og helsearbeidere selv har medvirket til massevaksineringen, tror Torleif Dønnestad. «Nettopp fordi så mange føler på ansvar, vil viljen til å undersøke sammenhenger mellom mRNA-injeksjonene og overdødelighet, samt andre alvorlige utfall», være veldig lav. Men dette dreier seg om liv og helse for tusenvis av mennesker:
Mer enn 50 prosent flere nordmenn enn ventet under 40 år døde av sykdommer i 2023. Mer enn 50 prosent! Og den eneste eksperten i NRKs ferske oppslag som nevner vaksinene, gjør dette kun fordi han er «opptatt av at folk ikke skal tro at vaksinen har noe å gjøre med den økte dødeligheten». Det er så man gjenkalles Bent Høies famøse opptreden i Debatten høsten 2020, da programleder Solvang ble diktert «Fredrik, du kan ikke skape usikkerhet om dette. Dette er alvorlige spørsmål». Som resonnement for at vaksinene ikke kan ha noe med overdødeligheten å gjøre, ytrer eksperten til NRK «at alle smitteverntiltakene forsvant samtidig som vaksinen ble tilgjengelig, slik at langt flere ble smittet». Men hvordan kan smittesituasjonen i 2021 avskrive vaksinene som årsak til overdødelighet i 2023, som jo er det artikkelen handler om? Og hvorfor stiller ikke NRKs journalist dette spørsmålet? Heller ikke Aftenposten var på da de kjørte en sak om temaet i januar.
Dønnestad konkluderer med at de menneskene som har blitt utsatt for risikable stikk, fortjener å få vite hvilken risiko disse injeksjonene med eksperimentell genteknologi faktisk innebærer for dem:
I flere tiår masseforbrukte en hel verden DDT, asbest og tobakk i den tro at dette var trygge produkter. Skader fra DDT ble til og med overført genetisk fra mor til barn i generasjoner. Det er god grunn til å være forsiktig med ny teknologi. Mange vil utvilsomt være mer edruelige med tilliten neste gang – men med ærlighet, bot og bedring kan samfunnets dugnadskapital gjenreises. Dette forutsetter også at medier og myndigheter bevarer fatningen når WHO-direktør Tedros Ghebreyesus på ny deler sine bekymringer, enten de handler om apekopper eller reelle folkehelsekriser av internasjonal betydning. Den som overlever, får vel se.
