– Hvis vi ikke lykkes med våre globale ambisjoner om utslippskutt, vil klimaendringene utvikle seg til å bli vårt største sikkerhetspolitiske problem, sier Eide til NTB.

Selv deltok han på sidearrangementet Climate Changed World på Nato-toppmøtet i Washington tirsdag.

Der ble et nytt kunnskapssenter for klima og sikkerhet lansert – Nato Climate Change Centre of Excellence (CCASCOE). Senteret skal ligge i Canada og skal gi Nato bedre kunnskap om sammenhengene mellom klima og sikkerhet.

Norge støtter senteret med én medarbeider.

Eide berømmer Nato-sjef Jens Stoltenberg for å løfte fokuset på sammenhengen mellom klima og sikkerhet.

– Stoltenberg har spilt en veldig viktig rolle. Dette er nå en sammenheng som er svært anerkjent i mange militære kretser, sier Eide.

Også slutterklæringen fra toppmøtet vil trolig inneholde et avsnitt om klima og sikkerhet, opplyser han.

– Norge legger stor vekt på at alliansen har som mål å bli ledende når det gjelder å forstå og motarbeide klimaendringenes konsekvenser for alliert sikkerhet, sier Eide.

Eide peker på tre områder der klimaendringer direkte kan true sikkerheten:

* Store områder vil bli ubeboelige, og matproduksjon og kritiske forsyningslinjer vil bryte sammen. Det vil sende millioner av mennesker på flukt.

* Allerede i dag har klimaendringene store konsekvenser for forsvar og militære operasjoner. Havstigning og hyppigere ekstremvær utfordrer en rekke allierte marinebaser, og et varmere klima gjør at evnen til å transportere tyngre utstyr over land blir svekket.

* Klimaendringene vil smitte over på avanserte forsyningskjeder.

– Den moderne, globale økonomien er blitt så kompleks at hvis det er krise ett sted, så dukker den opp et annet sted, påpeker utenriksministeren.

Samtidig har Nato kastet seg over mulighetene som ny klimateknologi tilbyr, ifølge Eide.

For eksempel å bytte ut dieselen i militære kjøretøyer med hydrogen som er produsert med vindkraft ute i felt.

Nato har forpliktet seg til 45 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra egen virksomhet innen 2030, og netto-null utslipp innen 2050.

– Men man må ha en strategi for å ta i bruk teknologien. Forsvarsmateriell i Norge har allerede prosjekter på hvordan man tenker på fremtidig energibruk, sier Eide.

Selv følger Nato opp klimaambisjonen gjennom en handlingsplan kalt «Nato Climate change and security action plan».

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!