Norske forskere har forsøkt finne ut hvordan vi reagerer på ordet klimaangst og hvordan vi forstår begrepet.

– Jeg er redd for at begrepet klimaangst kanskje kan være med på å fyre opp under en polarisering rundt klima. Og skape misforståelser om hva de unge egentlig mener, føler og ber om. Det avsporer kanskje diskusjonen, sier Thea Gregersen, som jobber ved NORCE og er en av forskerne bak en studie om dette begrepet, til forskning.no.

Gregersen forteller at det er ingen enighet i forskningslitteraturen om hva klimaangst egentlig er.

Det gjør det vanskelig å bruke ordet, mener hun.

– Både i media og i forskningen har ordet klimaangst blitt brukt for å beskrive alt fra bekymring, for eksempel i saker om antall unge som svarer at de er svært bekymret for klimaendringene i spørreundersøkelser, til alvorlige symptomer forbundet med angstdiagnoser, sier forskeren.

Usikkerheten rundt dette ordet bekymrer Gregersen.

– Hvis det ikke er enighet i forskningen om hva ordet betyr, og om ikke media helt selv vet det når de bruker det, hvordan er det meningen at den generelle befolkningen skal forholde seg til klimaangst? spør hun.

Forskerne fant ut at folk reagerte mer negativt på ordet «klimaangst» enn på ordet «bekymret» når personer snakket om «klimakrisen».

– I vår studie er de aller fleste ganske positive til at unge faktisk burde ha en påvirkning på klimapolitikk, uansett om de har klimaangst, er bekymret for klimaendringene eller er opptatt av klimasaken, sier Gregersen.

Så vet vi det.

NORCE har rundt 750 ansatte. Camilla Stoltenberg ble ansatt som konsernsjef for instituttet i 2023. Hovedkontoret ligger i Bergen, men administrerende direktør har kontor i Oslo.

Kjøp bøker fra Document!