I dag velger britene sitt parlament. Hele 650 kandidater skal velges. Alle målinger og tegn tyder på at Keir Starmer og hans parti Labour vinner så mange seter at de får en såkalt supermajoritet hvor de får total kontroll over Underhuset. Og bookmakerne tar sjelden feil. Interessant nok er det dårligere odds for de konservative å få majoritet enn det er for Reform, men Labour er i klar ledelse.

Det handler om et nær utslettende valg for De konservative. Reform er på kort tid blitt en stor utfordrer og et alternativ til De konservative, som skvises fra alle kanter. Velfortjent, vil mange si.

Endringene i det politiske kartet forventes å bli dramatiske:

Forverringen for De konservative har vært stor siden januar i år, som viste denne målingen:

Dette var situasjonen ved målingen som BBC fremla i går: Et fallende Labour, et fallende Conservative og et økende Reform. I mellomtiden plukker Liberal Democrats opp desillusjonerte konservative velgere i sør.

Statsminister Rishi Sunaks frenetiske bønner om å stemme konservativt for å hindre at Starmer kommer til makten, blir neppe hørt. For britene er lei. De er lei av Brexit-løftene som aldri ble innfridd, lei av dårligere helsevesen, dårligere offentlige tjenester, økte levekostnader, ukontrollert innvandring og politikere som tar dem for gitt. Pilene peker nedover overalt.

Britene ser ut til å gå i motsatt retning av resten av Europa, men det er ikke tilfelle. Det er bare den politiske slitasjen av Toryenes år ved makten som gjør at de ikke orker mer.

Sunaks tid som statsminister var over da han dro hjem for tidlig fra markeringen av D-dagen. Det hjalp ikke at han forsøkte å plastre såret ved å si at han og hans kone donerte så mye til krigsveteraner. For det handler ikke om penger, men om sjel. Og Sunaks sjel er ikke britisk. Alle ekte briter forsto det, bortsett fra Sunak, selvfølgelig. Han følte nok at han tok ansvar ved å bli sittende til valget, og sannsynligvis spilte det ingen rolle; løpet var kjørt uansett.

Det er ingen begeistring for Keir Starmer heller. Han har ingen sjarm. Vi har sett at han har en pen kone, og så har han to tenåringsbarn, en datter på 16 og en sønn på 13 år. Kona er jødisk, men hun har aldri vært i medienes søkelys. Starmer er en privat mann som holder familien unna mediene.

Valget i dag er et protestvalg mot den sittende regjeringen, som ikke ser ut til å få til noe som helst. I så måte er britene på linje med resten av Europa; de leter etter et alternativ og vil kvitte seg med det bestående, men valgmulighetene er dårlige for dem som ikke tør å gi sin stemme til Reform:

De som kan stemme ved parlamentsvalget i Storbritannia, er:

• Britiske statsborgere.
• Statsborgere i Danmark, Luxembourg, Polen, Portugal og Spania som er bosatt i Storbritannia (disse landene har en gjensidig avtale med Storbritannia).
• Statsborgere i et annet EU-land som på eller før 31. desember 2020 var lovlig bosatt i Storbritannia, hadde tillatelse til å reise inn eller oppholde seg i Storbritannia, Kanaløyene eller Isle of Man, eller som ikke trengte tillatelse, og dette har fortsatt uten pause.
• Innbyggere fra Irland, Malta eller Kypros vil beholde sine stemmerettigheter i alle valg i Storbritannia mens de bor i Storbritannia.

Dessverre for Storbritannia er valgsystemet slikt at det er svært vanskelig å starte et nytt parti som vil gi noen plasser i Parlamentet. Det er kun én vinner i hver valgkrets, og ingen utjevningsmandater. Frankrike har en 2. omgang hvor kandidatene må få minst 50 % av stemmene. Men slik er det ikke i Storbritannia. Her kan et parti få mange millioner stemmer uten å få et eneste mandat.

Som følge av valgsystemet har det vært vanlig å stemme taktisk, man holder seg til de tre partiene Labour, Tory eller Liberal Democrats. Kan hende den tiden er forbi nå, med Nigel Farage og hans parti Reform. Det er en stemning som varsler om et stort skille i politikken. Folk vet at Labour vinner uansett, så da kan man like gjerne «kaste bort» sin stemme på Reform for å vise hva man egentlig mener. Hvorfor støtte de konservative, som allikevel ikke kan greie å vinne? Ved siste valg i 2019 valgte Brexit-kandidatene å trekke seg for ikke å gi Labour vinnersjanser. Men nå anses De konservative for å være så svake at det ikke lenger er noe parti å redde.

Keir Starmer ikke begeistret for at EU-borgere bosatt i Storbritannia ikke lenger kan stemme ved parlamentsvalg (med unntak av nevnte land).

I fjor sa han i et intervju med LBC:

«Tanken bak det er at hvis noen har vært her la oss si i 10, 20, 30 år, bidratt til denne økonomien, bidratt til samfunnet, burde de kunne stemme. La meg si det slik: Jeg har banket på mange dører de siste årene, og noen ganger går du på dører i et stortingsvalg og blir møtt med noen som sier «se, jeg er EU-borger». Jeg har bodd her i 30 år, jeg er gift med en brite. Barna mine er oppvokst her, de jobber nå i Storbritannia, vi jobber alle i mange samfunnsprosjekter, men jeg kan ikke stemme. Det føles feil, og noe bør gjøres med det».

Selv er jeg i den gruppen som ikke kan stemme ved parlamentsvalg. Tross nesten 30 års botid, permanent oppholdstillatelse, britiskfødt datter osv. Og selv om Norge ikke er med i EU, så er det ikke akkurat langt unna. Men jeg synes ikke det er feil. For min sjel er ikke britisk, den er norsk. Og jeg har ikke noe ønske om at statsborgere fra andre land skal kunne stemme ved norske stortingsvalg heller, bare fordi de bor i Norge. Det må være slik. Dette er britenes valg. Hvis vi andre ikke liker å bo her, så kan vi flytte tilbake dit vi kom fra.

Den egentlige årsaken til at Starmer er uenig med meg i dette, er at de fleste som flytter hit, stemmer sosialistisk med sin globalistiske holdning.

Men han vinner altså dette valget, med mindre det skjer et politisk jordskjelv som løfter Nigel Farage til værs.

Britene er generelt så uinteresserte i dette valget at Sky News viser et knippe hunder som er bundet opp utenfor de forskjellige valglokalene. Dette sier vel sitt om hvor resignerte de er:

Det har vært mange millioner velgere som ikke hadde gjort seg opp noen mening. Spørsmålet er hvor mange av disse som går til Reform. Reform har tiltrukket seg velgere fra alle partier. Hvor mange stemmer Tory og holder seg for nesen? De fleste tror at alt blir verre med Labour, men de vil nok vinne valget.

Keir Starmers siste utspill er at han «avslutter jobben» kl. 18.00. Dette fikk en blandet mottakelse og førte til en del munterhet, slik som at det er greit for Putin å vite når han trykker på knappen kl. 18.01.

Den siste uken har vi sett en hektisk innspurt for valgkampanjene. Det har vært vanskelig å unngå Nigel Farage og Reform hvis du leser Daily Mail, for å si det slik:

Det er mange som ikke tør å si at de stemmer Reform, skjønt det var ikke tilfelle på min lokale pub, hvor flere menn var mer enn villige til å gi Farage sin støtte nokså høylytt. Minst et par fikk sure blikk fra konene, så jeg. Puben ligger i et kondisjonert område langt fra båtmigranter og knivran.

Spenningen knytter seg ikke til valgvinneren, men til om Storbritannia er klare for Nigel Farage og Reform.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

Kjøp «Europas underlige død»!