Den greske regjeringen, med statsminister Kyriakos Mitsotakis i spissen, sier at det er nødvendig å innføre 48 timers uke på grunn av en krympende befolkning og mangel på dyktige arbeidere.

Før statsministeren kunngjorde lovgivningen – en del nye arbeidslover som ble vedtatt i fjor –, beskrev han det demografiske skiftet som en «tikkende tidsbombe». Det anslås at omtrent 500.000, for det meste unge og velutdannede grekere, har emigrert siden gjeldskrisen i Hellas i slutten av 2009.

Hellas har allerede den lengste arbeidsuken i Europa, med gjennomsnittlig 41 timer. I Hellas får man full pensjon etter 40 opptjente arbeidsår, og normal pensjonsalder er blitt hevet til 67 år. Mange europeiske land har sett seg nødt til å heve pensjonsalderen, ikke minst fordi den gjennomsnittlige levealderen øker raskere enn finansene. Det er ikke økonomi til å finansiere tretti år med pensjon for hver enkelt. Forventet levelader i Norge i 2022 var 84,4 år for kvinner og 80,9 år for menn, ifølge Folkehelserapporten fra FMI. Wikipedia har litt andre tall: 84,2 år for kvinner og og 82,56 for menn. Hellas er ikke veldig langt unna oss: 83,3 år for kvinner og 80,64 år for menn.

Fagforeningene er i harnisk over regjeringens beslutning. Akis Sotiropoulos, som er medlem av den offentlige embetsmannsforeningen Adedy, sa til avisen The Guardian: «Det gir ingen som helst mening. Når nesten alle andre siviliserte land vedtar en fire dagers uke, bestemmer Hellas seg for å gå den andre veien.»

Men dette gjelder ikke for offentlig ansatte. 6-dagersordningen vil bare gjelde for private virksomheter som tilbyr tjenester hele døgnet. Under den utvidede arbeidsuken vil ansatte i utvalgte bransjer og produksjonsanlegg ha muligheten til å jobbe ytterligere to timer om dagen eller et ekstra åtte timers skift, belønnet med en påfyllingsavgift på 40 % lagt til dagslønnen.

Det er den svake produktivitetsveksten som tvinger frem høyere pensjonsalder og en ekstra arbeidsdag per uke. Produktivitetsveksten er synkende også i Norge.

For ti år siden omtalte vi en rapport fra selskapet Manon som fastslo at Oslo hadde den laveste produktivitetsveksten i Norge. Dette ble omtalt i Dagbladet. Forskningsleder Grünfeld, som sto bak rapporten fra Manon i 2014, forklarte problemene i Oslo slik:

Det er viktig å fremheve at den primære årsaken til lav vekst per innbygger i Oslo-regionen knytter seg til at man ikke har klart å sysselsette befolkningen i tilstrekkelig grad.

Oslo-regionen har, som tidligere nevnt, lav sysselsettingsvekst i forhold til befolkningsveksten. Dette skaper lav vekst i verdiskapningen per innbygger fordi det blir flere innbyggere bak hver arbeidstaker. Dette kan være et resultat av høy innvandring i de gruppene der yrkesdeltakelsen er lav (særlig kvinnelig yrkesdeltakelse).

Kristin Clemet skrev i Civita i 2024:

Om produktivitetsveksten er lav eller høy, har veldig mye å si for vår evne til å finansiere velferdsstaten. Veksten er klart lavere nå enn den var før 2005 – ikke bare i Norge, men også i mange andre land, uten at det er så lett å si hva årsaken er.

Hun burde kanskje ha lest rapporten fra Manon, hvor det i det minste ble ymtet om hva årsaken var. Problemet for Norge er nå hva problemet var i Oslo i 2014.

Også den norske regjeringen er fremdeles i stuss over den lave produktivitetsveksten:

I Nasjonalbudsjettet for 2024 leser vi:

Etter 2006 skjedde det et taktskifte i produktivitetsveksten både internasjonalt og i Norge. Gjennom 1900-tallet lå gjennomsnittlig produktivitetsvekst globalt på rundt to pst., med varierende veksttakt for ulike land og i ulike perioder. Etter 2006 har derimot den gjennomsnittlige produktivitetsveksten falt i alle vestlige land, og har vært under én pst. i de fleste vestlige land, se figur 5.1.

Det er ikke klart hva som er hovedårsakene til denne globale trenden. En mulig årsak er at den teknologiske utviklingen gjennom 1900-tallet og de store omveltningene i samfunnsstrukturen som fulgte, skapte en uvanlig høy produktivitetsvekst, og at potensialet for vekst ikke har vært like stort siden.

De er så vidt innom en forklaring; at «alle» jobber for stat og kommune i Norge:

Offentlig sektor sysselsetter en tredjedel av arbeidstakerne i Norge, og de samlede utgiftene i offentlig forvaltning utgjør over 60 pst. av verdiskapningen i fastlandsøkonomien.

Befolkningsendringene er ikke et tema som forklaringsvariabel, selv om dette har endret våre samfunn totalt de siste 20 årene. Av en eller annen årsak kan dette umulig ha noe med den synkende produktivitetsveksten å gjøre.

Høy innvandring med lav yrkesdeltakelse og/eller evne er selvfølgelig et problem for produktivitetsveksten. Dette medfører også høyere sosiale kostnader, som må betales av «befolkningen ellers» (som SSB ynder å kalle oss nordmenn).

Arbeidsledigheten i Hellas har vært nedadgående siden 2013 og er nå på 10,4 %, mot Norges 4,1 %. Men arbeidsledigheten i Hellas registrerer ikke det høye tallet på illegale innvandrere.

Problemet i Hellas er forsterket ved at 500.000 av de unge og velutdannede har emigrert. Dette er en meget høy andel av arbeidsstyrken, som er på 4,2 millioner. Samfunnet rives i stykker når de yngre ikke lenger er villig til å delta eller betale inn til et samfunn de ikke lenger føler seg hjemme i.

Innvandrere utgjorde 25 % av arbeidsstokken i Hellas allerede i 2004, ifølge Wikipedia. Det er en stor utskiftning på det greske arbeidsmarkedet som tydeligvis også har senket det totale kunnskapsnivået. Som statsministeren sier: Det er mangel på dyktige arbeidere.

Den billige arbeidskraften, som mange politikere yndet å importere, er ikke ensbetydende med produktivitetsvekst. Det blir desto viktigere for Hellas å holde på den etablerte arbeidskraften, ved økt pensjonsalder og med økt arbeidstid. De godt voksne emigrerer ikke, det har de verken tid, evne eller råd til.

Det samme problemet vil gjøre seg gjeldende i andre europeiske land i vår tid, hvor de yngre, velutdannede lever som «digitale nomader» og kan bo hvor som helst, bare de har tilgang på en laptop og wifi.

Dette er resultatet av den ønskede globalismen som politikerne har ivret for.

Les også: Ut med de beste – inn med de dårligste

Daily Mail    The Guardian    Daily Express

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!