Migranter ankommer havnen i La Restinga på den spanske kanariøya El Hierro den 4. februar 2024. Foto: Europa Press via AP/ NTB.

«Jeg er blant dem som har forandret mening i deler av innvandrings- og integreringspolitikken», heter det i et innlegg av Kristin Clemet i Aftenposten 1. juli. Clemet, som før var for fri innvandring, innrømmer at hun tok feil. Clemet mener at hun ikke er blitt mindre moralsk eller har «dårligere verdier» enn hun hadde før, men at hun har fått mer kunnskap og erfaring.

«I 1996 skjedde det noe som jeg ikke har glemt. Jeg deltok på Høyres landsmøte, og Jan Petersen, som var leder i Høyre, holdt tale.

Han snakket om innvandring og integrering, og han fortalte at Høyre ville vurdere å lovfeste at det skulle stilles krav til norskkunnskaper eller til gjennomført norskopplæring før det ble gitt permanent bosettingstillatelse i Norge.

Flere på landsmøtet reagerte negativt på forslaget.

To av dem som reagerte, var Unge Høyre-lederen og jeg.

Jeg følte at det nærmest var rasistisk å stille slike krav. På forsiden av Aftenposten sto det at jeg «reagerte kraftig» og tok «sterk avstand» fra partilederens forslag. I dag er antagelig alle enige om at Jan Petersen hadde rett, og at jeg tok feil. Jeg var naiv. Han var forutseende.»

Kristin Clemet. Skjermdump: NRK.

Slik starter Kristin Clemets mea culpa. Den tidligere Høyre-politikeren, nå daglig leder i tenketanken Civita, innrømmer i Aftenposten at asylsystemet i Europa er ødelagt, og siterer den nederlandske migrasjonsforskeren Ruud Koopmans’ bok «Asyllotteriet».

Han har påpekt at asylinnvandringen er urettferdig fordi det ikke først og fremst er reelle asylsøkere som kommer, men økonomiske migranter. Antallet som kommer via familiegjenforeninger, er blitt langt flere enn man først trodde, ferden til Europa er farefull og finansierer kriminelle gjenger, og det er blitt vanskelig å avvise asylanter. Sikkerheten i Europa trues, og vi risikerer et splittet Europa der autokrater kan ta makten. Integreringsproblemer gjør også at Clemet har forandret mening – innvandring er rett og slett ikke så bærekraftig som hun nok hadde forestilt seg på 1990-tallet.

Blindende skylapper

Clemet roser Unge Høyre, som nylig tok til orde for en langt mer restriktiv innvandringspolitikk enn moderpartiet gjør.

Utviklingen i Sverige blir også nevnt, en utvikling som det er blitt advart mot siden Carl I. Hagen snakket om «svenske tilstander» på begynnelsen av 1980-tallet. At det har tatt så mange år for Clemet å komme til samme konklusjon, sier kanskje litt om hvor blindende ideologiske skylapper kan være.

For Clemet er fortsatt globalist, og mener at et tett samarbeid med Europa er løsningen. Og legger til: «Samtidig er det viktig å huske at det er mye som går veldig bra i Norge. Innvandrere og barn av innvandrere er for eksempel sterkt overrepresentert i høyere utdanning. Og helse- og omsorgssektoren hadde kollapset uten innvandrere.»

Ja, når befolkningen øker som følge av innvandring, er det klart at behovet for helsepersonell også øker. Det er selvsagt positivt at enkelte typer innvandrere er overrepresentert i høyere utdanning. Dessverre er innvandrere og barn av innvandrere også overrepresentert i kriminalstatistikken, noe Clemet ikke nevner her.

Likevel er det oppmuntrende å observere at Clemet, som så sent som i 2008 ønsket fri innvandring – ja, du leste riktig – nå innrømmer at hun har tatt feil. Man kan håpe at hun vil inspirere andre både i Civita og ellers på høyresiden til å ta realitetene inn over seg.

Kjøp Halvor Foslis bok her!