Igjen viser det seg at vanlige folks oppfatninger ikke er synkrone med hva store selskaper tror det er smart å dydsposere for.

Så mye mer gjennomtenkt enn en finger ut i været er sannsynligvis ikke strategien når nyansatte i «avdeling for bærekraft og samfunnsansvar» skal klekke ut storselskapets nyeste markedstiltak:

Boikott som merkevarebygger.

Hamas-flagg i vinduene? Ukrainske flagg på do? Ideene er så mange og fantastiske nede på avdelingen at det blir vanskelig å velge.

Så går man opp trappen til sjefen og sier at dette nye tiltaket ikke vil koste noe, men sannsynligvis dryppe helt ned på bunnlinjen og få omsetningen til å gå til himmels.

Sjefen går til sin overordnede, som så går til sin sjef, som så får styret med på moroa. Det er heldigvis minst 40 prosent kvinner i SAS-styret, og er det noe de forstår seg på, så er det dyder som samfunnsansvar og etikk.

Da den internasjonale giganten Mondelez havnet på Ukrainas svarteliste over selskaper som hadde avdelinger i Russland, kunngjorde en rekke store norske selskaper at de ville slutte å forhandle Freia-produkter, som eies av Mondelez.

SAS, Norwegian, Petter Stordalens hoteller, Turisforeningen, Fotballforbundet, Elkjøp og Hurtigruten var blant selskapene som syntes det var smart å fjerne Freia fra hyllene.

SAS hadde akkurat tapt 3,6 milliarder svenske kroner i første kvartal i fjor da de prioriterte boikottaksjonen.

I mellomtiden fortsatte dagligvarekjedene å selge Freia på vanlig måte. Og i motsetning til hva «eksperter» trodde, ga folk blaffen og kjøpte som aldri før. Det ga Mondelez Norge 78 millioner kroner i økt overskudd i fjor. Omsetningen gikk fra 2,14 i 2022 til rekordhøye 2,41 milliarder kroner i fjor.

Ifølge E24 drev prisvekst brorparten av inntektsøkningen, men Mondelez melder at også salgsvolumet økte med 0,6 prosent. Det var først og fremst sjokoladesalget som økte, men også kjeks gikk unna som Non Stop under bordet på et Grethe Roede-seminar.

Etter at Mondelez forsikret at den russiske virksomheten blir isolert fra resten av driften, valgte de fleste å avslutte boikotten.

SAS og Strawberry holdt det gående.

Først i forrige uke kunngjorde Strawberry at de gjenopptar samarbeidet, skriver E24. Dermed fortsetter SAS boikotten i ensom majestet, uten at det har noen praktisk effekt.

Noe må de jo ha å skrive om i sin «Annual and sustainability report». For hva ville vel en slik årsrapport være verdt uten det magiske ordet «bærekraft»?

Hele 55 sider er satt av til temaet.

Det er mangfold og likhet, hijab, menneskerettigheter, klima, sosialt engasjement og forretningsetikk. Det minner sterkt om en FN-rapport.

FNs bærekraftmål er med i SAS’ årsrapport, slik at selskapet kan transportere folk fra A til B med tusenvis av liter flybensin, men på en bærekraftig måte.