Det er merkelig hvor lang tid det kan ta før selv det mest åpenbare synker inn, selv for presumptivt oppegående mennesker som det tilsynelatende «allvitende» Høyre-orakelet Kristin Clemet, som påberoper seg å ha en kvalifisert mening om det meste.

«Conformation bias» er en velkjent sosialpsykologisk fortregningsmekanisme i politikken, som i andre sosiale sammenhenger. Ideologiske skylapper skjermer for vesentlig kontekst og siler bort fakta som ikke stemmer med den foretrukne fortelling eller ideologi.

Det er en kognitiv skjevhet som innebærer en tendens til å legge merke til, søke etter, tolke og huske informasjon som bekrefter ens egne forutbestemte oppfatninger og teorier og sile bort ubehagelige fakta som ikke passer. Dette fører til at en overser eller undervurderer informasjon som går imot ens egne synspunkter.

I Aftenposten 1.7. bekjenner Clemet at hun «tok feil i deler av innvandrings- og integreringspolitikken», tilbake i 1996, da hun var imot at det ble lovfestet krav til norskkunnskaper og norskopplæring for kunne innvilge permanent bosettingstillatelse i Norge.

Ikke nok med dét. Hun erkjenner nå at «asylsystemet i Europa har gått i stykker», og at «Flertallet av dem som kommer, i virkeligheten er økonomiske migranter som drømmer om et bedre liv.»

Velkommen etter. Det har vi visst lenge!

Det har tatt 28 år for Clemet å komme frem til det Carl I. Hagen og noen få andre kunne konstatere for over 40 år siden. Men som sagt: Bedre sent enn aldri.

Selv rapporterte jeg fra ambassaden i Teheran på slutten av 1980-tallet om at over 90 % av iranerne som søkte opphold og asyl i Norge, var rene velferdsflyktninger. Det var det ingen i politisk ledelse i UD som ville høre om.

Det omfattende misbruket av asylinstituttet, som nå har pågått i over 40 år, har UD, UDI, norsk politi og norske politikere visst om hele tiden. Dét har de imidlertid gitt glatt bengen i. De ville ha innvandring.

Høyre ville ha billig arbeidskraft. Det de fikk, var lav yrkesdeltakelse, overforbruk av sosialytelser og en enorm og stadig voksende utgiftspost på statsbudsjettet. Arbeiderpartiet snakket om internasjonal solidaritet, men fikk klankultur, sharia og internasjonal terrorisme. Venstre trodde de var humanister, men fikk båtflyktninger som druknet i tusentall i Middelhavet. Og KrF ville frelse «de ville» og helst gi  kirkeasyl i Norge til hele Afrika.

Gud fader vet hva Kvinnefronten ville!? Det de fikk, var knivstikking, gjengvold, æresdrap og overfallsvoldtekter.

Nå sier Clemet at hun har forandret mening. Hun siterer den nederlandske migrasjonsforskeren Ruud Koopmans, som slår fast at det ikke er de som trenger det som får asyl eller opphold i Europa, men stort sett unge, friske menn fra, relativt sett, bedrestilte familier i MENA-området. De kommer først. Storfamilien følger etter på familiegjenforening. De er så godt som uten unntak rene økonomiske velferdsimmigranter.

Det er en humanitær og moralsk skandale, medgir Clemet. De etablerer parallellsamfunn styrt av lovløse klaner. Det fører til økt kriminalitet. Hun viser til at kriminelle nettverk nå infiltrerer politi og rettsvesen i Sverige. Hun kunne lagt til at dette gjør de også i Norge, og antakelig også i NAV og i UDI.

Hun har forandret mening, sier hun. Hun har lært av erfaring og fått mer kunnskap. Men det fremstår som en for lettvint og bekvem omskrivning av de faktiske forhold.

For det omfattende misbruket av asylinstituttet har norske politikere og norske myndigheter visst om hele tiden. Migrasjonskrisen i Europa og i Norge er et resultat av en villet politikk. Den er forårsaket av inkompetente og ansvarsløse politikere som Kristin Clemet og de fleste av de 169 siden 1970-tallet.

Nå løper de fra ansvaret ved å forsøke å fremstille det som om «asylsystemet har brutt sammen». Clemet mener vi må stå sammen med EU, at vi må innføre et nytt asylsystem og hjelpe dem som trenger det i nærområdene og ha en diskusjon om en strengere bosettingspolitikk. Vi må «forsøke å tenke nytt», slik Unge Høyre gjør, mener hun.

Alt vel og bra, og det lyder tilforlatelig. Men sannheten er at asylinstituttet aldri har fungert slik folkeretten og FN-charteret forutsetter! Vi trenger ikke et nytt asylsystem. Det vi trenger, er å praktisere det asylsystemet vi har, og slik det var ment å praktiseres.

Vi må kun gi opphold og asyl til asylanter som faktisk kvalifiserer til det, enten på politisk eller humanitært grunnlag. Vi må slutte å gi asyl, opphold og statsborgerskap til rene økonomiske velferdsflyktninger. Vi må slutte å innvilge familiegjenforening og statsborgerskap på det samme gale grunnlaget.

Og vi må, slik FN-charteret og asylretten forutsetter, legge til rette for repatriering og tilbakesendelse av migrantene så snart forholdene i hjemlandet tilsier det.

Alle somalierne, for å ta ett eksempel, med deres ekstremt lave yrkesdeltakelse og ekstremt høye forbruk av sosiale ytelser, bør repatrieres og sendes tilbake til Somalia. De bør reise hjem ikke bare på ferie eller på koranskole, men for å bidra til å gjenoppbygge sitt eget land, slik det internasjonale asylinstituttet forutsetter.

Ikke bare prøver Clemet å løpe fra ansvaret for en håpløs, ideologisk styrt innvandringspolitikk, samt en fullstendig feilslått integreringspolitikk. Hun prøver å slå politisk mynt på en katastrofe hun selv har medansvar for å ha skapt. Vi må stå sammen med EU. Og vi må tenke nytt, slik som Unge Høyre gjør, sier hun.

Dette er rent pølsevev og politikersvada!

Vi trenger verken EU eller Unge Høyre til å praktisere asylinstituttet slik som forutsatt. Vi trenger at de 169 gjør jobben sin og tar ansvar for en politikk som ivaretar asylinstituttets intensjoner og som stopper strømmen av velferdsimmigranter.

For å få det til, trenger vi politikere som erkjenner fakta, og som radikalt strammer opp nåværende innvandringspolitikk. Det er forbudt å si det, men det er et demografisk faktum at nåværende innvandringspolitikk vil føre til total befolkningsutskiftning om noen ganske få ti-år dersom ikke noe gjøres.

Dernest trenger utenriksstasjonene, UDI og Politiet å få et klart politisk mandat og tilstrekkelig med ressurser til å håndheve asylinstituttet som forutsatt. Det vil koste noen kroner, men dette er småbeløp i forhold til de anslagsvis 300–400 milliardene velferdsimmigrantene fra MENA-landene koster norske skattebetalere årlig.

Clemet er redd for at fremmedfiendtlige skal legge premissene for debatten om hvordan vi skal løse innvandringskrisen. Men dette har ingen ting med fremmedfiendtlighet å gjøre.

Dette har å gjøre med at politikerne må være seg sitt ansvar bevisst og ivareta landets og befolkningens interesser i stedet for å la seg villfare i ideologiske og kognitive vrangforestillinger om at vi trenger lavt utdannet arbeidskraft eller i misforstått humanisme eller den etnosentriske ambisjonen om å gjøre alle andre folkeslag til gode kristne nordmenn.

Clemet skal ha anerkjennelse for at hun omsider gjør retrett. Men hun burde ikke prøve på å slå politisk mynt på en krise hun selv og Høyre har vært med på å skape.

 

 

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester

 

 

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.