Sør-afrikanske, algeriske og palestinske flagg vaiet høyt over gårsdagens demonstrasjon fra venstrekoalisjonen Nouveau Front Populaire i Paris, etter nederlaget i første valgomgang.

Protestene viser hvor dårlig det står til på den franske venstresiden. Fremmøtet på Place de la République var det ikke noe å si på, men de klarer ikke å mobilisere noe annet mot høyrebølgen enn bongotrommer, freaks, nødbluss og infantile slagord.

Samt flagg som representerer seksuelle minoritetskommunister.

Den glorete forsamlingen samlet seg søndag kveld, etter at valglokalene hadde stengt, og holdt det gående utover natten med fyrverkeri, finlandshetter, ruteknusing og opptøyer, til store politistyrker ble satt inn for å bryte opp folkemengden.

Islamososialisten Jean-Luc Mélenchons appell var innholdsløs, stort sett bare en samling gutturale lyder, med islamisten Rima Hassan ikledd palestinaskjerf ved sin side.

Sosialistpartiets leder Olivier Faure henvendte seg til dem som ikke hadde stemt på NFP og spurte hvilken side av historien de ville være på.

– Vil du være en av de som er trappetrinn under de høyreekstremes føtter? Eller vil du heller ha et solidarisk, økologisk og antirasistisk Frankrike? spurte han.

Fantasiløsheten gir signaler om en indre kapitulasjon.

Det er en folkebevegelse som er ferdig, for den har ingen svar om fremtiden. Den har nå lukket seg helt inn i nostalgien om en svunnen storhetstid.

Nouveau Front Populaire (NFP) er en sammenslutning av mer enn 50 store og små venstreorienterte partier, i tillegg til en rekke fagforeninger og andre organisasjoner. De politiske retningene er sosialisme, øko-sosialisme, marxisme, kommunisme, veganisme, separatisme og miljøraddisisme.

Et av de «kreative» virkemidlene NFP har klart å koke sammen i kampen mot spøkelses-fascister, er å konsekvent unngå å omtale Rassemblement National med sitt rette navn. I stedet brukes det gamle Front National, som ble byttet ut i 2018.

Tanken er at det gamle navnet er mer belastet, fordi det kan knyttes til partigrunnleggeren Jean-Marie le Pen. Han som på samme måte som Carl I. Hagen forutså problemene med masseinnvandring for over 50 år siden.

Ett av slagordene som runget over Place de la République, måtte dermed naturligvis bli «La jeunesse emmerde Front National» – ungdommen gir blanke f*** i Front National.

Javel.

LA JEUNESSE EMMERDE LE FRONT NATIONAL pic.twitter.com/afThmFyvXE

— Ilan Gabet (@Ilangabet) June 30, 2024

Det er forestillingen om at Frankrike står overfor en tsunami av fascisme som har fått venstrekoalisjonen til å resirkulere navnet «Front Populaire».

Det stammer fra de venstreorienterte franske og spanske politiske alliansene i mellomkrigstiden, henholdsvis Front Populaire og Frente Popular, begge med betydningen folkets front.

Det var Frente popular-regjeringen som ble utsatt for et kuppforsøk i 1936, som dermed utløste den spanske borgerkrigen.

I Frankrike ga Front Populaire-regjeringen Léon Blum en heltestatus blant sosialistene som han har til i dag.

Bevegelsen hadde utspring i Sovjet-kommunistenes oppfordring om å danne folkefronter mot politiske motstandere i mellomkrigsårene.

I mangel av annen ammunisjon enn den utslitte fortellingen om høyresidens fascisme, hisser nå den franske venstresiden seg kollektivt opp til å innbille seg at de står på randen av kupp og borgerkrig. Som om det var Spania i 1936.

En kamp mellom venstreorienterte og nasjonalister, de gode antifascistene og de onde høyrefascistene. Sistnevnte især representert ved Rassemblement National og Reconquête.

Tankegangen har fått de venstreradikale til å børste støv av det gamle kampropet «No pasarán», som stammer fra en radiotale i 1936 av den spanske kommunistlederen Dolores Ibárruri Gómez, der hun oppfordret til motstand mot nasjonalistenes kuppmakere.

Uttrykket betyr «de får ikke passere». Fascistene kommer ikke inn her til oss.

Det ble også brukt i fransk språkdrakt under slaget ved Verdun i 1916.

Men det er den spanske borgerkrigen som anses som toppen på hierarkiet over antifascistisk motstandskamp. Derfor ble det gaulet på spansk under gårsdagens demonstrasjon i Paris.

Nouveau Front Populaire fikk 28,1 prosent av stemmene i første valgomgang. Koalisjonen består av Parti socialiste (PS), le Parti communiste (PC), les Ecologistes, La France Insoumise (LFI) og Raphaël Glucksmanns parti, Place publique, i tillegg til en mengde småpartier.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!