Et overveldende flertall av medier og politiske kommentatorer i USA og Europa elsker president Biden, men hater og motarbeider eks-president Trump og alt han står for. Derfor ble Bidens tilhengere sjokkert og lamslått få minutter inn i CNNs president­debatt den 27. juni, da Biden, forvirret og hjelpeløs, famlet i tanke og tale i 90 pinefulle minutter.

Verdenspressen måtte med sorg og tårer i øynene konkludere med at Bidens kollaps på skjermen var som å se en flystyrt i sakte film. En amerikansk tragedie. Bidens demens er imidlertid ikke tragedien, for han deler skjebne med millioner av mennesker over hele verden som er kognitivt utfordret med ulike former for demens. Bare i Danmark er det 85.000 mennesker som lider av demens, et tall som er raskt økende.

Den virkelige tragedien er det moralske forfallet i det Demokratiske partiet i USA, som i sitt grenseløse maktbegjær har nominert en syk gammel mann til verdens mest krevende jobb som USAs president og leder av den frie verden.

Siden Obamas regjeringstid har Demokratene vært opptatt med å omdanne USA fra en folkestat til en formynderstat under permanent Demokratisk kontroll, et prosjekt som vil bli skutt ned i flammer hvis Donald Trump blir gjenvalgt som president i november. Derfor har Bidens sjefer i Det hvite hus, med støtte fra mainstream­mediene og etter­retnings­tjenestene, oppfunnet Operation Bubble Wrap, et omfattende beskyttelses­program, eller rettere sagt et isolasjons­gjerde, for å skjerme den aldrende presidenten fra kritikk og nysgjerrige blikk. Kritiske journalister nektes adgang til Biden, som riktignok gjennomgår en årlig lege­under­søkelse, men uten den mentale under­søkelsen som ville avslørt presidentens tiltagende demens.

Biden deltar aldri i åpne debatter der ordet er fritt, kun i nøye koreograferte presentasjoner støttet av en tele­prompter eller talekort. Den amerikanske pressen slår hevnlystent ned på enhver kritisk kommentar om presidentens mentale helse. New York Times kaller slik kritikk for «fabrikkert panikk».

Den samme avisen gikk også i spissen for en hatkampanje mot spesial­anklager Robert Hur, som konkluderte med at Biden ikke burde tiltales for sin ulovlige håndtering av hemmelig­stemplede dokumenter fordi «han er en eldre mann med dårlig hukommelse». Denne totale dekk­operasjon­en mot den skjøre presidenten har blitt gjennomført med en totalitær grusomhet som ville ha imponert selv Josef Stalin. Og så raste det hele sammen foran hele verden den 27. juni i CNNs studioer.

Bidens fanskare i mediene vendte ham umiddelbart ryggen og krevde hans avgang som president­kandidat. Selv New York Times, som ukritisk har støttet Joe Biden gjennom hele hans katastrofale president­periode, krever nå i en leder­artikkel at han trekker seg og ikke stiller til gjenvalg.

Det er imidlertid ingen enkel løsning for de maktbesatte Demokratene. Så lenge Joe Biden er i live og villig til å stille til gjenvalg, er det et minefelt å fjerne presidenten. Konstitusjonelt er det ekstremt komplisert å kvitte seg med ham mens han sitter i Det hvite hus, så oppgaven for Demokratene er å beholde Biden som president de resterende månedene, men hindre ham i å stille til gjenvalg. Samtidig må de også kvitte seg med vise­presidenten, Kamala Harris, som både er talentløs og så usympatisk at selv demokratiske kjerne­velgere løper gråtende i skjul når hun dukker opp. Selv med Kamala Harris ute av veien, tårner det seg opp nye problemer for det Demokratiske partiet.

For hvem kan de stille med som kan slå Donald Trump? Hillary Clinton er for upopulær, Michelle Obama har null politisk erfaring, og den eneste gjenværende kandidaten er den hvite overklasse­guvernøren i California, Gavin Newsom, som vil være vanskelig å svelge for Demokratiske velgere som elsker å hate hvite hetero­seksuelle manns­personer.

Det ser ut til at Demokratene har gitt opp å finne en vei ut av denne labyrinten og har bestemt seg for å sminke liket av Joe Biden, som må ta en ny tørn som leder av den frie verden. Demokratene har nettopp mobilisert tidligere president Obama, som innrømmer at Biden hadde en dårlig dag på CNN den 27. juni, men «mange av oss har vært der», legger Obama forsonende til. Bill Clinton har også blitt trukket inn i rampelyset, og råder ham til å ignorere den beryktede debatten og i stedet belønne Joe Biden for hans jobbskaping og kamp mot inflasjon og klima­endringer. Og førstedame Jill Biden har nettopp forsikret offentlig­heten om at Joe Biden selvfølgelig er den rette mannen for fire nye år i Det hvite hus.

Denne helgen er Biden-familien samlet i presidentens hytte i Camp David for å diskutere Joe Bidens fremtid. Gamle Joe har nok ikke lyst på fire nye pinlige år som spøkelses­president og gissel for det Demokratiske etablissementet. Han vil heller gjøre det han er best til: ligge på en solfylt strand og spise iskrem.

Men Biden vet også at han som president kan benåde sønnen Hunter, som står overfor alvorlige anklager om skatte­unndragelse og korrupsjon, saker som også involverer andre medlemmer av Biden-klanen som meget vel kan havne bak lås og slå. Mye kan sies om Joe Biden, men han vil gjøre hva som helst for å beskytte familien sin, koste hva det koste vil. Så gamle, skrøpelige Joe Biden må bite tennene sammen og kaste seg inn i kampen for fire nye år.

Med støtte fra demokratene, mediene og etter­retnings­tjeneste­ne lyktes han tross alt forrige gang. Så hvorfor ikke gjøre det igjen, da?

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!