Tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen ble omtalt som predikant i reklamen for regnbuemessen som ble holdt i Oslo domkirke fredag 28. juni. Det arrangeres nå slike «messer» landet rundt, og Den norske kirke har laget en egen veileder. Der omtalen av Gud som «Herre» og «Far» kan droppes, og der det foreslås nye trosbekjennelser og salmer uten «kjønnet symbolspråk i liturgien.» Og bønn hvor man takker for Pride.
«Sammen med Kirkens Bymisjon og Skeivt kristent nettverk, feirer Oslo domkirke Regnbuemesse den 28. juni kl. 17.00. Dette er en festgudstjeneste for kjærlighet og mangfold. Dagens predikant er Anette Trettebergstuen og med oss har vi også musiker Knut Anders Sørum. Sangere fra Oslo domkor deltar og på orgel Kåre Nordstoga,» skrev Oslo domkirke i egenreklamen for fredagens messe. Det vil si både som event på Facebook og på egen nettside.
Predikanten Trettebergstuen
Domkirken la til at «Oslo er Norges største festival for skeiv kjærlighet. Oslo domkirke er med i feiringen!» Men de noterte ikke hvilken teologisk utdannelse eller opplæring Anette Trettebergstuen har tatt for å tituleres som predikant. Ap-politikeren har muligens oppgjort sine synder, for eksempel det at hun utnevnte venner og partikamerater til lønnede verv, som gjorde at hun gikk av som kulturminister, da det ble avdekket i juni 2023.
«Hun sa også at da saken om Tonje Brenna kom opp i mediene tirsdag morgen, begynte hun å tenke på at hun selv kunne ha gjort feil», refererte Document, som la ut om alle kompiser som hadde fått fordeler. Blant dem Bård Nylund, tidligere leder av Arbeiderpartiets homonettverk og medforfatter på boka «Homo – for deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo». Trettebergstuen oppnevnte han til flere verv, blant annet som styremedlem i Norsk Folkemuseum.
Ikke vet vi om det er syndenes forlatelse som førte Trettebergstuen til prekestolen i Oslo domkirke. Saken er vel heller at LHBTQ + har fått på plass en noe annen liturgi enn den bibelske, i samarbeid med et velvillig presteskap i Den norske kirke. En liturgi som kanskje er mest opptatt av å forkynne Pride-budskapet.
Nytt innhold i bønner og trosbekjennelser
I en veileder kalt for «liturgiske byggeklosser til regnbuegudstjeneste» får menighetene forslag til en egen liturgi for homofile og transpersoner og sånt. Veiledningen har blitt utviklet gjennom flere år, av en arbeidsgruppe nedsatt av Den norske kirkes LHBT-utvalg. Her foreslås nye trosbekjennelser, bønner og salmer som skal fjerne «kjønnede symbolspråket i liturgien.» For «i utforming av en regnbuegudstjeneste bør en ha bevissthet rundt det kjønnede symbolspråket i liturgien», står det i veilederen:
«Slik Ordning for hovedgudstjenesten er utformet, er det sterkt preget av et patriarkalsk språk der vi ofte omtaler Gud som Herre og Far. Det er likevel noen tilfeller der liturgien åpner opp for mer kjønnsinkluderende språk hvor blant annet Gud omtales som mor. Å omtale Gud i slike menneskelige former går tilbake til bibelsk tid og gjør den inkarnerte Gud mer forståelig for oss. Samtidig må vi være klar over at omtalen av Gud som Herre, Far og Mor også er et symbolspråk som er spesifikt knyttet til normer over hvordan vårt samfunn konstrueres rundt heteronormativ og patriarkalsk verdensforståelse. Ved utformingen av en regnbuegudstjeneste kan det åpnes opp for at seksualitet ikke alltid handler om å føre slekten videre gjennom å omtale Gud som far og mor, eller at Gud bare er mann og kvinne.»
Dropper Fader vår
I mer etablerte bønner slik som «fadervår» kan det være et alternativ å bruke «Vår Gud, du som er i himmelen», står det også i veilederen. Omtalen av Gud som «Herre» og «Far» kan altså fjernes.
«Mange skeive bærer på erfaringer der vi bryter med heteroseksualitet og et binært kjønnsmønster», heter det i veiledningen. Som ellers byr på mange eksempler man kan låne:
«Gud, vår Skaper, Frigjører og Livgiver: Vi kommer hit for å søke deg og for å bli funnet av deg. Vi er regnbue-mennesker. I vår identitet og i vår kjærlighet finnes en fargerikdom som du har skapt. Gjør oss til tegn på håp,» het er det blant annet i et eksempel fra Oslo Domkirke i 2021.
Pride-folket har også sine egne trosbekjennlser. Et eksempel er:
«Vi tror på livets Gud som fortsetter med å skape verden. Stjerner jubler, jord og hav lovpriser ditt skapernavn. Du er gledens kilde og frigjøringens opphav. Fra deg kommer respekten for livet og motet til å handle.» Og også:
«Vi tror på Den hellige ånd, verdens livgiver, som forener tross grenser og murer. Du former én menneskehet av alle folk og raser, kvinner og menn.» Blant annet.Når det skal velges bibeltekster til regnbuegudstjenesten finnes det mange muligheter, står det i veilederen:
«En mulighet er å finne tekster om kjærlighet i Bibelen, gjerne om ikke-heteronormativ/kjønnet kjærlighet. Da er et sted å hente forslag bibeltekstene i vigselsliturgien fra 2017. Tekstene kan også handle om solidaritet.»
Skaper, Frigjører og Livgiver heller enn Gud, Jesus og Den hellige ånd
Tre lys er tent. Tre lys for Skaperen, Frigjøreren og Livgiveren.
Våre lys brenner som uttrykk for våre bønner,
i takk og forventning til Gud som gjør alle ting nye, heter det blant annet i en kyrie.Og i en gloria fra 2020:
Da vi alle var i mørket, drev du vannet til side.
Da vi alle var i mørket, kalte du fram lyset.
Da vi alle var i mørket, ga du oss liv.
A: Lov og ære til deg vår Gud!
ML: Du gjorde natt til dag.
Du gjorde våre tårer til dans.
Du formet oss i ditt eget bilde.
A: Lov og ære til deg vår Gud!
ML: Vi er mennesker av vannet.
Vi er lysets barn.
Vi er arvinger av din evige pakt.
A: Lov og ære til deg vår Gud!
L: Forent i deg gleder vi oss over vår verdighet!
Oppfordrer til samarbeid med Fri
«Hva finnes lokalt der det skal arrangeres regnbuegudstjeneste? Er det et lokallag av Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, eller Kirkens Bymisjon eller noen helt andre i lokalmiljøet som har kjempet for likeverd og mangfold som kan være aktuelle? Ta kontakt og hør om de er interessert i å samarbeide. Få med menighetsrådet», oppforerer veilederen for regnbuemessene.
Der ramses det opp en rekke byer som er involvert i Pride, men saken er at det nå er Pride i kirkene landet rundt, også på små steder. Og det har gått fort. 2014 var det første året banneret «Kirken på Pride» ble brukt, i Oslo og Trondheim. Året etter ble det også brukt i Bergen.
Så nå er det altså full rulle, men Pride-menighetene er kanskje ikke så veldig store. Nylig ble det arrangert regnbuemesse i Aurskog kirke i Akershus, og bilder postet av deltaker og transaktivist viser at det var meget glissent i benkeradene. Bildene viste også at prekestolen var dekket til med både prideflagg og transeflagg, mens det er mer uvisst om kors og altertavle var erstattet med noe nytt.
Setter seg over Jesus
Avisen Dagen har snakket med teolog Knut Alfsvåg ved VID vitenskapelige høgskole, som mener at noen av ordene som brukes i regnbuemessen viser at man har «opphøyd seg selv til å ha en åpenbaringsstatus» over både Jesus og apostlene.
Det bekymrer neppe dagens biskoper, som i stor grad er pådrivere for Pride i kirkene. Dagen har også vært på regnbuemesse i Bergen domkirke og møtt en begeistret biskop:
– Regnbuemessene er viktige for skeive. Her føler de seg omsluttet i et trygt rom. De trenger ikke å være redd for at forkynnelsen er fordømmende, sier Ragnhild Jepsen.
– Jeg bruker aldri ordene Skaperen, Livgiveren og Frigjøreren isolert. De kommer alltid som et tillegg til Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. Tillegget er en berikelse og en utvidelse av noe som er så stort at vi ikke kan fatte det.
– Hva med å kalle Gud for mor? Spør Dagen.
– Det er et vakkert bilde, som Bibelen selv gir oss, blant annet i salmenes bok. Så det synes jeg er en berikelse og en utvidelse av vår gudsforståelse, sier Jepsen. Hun presiserer at regnbuemessen i Domkirken hadde en tradisjonell liturgi med både Vår Far og den apostoliske trosbekjennelsen.
Ikke mange våger uttale seg kritisk om Pride og queer-teorien som har inntatt kirkene og snart gjennomsyrer hele samfunnet. Ettersom en ikke bare risikerer utskjelling og kansellering, men noen frykter også for jobben og andre livsnødvendigheter hvis de sier noe som ikke lenger er akseptabelt. Som å fastslå det biologiske hovedprinsipp om at det bare er to kjønn. Rikke Grevstad Kopperstad, medlem av Kirkemøtet og styremedlem i Frimodig Kirke spurte på Kirkemøtet i 2022 om ikke regnbueflagget kan skygge for korset. Hun fikk til svar fra en fra Åpen kirkegruppe (de som sto bak likekjønnet ekteskap) at hun gjorde rommet utrygt ved å si noe sånt.
Grevstad Kopperstad har også reagert på at preses Olav Fykse Tveit i forbindelse med deltakelse i Pride-paraden skrev avisinnlegg om at kirken må skape trygge rom «der alle kan være seg selv».
– Det høres fint ut, men slike slagord dekker over alvoret i at barn og unge i våre dager massivt og fra flere hold blir utsatt for skadelige teorier om at de kan være født i feil kropp. Det kan ikke kirken aktivt bidra til. Det skaper ikke trygge rom. Jeg tror vi som kirke en dag må be en hel generasjon om tilgivelse for at vi lot menneskefrykt hindre oss i snakke sant om kropp og kjønn. Og hvem tror for øvrig at det er trygge rom for barn som er vitne til voksnes grenseløse uttrykk for seksuelt begjær, nettopp i Pride-parader? Svarte Grevstad Kopperstad i et innlegg publisert i avisen Dagen og på samlivsrevolusjonen.no i fjor høst.
Rikke Grevstad Kopperstad våget også å kommentere kritisk til Oslos biskop, Kari Veiteberg, som glad delte eventet om gårdagens regnbuemesse i Oslo domkirke:
– I håp om at du ikke sletter på nytt, spør jeg deg biskop Kari Veiteberg, på vegne av sikkert tusenvis av medlemmer i Dnk; finnes det en grense for hvem man kan slippe til på talerstolen i Dnk? Hvor går i tilfelle grensen?
– Slette deg gjer eg ikkje. Som folkevalgt og mangeårig medlem av Kyrkjemøtet så er jo dette eit spørsmål du sjøl veit svaret på! Du høyrer heime i Møre bispedømme, rådfør deg gjerne der, svarte biskopen.
– Nei det svaret kjenner jeg ikke, og at Trettebergstuen er den som skal «nære og styrke det kristne livet i menigheten» er nok en svært fremmed tanke for dagens og gårsdagens kirkepolitikere……! Svarte Grevstad Kopperstad, men hun fikk ikke flere svar fra biskopen.
Det vil si, ikke før en prest etterlyste biskopens svar dagen etter. Da svarte Veiteberg:
Elles : Det var ei fin kveldsgudsteneste i går, god tale, sterke forbøner og gripande nattverdsfering.
Flere etterlyste svar fra Oslo-biskopen, som konservativ kirkepolitiker Therese Egebakken. Som påpekte at spørsmålet om hvor grensen går gikk til biskopen i Oslo, fordi «Trettebergstuen holdt preken i din domkirke, ikke i Møre. Rikke stiller et relevant og viktig spørsmål flere enn henne hadde satt pris på at du gav et svar på.»
I skrivende stund er spørsmålet om hvor grensen går ikke besvart. Noen burde kanskje også spørre om det er en ny religion som er på veg inn i kirkene våre?