Emmanuel Macron tapte så det suste, men han tror han om ikke annet kan bidra til å ødelegge for Marine Le Pen. For å oppnå det spiller han gjerne på frykt. For fascisme og borgerkrig. Hvordan vil velgerne oppfatte dette? At han heller lar Frankrike gå i hundene bare han får tilfredsstilt sitt store ego?

– Tiden har kommet for en bred, og tydelig demokratisk og republikansk allianse i andre valgrunde, sa Macron kort tid etter at valgdagsmålingene i Frankrike ble offentliggjort.

Dermed indikerer Macron at han går i tospann med ytre venstre om nødvendig. Alt er bedre enn Le Pen.

Det er det samme de sier i USA: Alt er bedre enn Trump. Heller en dement president.

De mener de foretrekker å ofre demokratiet og politikken fremfor å slippe til Trump en gang til.

De snakker som om samfunnet befinner seg i en slags unntakstilstand fordi en annen bevegelse enn dem selv vinner frem. Slik ordlegger statsminister Gabriel Attal seg.

Lærepengen fra første valgrunde i Frankrike er at ytre høyre står ved maktens porter, sier statsminister Gabriel Attal om kveldens valgnederlag.

Attal sier han lover å jobbe for at Nasjonal samling likevel ikke klarer å få absolutt flertall når siste valgrunde går av stabelen neste helg.

«Ved maktens porter»er et uttrykk fra fascismens epoke. Det er en slik overhengende fare eliten forsøker å gjenskape.

Når Frankrike tar inn en fransk-norsk jurist og forfatter, Lorelou Desjardines, er det en med budskapet:

Er Frankrike klar for fascisme?
Om du er svart, skeiv, trans eller papirløs i Frankrike i dag, bør du være redd.

Det er skumle tider for Frankrike. Et politisk parti stiftet av tidligere nazister kan 7. juli få makten. Er Frankrike klar for fascisme? Jeg er ikke det.

Jeg er fransk, og har bodd i Norge i snart 15 år. Hele mitt voksne liv har jeg sett Nasjonal Samling bli sterkere og mer normalisert.

Det er alltid fascisme det handler om. Enten det er USA, Storbritannia, Sverige, Tyskland eller Italia. NRKs Simen Ekern messet og messet om at Melonis parti stammer fra et fascistisk parti. Christian Skaug som bor i Italia gjendrev flere ganger denne historien som falsk. Det spiller ingen rolle.

NRK er ikke interessert i fakta. De vil ha historien slik det passer dem.

Man plukker detaljer fra historien og setter det sammen slik at det får maksimal effekt. Dette er Desjardines kortversjon av RS historie.

Nasjonal Samling er ikke hvilket som helst politisk parti. Det ble stiftet av folk som ønsket et forbud mot politiske partier og fagforeninger og en installasjon av fascisme i Frankrike. Dette var på 1970-tallet. Dagens ledere Marine Le Pen og Jordan Bardella sier på partiets landsmøter at de fremdeles er stolte av partiets hele historie.

Partiets tidligere leder Jean-Marie Le Pen er ikke sikker på at holocaust har skjedd, og om det har det, er det «en historisk detalj». Partiet har fått kontroversiell finansiering fra Russland. Marine Le Pen har sagt at hun «beundrer» den russiske presidenten Vladimir Putin, og partiet støtter Israels statsminister Benjamin Netanyahu «uten betingelser».

Det ofres svært liten plass på den nye alliansen mellom islamisme og gauchisme. Den er en større trussel mot demokratiet.

Men som Gahr Støre sier: Fienden står alltid til høyre.

Her er TV2 om Jordan Bardella:

«Den hyggelige fascisten» kan bli statsminister

PARIS (TV 2): Jordan Bardella (28) kan bli den første franske statsministeren fra ytre høyre, siden det nazivennlige regimet under andre verdenskrig.

Det blir ikke mulig å føre en fornuftig politisk samtale med en slik presse.

Redaksjonene har fått fascisme på hjernen. Det minner om en sang av Bob Dylan: John Birch Society, om en ko-ko-gruppe som lette etter kommunister under hver sten på 60-tallet i USA.

Forskjellen er at dagens John Birch’ere har mye penger og makt. De har også skaffet seg sitt SA, Antifa, som får lov å bruke vold mot fredelige mennesker som har meninger de ikke liker. Det skjer både i USA og Europa. Det er ingen tvil om at systemet ser gjennom fingrene med Antifas vold.

Slik undergraver de sin egen posisjon. Men det er demokratiet som betaler prisen.

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.