Examen philosophicum, som opptakskrav til norske universitet, ble avviklet av postmodernistene på slutten av 1970-tallet. Det er synd. For om det ikke hadde skjedd, hadde de norske USA-korrespondentene og de selvoppnevnte USA-spesialistene blant nåværende generasjon av norske journalister hatt bedre forutsetninger for å forstå fenomenet Donald Trump og dermed hva som skjer i amerikansk politikk.

Men de av oss som husker det mest elementære av Kant og Hegel, skjønner stort sett forskjellen mellom tingene slik de fremstår som («für sich») og tingene slik de virkelig er («an sich»). Og vi klarer stort sett å skille mellom sak og person, og mellom form og innhold. Den intellektuelle redeligheten disse begrepene legger til rette for, er imidlertid for lengst gått tapt i journalistundervisningen, i Norge som i resten av den vestlige verden.

Det er den postmodernistiske relativiseringen av fakta som rir OsloMet, Høgskulen i Volda, Norges Kreative Høyskole (sic!) og «Joker» Nord Universitet i Tromsø, der du kan plagiere deg til en lettvint mastergrad. Der betyr kartet mer enn terrenget og de forutinntatte narrativene mer enn verden slik den virkelig er.

Og med identitetspolitikken og woke-galskapen, som siden har infiltrert norske universitet og læresteder, har fakta, saklighet og tradisjonell journalistisk etikk helt mistet sin relevans. Det er også synd.

For Donald Trump, som den personen han fremstår som, og den politikken han faktisk står for, er to vidt forskjellige ting. Og forstår du ikke dét, så forstår du heller ikke amerikansk politikk og hvorfor minst halvdelen av amerikanske velgere stemmer på Trump. De kan ikke alle være idioter, eller hva?

Men noe er i ferd med å skje. På samme vis som det er usannsynlig at halvdelen av alle amerikanere som stemmer på Trump, er idioter, begynner enkelte av de flere som lenge har vært på den gale siden av historien, etter hvert å våkne.

Ikke i norsk dagspresse, NRK eller TV2. Norske journalister og redaksjoner henger uten unntak fortsatt etter med sin overflatiske og narrativstyrte identitetsjournalistikk. Men i USA og i vårt naboland, der «svenske tilstander» herjer, er det enkelte lyspunkt å skimte. Det er kommet så langt at fakta vanskelig kan fornektes. Realitetene er rett og slett så skrikende åpenbare at de vanskelig lenger kan forties.

Til og med Wall Street Journal slipper nå til en kommentarartikkel som slår fast at det er Trump, og ikke Biden, som nå fremstår som den eneste som kan få amerikansk politikk tilbake til normalen. Den slår fast at amerikansk økonomi under Bidens lederskap er kjørt i grøfta med en inflasjon som har vokst fra 1,4 % til 9 %, matvarepriser som har steget med 22 % og bensin som har økt med 41 %, samtidig med at  reallønna har sunket med 4 %!

Og folk flest i USA skjønner og ser farene ved at Biden så til de grader har politisert forvaltningen, først og fremst justisdepartementet, etterretningsorganisasjonene og domstolene, og at han har brukt dem som redskap for å kriminalisere og nøytralisere en politisk motstander. De skjønner at dette er valgpåvirkning uten presedens i amerikansk politisk historie.

Og om innenrikspolitikken har vært en katastrofe, har ikke utenrikspolitikken vært mye bedre.

Dét kom særlig tydelig frem med den katastrofalt dårlig gjennomførte tilbaketrekningen fra Afghanistan som etterlot 9000 amerikanske statsborgere og milliardverdier i våpen og militært utstyr til Taliban og ISIS. At Putin tok Bidens svake lederskap med i betraktningen da Russland invaderte Ukraina, er det mange som tror, på samme måte som Kinas og Irans mer offensive utenrikspolitikk henger sammen med Bidens svake internsjonale lederskap.

Dette tør man nå si og skrive, til og med i hovedstrømsmedia i USA. Ikke i Norge, riktignok. Men svenskene ser nå ut til å våkne.

Malin Ekman, som har vært Svenska Dagbladets USA-korrespondent siden 2019, har sagt opp sin stilling i full offentlighet, i protest mot redaksjonenes narrativstyrte journalistikk når det gjelder dekningen av Donald Trump og amerikansk politikk. Det kan vanskelig sies mer presist enn det hun skriver i sitt oppsigelsesbrev på X;

«Rapporteringen om USA – i Sverige liksom andra länder i väst –  införlivas i ett färdigt narrativ om Donald Trump som demokratins fiende. Journalister har kommit att ställa sig på en sida i tron om att denna är “den rätta” och indirekt bekämpa den andra. Eftersom den “andra sidan” betraktas som “värre” slätas problem hos den egna över. Det innebär att uppgifter som i vanliga fall hade ansetts relevanta för allmänheten, enligt principen om konsekvensneutralitet, nu inte rapporteras, alternativt förpassas till marginalen. Som uppgifter om hur demokrater använder rättssystemet som ett vapen mot republikanska motståndare. Eller hur techbolag och delar av statsmakten samverkat i syfte att avlägsna politiskt känsligt innehåll. Samtidigt som ogrundade påståenden om ryska kopplingar till Trumps kampanj renderat hundratusentals artiklar och bidragit till en djupare nyhetspolarisering såväl i USA som Sverige. De rättelser som nyhetsmedier senare tvingades utfärda får minimalt utrymme i nyhetsflödet. Samtidigt väljs uppgifter som riskerar gynna “fel sida”, eller öka förståelsen för den, bort. Det kan handla om svarta och latinamerikaner som röstar på Trump, om missbruk och kriminalitet i progressiva storstäder, om komplikationer av att myndigheter inte vet vilka som illegalt tagit sig över den södra gränsen, om försämrade levnadsvillkor i inflationens spår eller om antisemitiska inslag i pro-palestinska protester.”

Tove Bjørgaas, Anders Magnus, Fredrik Græsvik, Kristoffer Rønneberg, Anders Gievær og de andre norske USA-korrespondentene: «Eat your hearts out!»

Finn frem det gamle Ex.phil.-pensumet. Det er forskjell på Trump «an sich» og Trump «für sich», selv om det er vanskelig å forstå når narrativene er forutinntatte og når ryggrad og faglig integritet mangler.

Det Malin Ekman gjør her, står det respekt av. Det kan vanskelig sies bedre. Jeg har, uten sammenlikning for øvrig, og i all beskjedenhet faktisk skrevet det samme og blitt «steinet» for det, siden presidentvalget i 2016.

Som tv-debatten mellom de to presidentkandidatene torsdag viste, kommer Trump til å vinne valget om ikke Demokratene finner på noe nytt fanteri i forbindelse med gjennomføringen. Og Trump kommer til å vinne til tross for den ensidig partiske dekningen i media. Biden er ferdig, og det burde den prostituerte pressen i Norge vært også.

Forfallet i norske medier må stoppes. Gjeninnfør det gamle pensumet til forberedende. «Filosofiens historie» og  «En del elementære logiske emner» av Arne Næss er utdannelsesmessig og dannelsesmessig de to kanskje viktigste bøkene i Norge etter krigen.

De burde vært obligatorisk verne- og hjerneplikt for alle journalister, men ble fjernet fra pensum av 68-generasjonens postmoderne neo-marxister. De klarer rett og slett ikke å forholde seg til realitetenes verden slik den er «an sich».

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester