– Sannsynligheten for at dette er starten på en ny industriepoke for Norge, er stor, det er det ingen tvil om, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB.

Et slikt prisnivå forutsetter at nivået skrus opp eller at strømprisen må støttes med enorme subsidier. Over tid må prisen heves slik at havvind kan bli konkurransedyktig. Det betyr at strømkundene må forberede seg på enda høyere priser. Industri som produserer noe ved hjelp av strøm, vil ikke kunne klare seg. De kan ikke velte prisøkningen over på kundene, og hvis de produserer for eksport, vil de bli utkonkurrert.

Men man forstår ett av motivene for den lave kronekursen: Eksportindustrien går godt, til tross for høy energipris.

Ikke skremt

Terje Aasland blir ikke skremt av de ferske anslagene som analyseselskapet Afry har laget for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Tallene er del av grunnlaget for regjeringens forslag til en støtteordning for flytende havvind som fredag sendes ut på høring.

– Jeg tror flytende havvind blir lønnsomt. Det kommer til å være viktig for industrien for Norge framover. Hvis vi lykkes på hjemmebane, kommer vi til å lykkes ute i verden, sier Aasland.

Milliardsubsidier

De nye anslagene gjelder for områdene Vestavind B og Vestavind F, som også inkluderer det aller første feltet for flytende havvind som skal lyses ut, nemlig Utsira Nord.

Det anslås at staten må bidra med subsidier på mellom 12 og 36,5 milliarder kroner for å bygge ut et flytende havvindanlegg som produserer 506 MW strøm i områdene.

Anslagene er usikre, og regjeringen legger til grunn et basis-scenario hvor det vil være behov for støtte på 24,7 milliarder kroner.

– Selskapene må konkurrere på teknologi og løsninger, både når det gjelder pris, kvalitet, miljø og klima. Vi mener at en modell hvor det gjennomføres en konkurranse om statsstøtte etter en modningsfase, vil bidra best til utviklingen av flytende havvind og legge til rette for minst mulig statsstøtte, sier Aasland.

Regjeringen har tidligere sagt at de ser for seg å lyse ut Utsira nord med tre områder på 500 MW hver, der det er de to beste prosjektene som mottar statsstøtte. Med en slik løsning vil det altså koste nærmere 50 milliarder kroner å bygge ut 1000 MW flytende havvind.

Aasland tror at kostnadene skal ned

Strømkostnaden sammenlagt over hele levetiden til anlegget (LCOE) beregnes til 1,34 kroner per kilowattime. NVEs tidligere anslag for flytende anslag har vært på 1,17 kroner/kWh.

Til sammenligning koster vannkraft rundt 40 øre per kWh.

Energiministeren påpeker at dette er nybrottsarbeid og at det aldri er bygget ut lignende prosjekter.

– Jeg tror vi kan bringe kostnadene betydelig ned i løpet av kort tid, sier han.

All kraften går til Norge

Et mål med satsingen er å legge til rette for at norsk industri, og spesielt leverandørindustrien, får nye bein å stå på.

– Vi ønsker å være tidlig ute med å gå inn for en teknologi verden kommer til å etterspørre, sier Aasland.

Han er tydelig engasjert, og legger ikke skjul på at han virkelig brenner for flytende havvind.

– Dette er kjempemoro å holde på med, veldig spennende, sier han.

– Hver eneste produserte kilowattime fra dette området vil gå inn i det norske kraftsystemet. Det gir oss mer fornybar energi og muligheten til å kutte klimagassutslipp.

PS! Parallelt med den flytende havvinden arbeider regjeringen med havvindmøller som står festet til havbunnen. Det første prosjektet, Sørlige Nordsjø II, ble tildelt i mars. (NTB)

Det er vanskelig å evaluere prosjekter som er løsrevet fra normale økonomiske kalkyler. Aasland kaster seg utfor og tror det skal gå bra. Han snakker som en gambler. Men da er han ikke lenger en ansvarlig politiker.