EU-toppmøtet har nominert tyske Ursula von der Leyen, portugisiske António Costa og estiske Kaja Kallas til å styre EU-skuta de neste fem årene.

Dermed får von der Leyen en ny periode som EU-kommisjonens president, den absolutte toppjobben i EU-systemet.

Costa blir president for Det europeiske råd, med ansvar for blant annet EU-toppmøtene, mens estiske Kaja Kallas blir EUs nye utenrikssjef som skal fronte EUs utenrikspolitikk framover.

Von der Leyen har fått mye ros for måten hun har styrt EU på gjennom pandemien, krigen i Ukraina og ikke minst hvordan hun har drevet gjennom grønn politikk i EU. (NTB-Bibiana Piene)

Åpenbart er det mange europeere som er misfornøyd med hvordan EU behandlet pandemien, og den grønne politikken er vel heller ingen suksesshistorie, hvis man bryr seg om borgernes og bedriftenes økonomi.

Kallas, som er kjent som en hauk når det gjelder Russlands krig i Ukraina, tar over etter Spanias Josep Borrell.

Begrepet hauk kan forstås som et annet ord for krigshisser.

Costa ble populær som ordfører i Lisboa  da han blant annet innførte en turistskatt og flyttet sitt kontor til et av byens fattigstrøk. Dette kan muligens tolkes som dydsposering som passer for en mann som ble statsminister i perioden 2015-23 som sosialist (Partido Socialista).

Han gikk av som Portugals statsminister i fjor høst etter at en korrupsjonsskandale der nære medarbeidere synes å ha vært involvert, rystet regjeringskontorene. Selv ser han ut til å ha kommet fra skandalen med få riper i lakken.

Misfornøyd Meloni

Ingen overraskelser, siden utnevnelsene var som ventet. Men Italias statsminister Giorgia Meloni fikk ikke delta da lederkabalen ble lagt. Da dette skjedde tirsdag, satt bare seks EU-ledere i rommet, blant dem Frankrikes Emmanuel Macron og Tysklands Olaf Scholz.

Dette ble ikke godt mottatt av Meloni, som øker sin posisjon i EU-systemet. I denne situasjonen ser det ikke ut til at EU-valget, som endte med en klar dreining til høyre, ikke ser ut til å ha fått noen representasjon i toppledelsen.

 Topposisjonene i EU fordeles nemlig alltid etter EU-valget. Den intrikate prosessen skal både reflektere valgresultatet og sikre en kjønnsmessig og geografisk balanse.

Til slutt stilte altså et flertall av EU-landene seg bak topplederlista, trass i Melonis misnøye om at lista ikke reflekterer det faktum at hennes partigruppe i parlamentet, erkekonservative ECR, nå ligger an til å bli den tredje største.

Von der Leyen og Kallas må imidlertid også bli godkjent av EU-parlamentet. Det kan skje når parlamentet samler seg i Strasbourg 16. juli.

Her kan von der Leyen i verste fall (for henne) risikere å ikke bli godkjent. Ifølge Politico har flertallsalliansen 400 representanter, men rundt ti prosent av disse forventes å stemme nei til von der Leyen.

Da kan von der Leyen ende opp enten rett under eller rett over de 361 stemmene hun trenger for å godkjennes av EU-parlamentet.

I 2019, da von der Leyen var en kriserammet tysk forsvarsminister som ble valgt ut for å ta på seg EUs mektigste jobb, kom hun bare over streken med ni stemmer.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.