USAs høyesteretts stillingtagen til føderale myndigheters press på sosiale medier for at de skulle sensurere konservative stemmer, fikk ikke det utfall som mange regnet med. De trodde det var et opplagt tilfelle av brudd på First Amendment, ytringsfriheten. Men høyresteretts flertall ville det annerledes.

Sosiale medieselskaper som Facebook står fritt til å fortsette å sensurere konservative, mener en splittet høyesterett, etter en kraftig konservativ dissens.

«I løpet av valgsesongen 2020 og covid-19-pandemien fjernet, degraderte eller faktasjekket sosiale medieplattformer ofte innlegg som angivelig inneholdt falsk eller villedende informasjon», innledet dommer Amy Coney Barrett for flertallet. «Samtidig kommuniserte føderale tjenestemenn, som var bekymret for spredningen av «feilinformasjon» på sosiale medier, utstrakt med plattformene om deres arbeid med innholdsmoderering.»

Det overraskende var at det var den Trump-utnevnte Amy Coney Barrett som førte pennen. Hun anfører at saksøkerne ikke har søksmålsstatus, hvilket for ytringsfrihetstilhengere er en merkelig argumentasjon gitt at det ikke er tvil om at det ble utøvd massiv sensur fra føderale myndigheter.

«Selv om plattformene begrenset saksøkernes innhold, hevder saksøkerne at det var den føderale regjeringen som sto bak», forklarer Barrett. «På bakgrunn av dette saksøkte saksøkerne dusinvis av tjenestemenn og byråer i den utøvende makt, og hevdet at de presset plattformene til å sensurere saksøkernes ytringer i strid med det første grunnlovstillegget.»
Vi begynner – og slutter – med søksmålskompetanse», erklærte hun. «På dette stadiet har verken de individuelle eller statlige saksøkerne etablert status til å søke pålegg mot noen av de saksøkte. Vi mangler derfor jurisdiksjon til å ta stilling til realiteten i tvisten.»

Flertallet sier at det ligger utenfor domstolens kompetanse å undersøke hvorvidt føderale myndigheters press på sosiale medier påførte saksøkerne skade.

Flertallet mente at saksøkerne ikke hadde klart å vise at de hadde lidd rettslige skader som kunne spores til Facebook og selskapet som tidligere het Twitter, som var et resultat av Biden-administrasjonens tvang, og som en domstol kunne avhjelpe ved å utstede en ordre.
«Saksøkerne ber oss, uten noen konkret kobling mellom deres skader og de tiltaltes oppførsel, om å foreta en gjennomgang av den årelange kommunikasjonen mellom dusinvis av føderale tjenestemenn, på tvers av ulike etater, med ulike sosiale medieplattformer, om ulike temaer», konkluderte flertallet. «Denne domstolens doktrine om status hindrer oss i å utøve et slikt generelt juridisk tilsyn med de andre delene av regjeringen.»

Mindretallet, bestående av domstolens formann, Samuel Alito, Clarence Thomas og Neil Gorsuch, er rykende uenige. De mener dette er en krystallklar sak under First Amendment.

«Ofrene for kampanjen som ble oppfattet av de lavere rettsinstansene, anla dette søksmålet for å sikre at myndighetene ikke fortsatte å tvinge sosiale medier til å undertrykke ytringer», innledet Alito. «Alle disse ofrene ønsket rett og slett å ytre seg om et spørsmål av den aller største offentlige betydning.»

«Hvis de lavere domstolenes vurdering av det omfattende materialet er korrekt, er dette en av de viktigste ytringsfrihetssakene som har vært oppe for denne domstolen på mange år», sa Alito.

«Ytringsfriheten tjener mange verdifulle formål, men dens viktigste rolle er å beskytte ytringer som er avgjørende for demokratisk selvstyre, og ytringer som fremmer menneskehetens kunnskap, tanker og uttrykk på områder som vitenskap, medisin, historie, samfunnsvitenskap, filosofi og kunst.»

«Vårt lands respons på covid-19-pandemien var og er fortsatt et spørsmål av enorm medisinsk, sosial, politisk, geopolitisk og økonomisk betydning, og vår dedikasjon til et fritt marked for ideer krever at det er tillatt å ha avvikende synspunkter i slike spørsmål», kunngjorde han.

«Jeg antar at en god del av det brukerne av sosiale medier hadde å si om covid-19 og pandemien, var av liten varig verdi.»

«Noe var utvilsomt usant eller villedende, og noe kan ha vært direkte farlig», bemerket Alito. «Men vi vet nå at verdifulle ytringer også ble undertrykt. Det er det som uunngåelig skjer når adgangen til ideenes markedsplass begrenses.»

«Rent private aktører som aviser er selvsagt ikke underlagt det første grunnlovstillegget, og derfor kan de publisere eller nekte å publisere hva de måtte ønske», erkjente han.

«Men myndighetene kan ikke tvinge private enheter til å undertrykke ytringer, og det var det som skjedde i denne saken.»

«Domstolen unndrar seg imidlertid denne plikten og tillater dermed at den vellykkede tvangskampanjen i denne saken blir stående som en attraktiv modell for fremtidige tjenestemenn som ønsker å kontrollere hva folk sier, hører og tenker», fortsatte dissensen mot flertallet i retten.

«Det tjenestemennene gjorde i denne saken var mer subtilt enn den hardhendte sensuren som ble funnet grunnlovsstridig i Vullo, men det var ikke mindre tvangsmessig», bemerket Alito, med henvisning til NRAs massive seier mot New York nylig, og la til:

«Og på grunn av gjerningsmennene høye stillinger, var det enda farligere. Det var åpenbart grunnlovsstridig, og landet kan komme til å angre på at domstolen unnlot å si det. Tjenestemenn som leser dagens avgjørelse sammen med Vullo, vil forstå budskapet. Hvis en tvangskampanje gjennomføres med tilstrekkelig raffinement, kan den slippe gjennom. Det er ikke et budskap denne domstolen bør sende.»
«Det disse hendelsene viser, er at føderale topptjenestemenn kontinuerlig og vedvarende oppfordret Facebook til å slå ned på det tjenestemennene anså som uhensiktsmessige innlegg i sosiale medier», fortsatte Alito, «ikke bare innlegg som de mente var falske eller villedende, men også historier som de ikke hevdet var bokstavelig talt falske, men som de likevel ønsket å skjule.»

Alito viste til standardene i det første grunnlovstillegget som står på spill, og siterte presedens, og slo fast at ytringsfriheten ikke tillater forbud mot ytringer «uavhengig av om myndighetene utfører sensuren selv eller bruker en tredjepart for å oppnå det som … er forbudt i henhold til grunnloven».

https://www.breitbart.com/politics/2024/06/26/supreme-court-dismisses-social-media-censorship-case-for-lack-of-standing-alito-issues-blistering-dissent/