I en artikkel fra 10. mai avslører Bistands-fagbladet «Panorama» hvordan John O’Brien, som var ansatt i FNs utviklingsorganisasjon UNDP, mistet jobben da han varslet om korrupsjon og misbruk av midler i klimarelaterte prosjekter. O’Brien og en kollega ble utsatt for gjengjeldelse og interne etterforskninger etter varslingen, og til slutt fikk han sparken. Denne saken er viktig å fremheve, ikke bare fordi å varsle om ulovligheter alltid er risikabelt, men også fordi den gir et dypdykk i hvordan klimapolitikken er en generator for svindel og korrupsjon.

Panorama skriver at den erfarne konsulenten John O’Brien begynte å jobbe i UNDP i 2009, hvor han ble rådgiver på fagfeltet klima, med ansvar for Russland og Ukraina, samt Moldova, Romania, Belarus, Tyrkia, Romania, Serbia, Kasakhstan, Usbekistan og Turkmenistan. Dette er land som er kjent for dyp korrupsjonskultur i det offentlige, og burde derfor ikke mottatt en eneste krone fra FN – fordi risikoen for korrupsjon er for høy og kontrollrutinene er fraværende.

Klimabistand oppå vanlig bistand

Klimapolitikken er i praksis en ny form for bistand på toppen av U-hjelp, hvor verdier skal «omfordeles» fra vestlige land som angivelig har skapt klimakrisen med sin industrielle revolusjon og bruk av fossil energi, og over til fattigere land som nå lider under konsekvensene fra de store og alvorlige følgene av våre klimaendringer. At Europa med dette trakk samtlige ikke-europeiske land ut av steinalderen, og vår jordbruksteknologi holder hele befolkningen deres fra sultedøden vil du aldri finne nevnt noe sted. De burde takke oss, i stedet angriper de oss og skal ha mer og mer penger.

Problemet med bistand og klimabistand er at siden penger er makt, er det umulig å sprøyte milliarder inn i andre land, uten samtidig å gi bort makt til de som tilfeldigvis styrer landet. Derfor er bistand intervensjon i andre lands indre anliggender og maktforhold – altså en form for økonomisk kolonialisme. Det man i praksis gjør er å gjøre «sorte mand avhengig av hvite mand» fordi vi kommer med cash, kultur og forstand – hvilket indikerer at bistandsindustrien har samme syn på MENA-land som europeere hadde i 1880-kolonitiden: «Uten oss er villmennene fortapt!» 

Alle oppfordrer til varsling, men alle hater varslere

O‘Brien hadde ansvar for skaffe pengene som skulle gis bort til myndighetene i disse landene. Posjekter omfattet fornybar energi, energieffektivisering og miljøvennlig transport, og finansieringen skulle komme fra Global Environment Facility (GEF) og Green Climate Fund (GCF) som igjen får pengene fra vestlige land. Det var også hans ansvar å sørge for at alt gikk riktig for seg – noe som altså er umulig for en utlending i et autonomt, fremmed land. Hvor skulle den makten og myndigheten komme fra?

Panoramas artikkel er naturligvis ikke kritisk til bistand eller korrupsjonen den genererer. Artikkelen handler om hvordan varslere blir behandlet i FN-systemet, og hva som kan gjøres for å håndtere varslig, og bedre varslernes beskyttelse. Det er imidlertid umuig ettersom FN allerede er korrumpert av stater som forlanger bistand og klimakompenasjon fra vestlige land, samt å få fri tilgang til vestlig velferd gjennom migrasjon. Det er også umulig fordi bistand er korrupsjonsdrivende: Skal man stoppe korrupsjonen, må man stoppe bistanden – og det er nettopp bistand som bistandsindustrien og Panorama lever av.

O‘Brien gikk altså til angrep på sin egen arbeidsgiver og kollegaer, og der går grensen. Ingen i bistandsindustrien ønsker å få begrensinger i bistandsystemet, krav om effekt eller kontroll som igjen kan føre til mindre bistand. Dette er en milliardindustri som sysselsetter tusenvis av mennesker bare i Norge, så når man oppfordrer til varsling er det nok mest for å røyke ut kritikere man kan fjerne fra jobben. Det burde John O’Brien forstått.

Utrolig virkelighetsfjerne prosjekter

Panorama beskriver noen av klimaprosjektene som har mottatt finansiering fra FN, og de fleste voksne mennesker vil måpe av naiviteten bak det. Det er som om tolvåringer er satt til å finne på noe så man kan bli kvitt pengene. Et prosjekt som mottok nær fem millioner dollar skulle handle om bioenergi og natur i Ukraina – av alle steder. Målet var å plante piletrær i Vest-Ukraina, som så skulle vokse opp og bli til pellets, siden steinalderens vedfyring er den nye oljen.

Men pengene ble sendt til en NGO i Donetsk, 3000 kilometer øst for piletreplantasjen. Ingen plantasje eller trær matrialiserte seg, og ingen pelletsfabrikk var å finne. Det man fant var overpriset utstyr, tvilsomme reiseregninger, og en kontrakt rundt en «holdningskampanje» om bioenergi som aldri sto i budsjettet.

O’Brien så for mange eksempler på inkompetanse, dårlig ledelse, kryssende interesser og korrupsjon i prosjektene fra en rekke land hvor han jobbet. I Usbekistan varslet han om at UNDP ble svindlet for store beløp gjennom overprising av solcellepaneler. I Moskva var et energieffektiviseringsprosjekt et opplegg hvor kostbare rapporter ble produsert, men de var bare kopiert og resirkulert fra andre programmer.

Fra varsler til skurk

I stedet for å bli hedret og forfremmet av arbeidsgiver, ble O‘Brien «belønnet» med å bli etterforsket selv, uten å få god mulighet til å forsvare eller forklare seg.  Begrunnelsen for å gi ham sparken oppgir UNDP var at O‘Brien «brøt etiske retningslinjer», etter at tre anonyme personer rapporterte ham for upassende seksuell oppførsel. Da den saken ble lagt bort, ble det åpnet en ny undersøkelse angående interessekonflikter.

Etterforskningen av O‘Brien pågikk i fire år fra april 2018 til april 2022, og i dette systemet er man sårbar fordi folk gjerne jobber på midlertidige kontrakter. I juni 2022 valgte John O’Brien å delta i dokumentarfilmen «The whistleblowers: Inside the UN», og kort tid etter fikk han formell avskjed fra UNDP, som forsikret at avgjørelsen ikke hadde noe med dokumentarfilmen å gjøre. Neida.

Naivt om korrupsjon

O‘Brian hevder selv at korrupsjonsproblemene bunner i at de som har makt i UNDP ikke får høre hva som er galt fordi folk ikke tør å rapportere om korrupsjonsmistanke. Det som hverken ser ut til å streife ham eller Panorama med en eneste tanke, er at korrupsjon svært ofte er en toveis-avtale:

Det er ikke slik at korrupte aktører i andre land bare får tak i penger som de kan snuske rundt med:  Som regel får korrupte aktører tak i penger fordi de betaler en «kickback» til de som donerer pengene. Sannsynligheten for at ledelsen i UNDP er involvert i korrupsjonen er derfor farlig høy, og nettopp det kan meget vel være grunnen til at O‘Brien ble angrepet: Ingen skulle få avsløre den interne korrupsjonen. Og dette er grunnen til at det er så farlig å varsle: Varslere aner ikke hva de tråkker inn i, eller hvem de kan stole på.

Dette er også den mest logiske forklaringen på hvorfor jobben med å beskytte varslere går så tregt, og hvorfor det er så vanskelig å få på plass systemer for å avsløre internasjonal korrupsjon: Globalismen har gjort korrupsjon og svindel med offentlige penger til storindustri – fordi det er nær umulig å etterforske på tvers av landegrenser og kulturer. Her har også Grete Faremo vært i søkelyset etter at 61 millioner dollar ble «feilhåndtert», og hun måtte fratre stillingen som direktør FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS) i 2022.

Nå etterlyser man flere kontrollrutiner og myndighet, men det har man gjort i årevis og ingenting skjer. Fordi penger.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.