Kravene til å levere «bærekraftsrapporter» øker for norsk næringsliv som resultat av EUs klimapolitikk og troen på grønn omstilling. Det gjør at flere selskaper enn tidligere i både Norge, Europa og globalt vil bli avkrevd rapporter om sin bærekraft. I en pressemelding melder Regnskap Norge at norske regnskapsforetak opplever stor økning i etterspørselen etter bærekraftsrapportering fra sine kunder. Dette betyr naturligvis økt byråkrati og økte kostnader – og økende business for regnskapsbyråene.

Foreløpig er det kun store selskaper som er lovpålagt å utarbeide bærekraftsrapporter, men flere små og mellomstore bedrifter er i gang med å utarbeide egne rapporter, sier Regnskap Norge-sjefen og utdyper i pressemeldingen:

– Det gjør de fordi de leverer tjenester og produkter til store virksomheter som rapporterer for hele sin verdikjede; for å kunne levere tilbud på offentlige anbud som nå stiller krav; eller fordi finansinstitusjoner krever bærekraftsrapporter for å gi gunstigere vilkår på lån eller innskudd.

Regnskap Norge sier at foreløpig er det uaktuelt for alle landets drøyt 650.000 bedrifter å utarbeide bærekraftsrapporter, men anslagsvis 260.000 norske bedrifter er av en størrelse som gjør dette aktuelt per i dag. Kravene vil nok øke etter hvert, og dette er naturligvis ikke frivillig: Det blir presset igjennom via EUs taksonomi og bærekraftsmål, og representerer bare enorme og helt unødvendige kostnader.

Fra privat til statlig styrt næringsliv

Innføringen av bærekraftsrapporteringen endrer fokus fra at staten legger betingelser for næringslivet så de kan drive profitabelt, til at staten spiller hovedrollen i næringslivet, så de kan oppfylle politikernes klimamål. Det er en katastrofe som ytterligere vil svekke norsk næringslivs konkuranseevne, troverdighet og kronens verdi, og føre til ytterligere utflagging og konkurser.

Bedriftene har nemlig ikke noe valg: Hvis de ikke leverer bærekraftsrapporter, vil de ikke få kontrakter, de vil bli nektet finansiering og bli motarbeidet på andre måter. Dette har altså ingenting med sunn næringsdrift å gjøre, og likevel har Regnskap Norge vært en pådriver og er kjempestolte:

– Regnskap Norge har i flere år støttet næringslivet med å akselerere den bærekraftige omstillingen og samtidig bevisstgjort regnskapsbransjen på dette nye tjenesteområdet. Flere av våre medlemsforetak melder nå om kraftig økning i etterspørselen etter bærekraftsrapporter. Basert på dette anslår vi i dag at dette markedssegmentet har et potensial på flere milliarder kroner, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Her er det viktig å understreke at det ikke finnes noen «etterspørsel» etter bærekraftsrapporter. Ingen i markedet har behov for dette. Det er et politisk diktat, og «markedssegmentet» på flere milliarder kroner er sikkert strålende for regnskapsbransjen, men prisen betales av publikum i form av enda høyere priser i bytte for ingenting.

Regnskap Norge har dermed blitt en politisk klimaorganisasjon fordi de ønsker å profitere på politiske klimavedtak i stedet for å jobbe for næringslivets beste. Det er underlig, men betegnende, at dette ikke skaper en eneste kritisk tanke hverken hos Regnskap Norge eller medlemmene.