To medlemmer av klima­dommedags­sekten Extinction Rebellion ble bøtelagt etter aksjoner i veibanen og i Regjeringskvartalet. Nå får de anke til Høyesterett.

Høyesterett skal ta stilling til forholdet mellom sektmedlemmenes ytrings- og forsamlingsfrihet og politiloven.

Dommerne skal spesifikt vurdere sektmedlemmenes deltakelse i en femtimers aksjon i Olje- og energidepartementets resepsjon i 2022. Der nektet de å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg da resepsjonen skulle stenge for dagen. I stedet limte de seg fast sammen med flere andre. Den ene av de to ble også tiltalt for en lignende aksjon i 2021.

I sammenheng med aksjonen i 2022 pågrep politiet i alt 48 Extinction Rebellion-medlemmer fra ulike steder i Oslo. De måtte kalle inn ekstra påtalejurister for å få behandlet alle sakene.

Extinction Rebellion har en uttalt taktikk om å bruke massearrestasjoner for å skape oppmerksomhet om sine dommedagsprofetier og legge beslag på ressurser fra politi og rettsvesen.

Sammensatt sak

Saken som kommer opp for Høyesterett, gjelder en kvinne og en mann født i 1999 og 1997. Den er satt sammen av flere forhold. Først nektet de to å vedta bøter etter demonstrasjoner i 2020 og 2021. Tingretten idømte bøter på henholdsvis 36.400 kroner for kvinnen og 9600 kroner for mannen. Kvinnen anket.

Hun var den mest aktive. Hun ble dømt for ordensforstyrrelse og for å hindre trafikken ved å lenke seg fast til andre tre ganger i 2020 og 2021. Hun ble også dømt for brudd på politiloven, ved å ignorere pålegg om å fjerne seg fire ganger i samme tidsrom. Hun skapte også «utilbørlig mye støy» under en av sektens offentlige sammenkomster.

Bare fem dager etter at den første dommen falt, var mannen og kvinnen med i en ny aksjon hos Olje- og energidepartementet. Her ble de pågrepet og bøtelagt for å ha nektet å fjerne seg fra resepsjonsområdet. Da de ikke vedtok bøtene, kom saken opp for Oslo tingrett. Der ble begge frikjent, men påtalemyndigheten anket. Dermed kunne de to ankesakene slås sammen i Borgarting lagmannsrett.

Mener pågripelsene var uforholdsmessige

Hovedspørsmålet i Borgarting ble om pågripelsene av de to «var nødvendig i et demokratisk samfunn». Forsvarerne mente at politiets fremgangsmåte var uforholdsmessig.

Siden den norske grunnloven ikke lenger er øverste lovsamling i Norge, måtte lagmannsretten ta stilling til om dommene fra tingretten holdt mål etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Domsreferater fra EMD, som f.eks. Kudrevičius m.fl. mot Litauen, siteres av lagdommerne som det sentrale rettsgrunnlaget for ankesaken.

Bruk av strafferettslige reaksjoner mot lovbrudd under demonstrasjoner som er beskyttet av EMK artikkel 11, krever […] særlig gode grunner («particular justification») for å kunne anses forholdsmessige […], skriver lagmannsretten.

Aksjonen i Olje- og energidepartementet i 2022 var ikke lovlig varslet til politiet, noe lagmannsretten legger noe vekt på i sin vurdering.

Men retten ramset også opp en lang rekke formildende omstendigheter.

• Aksjonen var rettet mot staten. Retten skriver at «politiske ytringer rettet mot «statsstyret» befinner seg i kjernen av ytringsfriheten»
• Det er av «betydning at resepsjonsområdet er åpent tilgjengelig for allmennheten i arbeidstiden».
• Demonstrantene måtte ikke bryte noen barrierer eller lignende for å komme seg inn.
• «Demonstrasjonen foregikk i fredelige former»
• Demonstrantene fremstod som høflige
• De «opptrådte ikke aggressivt eller utagerende, fremstod ikke som unødvendig forstyrrende».
• Lagmannsretten merket seg at aksjonistene ryddet opp etter seg.
• De vasket bort spraymaling de hadde brukt på vinduene.
• Beskjedent omfang – bare fem aksjonister inne og noen få andre ute.
• De hadde laget en passasje for å sikre at forbipasserende kunne passere.

Sympati med tiltalte

Meddommer Jostein Hokstad, enhetsleder i helse- og omsorgstjenestene i St. Hanshaugen bydel i Oslo, hadde sympati med de tiltalte. Han mente pågripelsen ikke sto i stil med lovbruddet. Etter Hokstads syn kunne politiet ha flyttet demonstrantene ut på gaten i stedet for å gå til pågripelse.

Han mente også at når politiet først holdt dem fengslet i flere timer, kunne de ikke bøtelegges i tillegg.

Resten av dommerpanelet var uenig. De mente politiet brukte korrekt lovhjemmel for pågripelsene og at arrestasjonene samlet sett var et «forholdsmessig og nødvendig inngrep», til tross for at de så på lovbruddenes alvorlighetsgrad som «i nedre sjikt».

Retten trakk de samme konklusjonene om pågripelsen av kvinnen i august 2021. Bøtenivået ble funnet å være riktig.

– Særlig viktig

Høyesteretts begrunnelse for å behandle anken er at både kvinnen og mannen i den ene saken ble frifunnet i tingretten, noe som gjør at anken bare kan avvises hvis det er klart at den ikke vil føre frem. Selv om mannen ble domfelt i to rettsinstanser, finner ankeutvalget at saken hans også har «betydning utenfor foreliggende sak, eller [at det] av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd».

Hva ankene til de tre rettsinstansene for de to bøtene vil koste samfunnet i alt, er ukjent. Så lenge det koster skattepenger, har Extinction Rebellion oppfylt ett av delmålene sine. Den norske grenen av organisasjonen har hatt tre saker til behandling i Høyesterett tidligere.

Saken har foreløpig ikke fått tildelt dato for behandling.