De var heldige i gamle dager. Da fantes det ordentlige forbilder. Herrer som både kledte og oppførte seg voksent, talte dannet, foreleste i store forsamlinger, og som ikke gikk av veien for å legge ut på usedvanlig dristige ekspedisjoner til ekstreme hjørner av kloden (i den grad en ball kan ha hjørner). Noen ganger brukte de lorgnett.

Ekspedisjonene var ingen forutsetning for å kvalifisere til forbilde, men de som drev med slikt, gjorde det i hvert fall ikke bare for berømmelsen og selvbildets skyld, men nesten like mye for vitenskapen og menneske­hetens skyld. Fridtjof Nansen var et slikt menneske. Han sto ikke alene.

Fred Anton Maier var en norsk idrettshelt. Foto: Aage Storløkken / AKTUELL / NTB.

Jeg vil for egen del inkludere Fred Anton Maier. Selv om hans ekspedisjoner aldri overskred 10.000 meter, ble disse 10.000-metrene til gjengjeld gjennomført med en slik kraft og eleganse at verden aldri hadde opplevd maken. Han var vekslings­sidenes (og siste ytres) svar på Fridtjof Nansen.

Først i 1969 var rekken av ekspedisjons­forbilder tynnet ned til tre mann i en blikkboks på vei til månen. Det store steg for menneske­heten var den siste helte­gjerning av substans i vår tid.

Da var også rekken av ikke-reisende forbilder tynnet ned. Infame og beleste sette-ting-på-plass-refsere som Jens Bjørneboe og André Bjerke hadde fortsatt noen ess i ermet, men klokken tikket også for dem. Den tids unge mennesker lot seg ikke lenger ta i skole av herrer som kunne noe om livet. Derfor marsjerte den store essayist og forlegger Henrik Groth taust opp og ned Karl Johan bærende på en diger plakat påmalt følgende ord: Ned med ungdommen! Han så hva som kom.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er alt annet enn en helt. Foto: Cornelius Poppe / NTB.

Ikke at det var så vanskelig.

Ungdommen dyrket seg selv. Forlenget gjennom popstjerner som The Beatles, Rolling Stones og Bob Dylan. De foretrakk poptekster fremfor tykke, gamle bøker, de røkte rare sigaretter, banket opp lærere og professorer på universitetene og hadde penger nok til å bli et vesentlig mål for reklame­bransjen. Dessuten sluttet de unge nesten-voksne menn å gå med hatt.

Spol frem til år 2024. Hvem er nå våre forbilder?

Eplekjekke klima­forskere i stemme­skiftet, iltre ungdommer som limer seg fast til uerstattelige kunstverk; politikere som kommer rett fra BI og aldri har gjort et arbeidsslag i sitt liv, og som jukser og bedrar uten å vise så mye som et mikrogram av ydmykhet når de blir knepet; humørsyke filmhelter oppsatt med gjennomført udannet tale og en hang til å løse alt som smaker av komplisert tanke­virksomhet med revolver; eventyrere som legger av sted mot polene og fjell­toppene uten annen grunn enn selv­tilfreds­stillelsen (antagelig historiens mest kostbare form for masturbasjon); idretts­helter som knasker i seg dop og skylder på alle andre når de blir knepet; forfattere som gjør suksess med bøker om ingen verdens ting; mindreårige popstjerner som flyr halvnakne rundt i hebefile fantasi­landskap?

Bob Dylan, en slitesterk helt som faktisk var like vis som ung som han nå er som gammel. Det finnes ikke mange slike. Foto: Filmen «Don’t Look Back» (1965).

Alt dette og mer til er hva vi tilbyr oss selv og våre barn. Kan vel barna tolke dette på annen måte enn at meningen med livet er å være en (helst ung) drittsekk? Og at samfunnet er noe man med god samvittighet sparker tennene inn på?

Som forventet er streaming- og tv-tilbudet pepret med såkalt drittsekk-tv: En håndfull unge (under) gjennom­snitts­mennesker og/eller semi-kjendiser (f.eks. pensjonerte idretts­helter), stenges inne på et definert område over relativt lang tid, alt fra en øde øy eller et tropisk hotell via gammeldagse bondegårder til hermetisk lukkede boliger fylt opp med øl og flatulens, og det eneste oppholdet går ut på, er å bli kvitt de andre. Kvitt dem blir man bare om man behersker menneske­dyrets dårligste egenskaper til det amoralsk fullkomne: Renkespill, posisjonering, bakvaskelser, løgner og bedrag.

En gruppe mennesker strandet på en øde øy ville umiddelbart trukket sammen. Det er deres eneste mulighet til å overleve. Utfordringen blir med andre ord å bringe frem det beste i hverandre. I drittsekk-tv ligger utfordringen i å bringe frem det verste i hverandre, «Fluenes herre» for voksne. Og den største drittsekken stikker til slutt av med premie­potten.

Dette sitter store deler av befolkningen limt og glor på. Kveld etter kveld. Og ikke bare dét. Man engasjerer seg, man blir på fornavn med aktørene, de kunnskaps­løse jyplingene blir en forlengelse av oss selv og våre egne drømmer.

Big Brother/Love Island/Paradise Hotel-deltagerne er sannsynligvis den mest bedrøvelig uinteressante forsamling som er blitt vist på en tv/lap/mobil. De kjekler og de spiser og de babler og de klemmer ut kviser, men de har absolutt ingenting å dele hverken med seerne eller hverandre. Hadde noen av dem hatt det, ville han løpt hylende ut derfra før den første natten var over.

I år 2024 er det ikke Askeladden som får prinsessen og halve kongeriket, men Per og Pål. Dette fôres våre barn med. Slik blir dumheten et forbilde og det gjennom­snitt­lige et mål i seg selv. Nå kan man si «bannan» og «sjenni» også. Det som var en mer eller mindre bevisst sabotasje av korrekt uttale, er i dag korrekt norsk, mens Nansens norsk ville fått startforbud i NRK – rubrisert under «hvit, gretten, gammel gubbe».

Linni Meister har vært med i flest reality-serier i Norge, men er så definitivt ingen helt. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Det finnes felles­betegnelser for denne effektive knebling av det rendyrket etiske, angsten for eneren, utålmodig­heten med kunnskap og det totale knefall for det å holde massen og middel­mådig­heten som forbilde.

Noen kaller dette sosialdemokrati.

Når eldre mennesker skjeller for seg selv og til hverandre om at ungdommen mangler respekt for voksne, kan man bare replisere: Vi får som fortjent. Respekt deles ikke ut gratis, det er noe man gjør seg fortjent til. Dagens gamle er ofre for en kjedereaksjon som vi selv var med på å utløse. Du kan ikke gå i banken og ta ut penger som du aldri satte inn.

Kjøp «Mesteren og Margarita»! Du kan også kjøpe den som ebok her.