Englands landslagstrener Gareth Southgate tar ingen sjanser, fokuserer på sikkerhet, og fremstår som en kjedelig fyr som er besatt av å ikke tape for enhver pris. Her er det ikke SAS-mottoet Who Dares Wins som er slagordet.

Det norske landslaget kjøres i grøfta av en politisk korrekt pauseklovn som får sine omgivelser til å si at de «tror på prosjektet», uten at noen forstår hva prosjektet er. Det ser ikke mye bedre ut for England under Southgate, selv om de selvsagt opererer på et helt annet nivå.

England har ikke vunnet noe annet enn VM i 1966. De var nære i EM 2020 (som ble spilt i 2021 pga. pandemihysteriet), da de tapte finalen mot Italia etter straffekonk. Av uforståelige grunner valgte Southgate tre unggutter til å misse straffe, i stedet for å la mer rutinerte og selvsikre spillere som Grealish.

Den gangen skrev jeg følgende:

Gareth Southgate har fremstått som en ren ubetydelighet i dette mesterskapet. Han mangler fullstendig karisma og skal etter sigende kun ha fått jobben fordi han var billig. Han har en personlighet like interessant som en halvdød gresshoppe.

Italia vant fotball-EM, men hvorfor?

I VM 2022 røk England ut i kvartfinalen. VM i 2018 endte med tap i semifinalen mot Kroatia. For nøyaktig 8 år siden, 22. juni 2016,  dagen før Brexit-valget, ødela landslaget gleden ved å tape mot lille Island i 8-delsfinalen i EM. VM i 2014 var en total ydmykelse, da England kun tok ett poeng i gruppespillet og endte på sisteplass. EM i 2012 endte med tap mot Italia i kvartfinalen, etter straffekonk.

For fotballens hjemland er dette rett og slett ikke godt nok.

Labour-lederen har blitt beskrevet som en «Ming-vase». Valgkampen er som porselen, hvor Starmer prøver å ikke si eller gjøre noe som helst som kan risikere å føre til en ulykke. Southgates England er tilsvarende forsiktige, trekker seg tilbake allerede før motstanderne angriper. Hvis England tar ledelsen lener de seg tilbake og nærmest venter på at motparten skal utligne.

Dette skriver en oppgitt Mick Hume i Spiked. Han har rett. England har fantastiske spillere og en elendig, nitrist manager. For oss som elsker England er det ren smerte å se på. I årevis har de skuffet, og fokusert på bullshit som å knele for Black Lives Matter og spankulere rundt i Pride-farger.

Hvorfor kan de ikke bare spille fotball, og prestere?

Idretten forgiftes av politikk. Under kampen mellom Albania og Kroatia sang tilhengere fra begge land «drep, drep, drep serbere!» Serbia er rasende og truer med å trekke seg fra mesterskapet.

Sist VM var Pride-fargene overalt. Plutselig oppdaget geniene i fotballforbundene at avvikende seksuelle preferanser ikke var helt akseptert i et muslimsk land som Qatar. Idiotiet er nesten ikke til å tro, men de samme folkene klarte tross alt å gi mesterskapet til et land hvor det er umulig å gjennomføre et fotball-VM om sommeren på grunn av varmen.

Starmer tåler å miste noen prosentpoeng av stemmene, siden ledelsen hans er såpass stor. Men Southgate starter kampene på 0-0, og kan ikke tape poeng. Etter uavgjort mot Danmark har England fire poeng, og kommer til å gå videre. De bør dog sikre seg gruppeseier ved å vinne sin siste kamp mot Slovenia, for ellers venter et knallsterkt Tyskland i neste runde.

Tyskland er Englands nemesis, og det er absolutt ingen grunn til å tro at Southgate er i stand til å endre på dette.

Mesterskap i fotball starter selvfølgelig ikke alltid bra, og noen lag blir bare bedre utover i turneringen. Problemet er at vi har sett Southgates England spille på denne måten, uten suksess i noen av de store turneringene.

Southgate mener problemet til England er at de ikke har klart å erstatte Kalvin Phillips! Engelske kommentatorer river seg i håret, og må klype seg i armen: Sa han virkelig noe så dumt? Phillips har jo vært en fiasko etter at han kom til Manchester City, som ga opp og lånte ham ut til West Ham. Mindre informerte vil kanskje reagere med følgende spørsmål: Kalvin who?

Før mesterskapet var England ansett som favoritt. Etter kampen mot Danmark ble de pepet av banen. Man må være ekstremt optimistisk hvis man tror dette engelske laget har en sjanse mot lag som Tyskland og et sterkt Spania.

Uansett hans åpenbare mangler ligger den forsiktige Sir Keir Starmer an til å avslutte valgkampen i Downing Street 10. Den forsiktige og feige Gareth Southgate, derimot, ser for øyeblikket ut til å ende EM uten noe som helst. Som elitens yndling vil han trolig bli trøstet ved å bli adlet. Han er allerede tildelt OBE (Order of the British Empire), men dette gir ham ikke retten til å kalle seg sir.

For oss som bryr oss om noe så uvesentlig som fotball, så er det kun to ting vi vil huske Gareth Southgate for: Hans fatale straffe som førte til nederlaget i semifinalen mot Tyskland i EM 1996, og hans patetiske innsats som manager for The Three Lions.

For øvrig stammer emblemet Three Lions fra Plantagenet-familien. Dette går tilbake til kong Henrik I, som hadde løven på sin fane da han ble konge i år 1100. Da han giftet seg med Adeliza av Louvain i 1121, la han til løven som familien hennes brukte som emblem. Da Henrik II giftet seg Eleonore av Aquitaine, som hadde en løve i familiens våpenskjold, ble den tredje løven lagt til.

Deretter fulgte Richard 1, som fikk tilnavnet Løvehjerte (Cœur de Lion). Men Southgate er ingen løve, han minner mer om en liten kattepus.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!