En ellers velmenende podcast fra Aftenposten forsøker å gå inn i temaet barneran, men ender opp med å villede ved å fokusere på ettervirkningene i stedet for årsakene.

Dette er noe av det vi sitter igjen med etter episoden:

• Ran og tyveri i utført av unger mellom 10-14 år har økt med 80 prosent på ett år.
• Ranerne bor ifølge politiet både øst og vest i Oslo.
• Men flest kommer fra Oslo øst og raner i Oslo vest.
• Skjer også i alle større byer.
• Ranerne er ofte kledd i «ghettostil», ifølge ofre Aftenposten har snakket med.
• Ranerne ser ut til å ha minoritetsbakgrunn, ifølge ofre.
• Alle som blir ranet preges, noen tør ikke gå ut alene.
• De og familiene er redde for hevn og mange tør ikke å anmelde.
• Politiet mangler brukbar statistikk.
• Politiet står omtrent uten virkemidler mot ranerne.

Det er podcastvertinne Fride Næss Nonstad fra Aftenpostens «Forklart», som i samtale med A-magasinets journalist Helle Aarnes prøver å belyse vippsran som fenomen. Aarnes er en av journalistene bak A-magasinets sak om vippsran fra februar i år.

Podcast-episoden har tittelen «Snitchekultur: Barn blir ranet, men tør ikke si fra».

Ifølge programlederen forsterker vippsranene denne såkalte kulturen, som de unge allerede frykter. Men hvordan «snitching», altså angiveri og tysting, kan være en «kultur» – og om begrepet i det hele tatt gir mening – problematiseres ikke.

Aarnes, som svarer på programlederens forsøksvis gode spørsmål, prøver ikke å gå dypere inn i hva det er med kulturen i Norge som muliggjør en eksplosjonsartet økning i ran der barn raner jevnaldrende.

For at angiveri i det hele tatt skal bli en problemstilling, må det ligge noe annet til grunn og forut i tid.

Spørsmålet om hvilken kultur som danner grunnlaget for selve ranshandlingene stilles aldri.

Selv om de to Aftenposten-medarbeiderne beskriver fenomenet rent overfladisk, hopper de bukk over årsaksgrunnlaget og går over til å fokusere på ettervirkningene av vippsranene.

Og de er alvorlige nok, selv om de som løsreven informasjon i seg selv ikke gjør lytteren mye klokere.

– En mor vi snakket med sa hun hadde snakket mye og lenge med politiet om hva som kunne skje hvis hun anmeldte, og hun følte at politiet ikke kom til å gjøre noe uansett, at det [hun gjorde] ikke ville få noen betydning. Og da følte hun at det ble helt feil å sende gutten sin i krigen, som hun sa. Så de endte med å ikke anmelde, forteller Aarnes.

Samme uke som nok en mindreårig blir knivdrept på gateplan i Oslo er det naturlig at frykt for hevn gir store mørketall.

– Hvor stort er dette her, egentlig, spør Næss Nonstad.

– Det finnes ikke så veldig mye tall på dette. Men det vi vet er at disse ranene skjer over hele Oslo, og også i mange av de store norske byene. Ranerne kommer ofte med t-banen her i Oslo, så hopper ut og tar et raid, raner gjerne flere, og så hopper de på banen igjen og stikker, forklarer Aarnes.

– Hvem er de som raner, da?

– Politiet har veldig lite samlet informasjon, men det vi vet er at de skjer over hele byen, hele Oslo, og i alle norske byer skjer det også. I Oslo bor ranerne både i Oslo øst og Oslo vest, men politiet sa til meg at de oftere nok kommer fra øst og raner i vest, enn omvendt.

– Flere av de guttene som jeg snakket med og som hadde opplevd å bli ranet fortalte meg at de som ranet dem så ut til å ha minoritetsbakgrunn. Og så var det mange som fortalte at de hadde det som mange unge kaller ghettostil, joggeklær spesielt, noen spesielle merker og sånn.

– Og så er det jo også noen tilfeller hvor det snakkes om at de som raner egentlig bare er mellommenn, og som er så unge at de er under den kriminelle lavalderen, og da er det på en måte bare småfisk som blir sendt ut akkurat som i mafiaen, de store fiskene sitter trygt og godt og får pengene til slutt, og så får kanskje disse småfiskene som er ute og gjør jobben litt småpenger for å bruke sitt eget telefonnummer [til vippsingen] og kanskje skal de kjøpe seg et par nye sneakers eller jakke eller noe, sier Aarnes.

– 14-åringene er de nye 17-åringene i kriminalstatistikken, sier programlederen, etter å ha vist til den voldsomme økningen i ran utført av unger under den kriminelle lavalderen. Både ranere og ofre er redde for å fremstå som tystere.

– Politiet sier til oss at de siste par årene har det skjedd en helt syk endring. Unge som kommer inn til avhør nå nekter å fortelle noe om andre, og at dette har smittet over på de voksne. Dette er jo også litt mafiaaktig, egentlig, sier Aarnes.

Guttene hun har intervjuet syntes det er dumt at anmeldelsene ikke får noen konsekvenser for guttene som ranet de. En bekymringsmelding til barnevernet er alt politiet kan stille opp med når gjerningsmennene er under den kriminelle lavalderen.

– Hva gjør politiet med dette problemet, spør programlederen.

– De har ikke vippsran som en egen kategori i sine tall, og da forsvinner det liksom litt i statistikken deres.

De som blir ranet forteller ifølge Aarnes at det ikke bare handler om å miste pengene sine, men vel så mye om å tape trygghet og tillit til andre ungdommer.

– Han ene vi snakket med er blitt veldig redd for å gå ut, han opplevde å bli holdt fast og truet, og opplevde at folk bare gikk forbi uten å gripe inn. Noen av de andre guttene ble sinte og følte seg ydmyket, og noen av de opplevde kanskje å få bekreftet fordommer som de allerede hadde fra før, sier Aarnes med et tonefall som kan lett kan oppfattes som bagatelliserende.

– Noen begynner på kampsport, og felles for alle er at de ble preget av det som skjedde. Han som ble minst preget går faktisk ikke ut alene lenger, forteller journalisten. De holder seg heretter unna «sketchy» steder i byen.

– Nå drar vi aldri lenger til Oslo S. Vi holder oss i vår bydel, her har vi vennene våre, sier [en av guttene som ble intervjuet av Aftenposten], ifølge Aarnes.

Forklart, en podcast fra Aftenposten som ble startet mot slutten av 2018 og kommer med en ny episode hver dag, er Norges desidert mest hørte podcast. Ifølge podtoppen.no viste serverloggene mer enn 176 000 avspillinger sist uke.

Document.no, som har forklart sammenhenger siden 2003, ønsker velkommen etter og gratulerer med lyttertallene.

Kjøp «Europas underlige død»!