Hans Rustad 
Mellom 2000 og 2022 ble det begått 24 drap med antatt æresmotiv i Norge. Æresdrap tar sikte på å gjenopprette ære og er et kollektivt fenomen, konstaterer politiet. Dette er nok en definisjon som oppleves krenkende av de kulturene som praktiserer æresdrap og her ligger noe av problemet. Politiet kvier seg for å gå inn i situasjonene.
«drap utført med det siktemål å gjenvinne ære for et kollektiv, ikke bare for et individ. Dette forutsetter et bifallende publikum som belønner drap med ære», ifølge Kripos.
Det politisk sensitive her er påpekningen av et bifallende publikum.
I rapporten pekes det på at det må være en familieinvolvering og foreligge et æresmotiv for at et drap skal defineres som æresdrap: «Æresdrap er organiserte drap hvor familien ofte har medvirket og oppfordret til selve drapshandlingen».
Politiet forsikrer at de tar æresdrap på alvor, men sier så at de trenger mer kunnskap.
– For å forebygge og etterforske denne formen for kriminalitet trenger vi mer kunnskap. Med denne rapporten bidrar Kripos til å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å identifisere æresdrap i fremtiden, sier Kvigne.
Men det fremgår av rapporten at det politiet først og fremst mangler er vilje. Siden æresdrap er kollektivt krenker man kulturen til familie, slekt og klan og det påfører politiet et stort ubehag overfor disse gruppene. Det er en nokså opplagt sammenheng som politiet likevel kvier seg for å erkjenne. Det styrker ikke tilliten til deres arbeid, hverken blant innvandrere eller nordmenn.
Nesten en tredel av gjerningspersonene i Kripos’ utvalg har pakistansk landbakgrunn. Resten av gjerningspersonene hadde bakgrunn fra Iran, Afghanistan, Syria, Irak og India. 14 av dem var norske statsborgere.
Statistikken dokumenterer uviljen mot å gripe inn:
I 11 av 24 saker foreligger det konkret informasjon om at andre enn gjerningspersonen selv, passivt eller aktivt, kan ha støttet eller medvirket til selve drapshandlingen. Bare i én av sakene har noen blitt dømt for medvirkning.
Ellers byr rapporten på statistikk som bryter ned sakene etter kategorier som alder, kjønn osv, men ikke sier så mye.
Politiet har betydelig forbedringspotensial, ifølge en fersk rapport fra Kripos.
– Æresdrap er et alvorlig samfunnsproblem som politiet tar på største alvor, understreker Kripos-sjef Kristin Kvigne i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten torsdag.
Den viser at det i årene fra 2000 til 2022 ble begått minst 24 drap som etter Kripos definerer som æresdrap. Av disse ble 23 drap begått i Norge, mens én sak gjelder drap begått i utlandet etter bestilling fra gjerningspersoner i Norge.
* Sakene omfatter 26 gjerningspersoner og 30 ofre.
* 25 av gjerningspersonene er menn (96 prosent), én av dem var kvinne. De var mellom 18 og 64 år gamle. Gjennomsnittsalderen var 40 år.
* Blant de 30 ofrene var det 23 kvinner (77 prosent) og 7 menn (13 prosent). Ofrene var mellom 13 og 54 år gamle, to av dem var mindreårige.
* I andre drap i nære relasjoner var 86 prosent av gjerningspersonene menn og 72 prosent av ofrene kvinner.
Rapporten avdekker at politiet er for dårlige på forbygging av æresrelatert vold, blant annet fordi risikovurderingsverktøyene Sara og Patriark blir altfor lite brukt.
* Patriark ble utarbeidet for å vurdere æresrelatert vold, men ble ikke brukt i noen av de sju sakene som er registrert etter år 2017, da verktøyet ble implementert.
* Sara som ble utarbeidet for å vurdere risikoen for partnervold, ble bare brukt i én av seks saker i rapporten.
– De som er utsatt for æresrelatert vold, opplever ikke å bli ivaretatt av rettsstaten, og medvirkere opplever straffrihet for alvorlige forbrytelser. Det kan også svekke den generelle tilliten til hvordan politi og påtalemyndighet behandler disse sakene, sier Kvigne.
Partner eller tidligere partner var gjerningsperson i 58 prosent av sakene, mens personer i offerets svigerfamilie var gjerningsperson i 19 prosent av sakene.
(NTB)
Fakta om rapporten om æresdrap i Norge fra 2000 til 2022
Omfang
* Totalt ble det begått 92 drap i nære relasjoner hvor de involverte hadde med utenlandsk bakgrunn. 24 av disse ble identifisert som potensielle æresdrap.
* Årlig forekomst: Mellom 0 og 3 æresdrap i året.
* Fire saker har flere ofre.
* I en av sakene er det tre gjerningspersoner.Æresmotiv
* Æresmotivet er omtalt i selve dommen i bare 6 av 24 saker.
* I 11 av 24 saker foreligger det konkret informasjon om støtte eller medvirkning fra andre enn gjerningspersonen selv.
Familiens involvering
* I 20 saker har familie og slekt kjent til konkrete drapstrusler eller drapsplaner i forkant av drapet.
* I 11 saker har familien aktivt eller passivt medvirket til drapet.
* Ingen familiemedlemmer varslet politiet om drapstruslene i forkant.Drapshandlingen
* I 14 av de 26 gjerningspersonene var drapet vurdert som planlagt.
* Gjerningsperson melder seg selv: I 17 saker meldte gjerningspersonen seg selv til politiet kort tid etter drapet.
* Offentliggjøring av drapet: I 15 saker har gjerningspersonen offentliggjort drapet for slekt og familie.
(Kilde: Æresdrap i Norge 2000-2022, Kripos)
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som ebok.
