Tidligere rådgiver i Det hvite hus, Steve Bannon, taler under Conservative Political Action Conference (CPAC) i National Harbor i Oxon Hill, Maryland, den 21. februar 2024. Foto: Jose Luis Magana / AP / NTB.
For noen dager siden ble Steve Bannon – Donald Trumps tidligere valgkampstrateg, idag nettkommentator – beordret til å møte i fengsel etter en dom for å ha nektet å la seg avhøre i Representantenes hus. Argumentet hans var at han kunne bli tvunget til å vitne om saker som faller inn under presidentens – det vil si Donald Trumps – utøvende privilegium. I fengselet kan han få muligheten til å møte en annen tidligere Trump-medarbeider, Peter Navarro, som også har nektet å vitne og derfor sitter innelåst.
Praksisen er kjent fra en beryktet episode i amerikansk historie, McCarthy-årene på 1950-tallet, da en rekke venstreorienterte ble dømt til fengsel for å ha nektet å angi folk de hadde blitt kjent med mens de var kommunister. Det var ikke ulovlig å være kommunist. Man måtte bare stikke hverandre ned, slik at de formastelige kunne få livet ødelagt og miste muligheten til å tjene penger. Noen begikk selvmord eller døde av sorg, konene deres forlot dem, og filmskapere, skuespillere og manusforfattere ble fratatt levebrødet. De forfulgte hadde ikke begått noen forbrytelse, men ble dømt for sine meninger.
«Velkommen til den tredje verden», skriver journalisten Matt Taibbi i Racket News: «Når man fengsler sine politiske motstandere, er det et sikkert tegn på at man er på god vei dit.»
Demokratene fryder seg over å lamme sine motstandere. Det er veldig bra for demokratiet at Steve Bannon blir forhindret fra å kritisere Biden og Demokratene i fire måneder, skriver en politisk strateg. Det er slik man vinner valg i den tredje verden – og nå også hos våre store allierte.
Siden McCarthy-årene har regjeringen fått flere muskler, inkludert de 260.000 ansatte i Sikkerhetsdepartementet (DHS). De trenger noe å gjøre, så de har vendt oppmerksomheten mot «demokratiets fiender», det vil si amerikanere som stemmer på Donald Trump.
Og hvordan rettferdiggjør de denne heksejakten? Det er lett! Kritikere av den dype (Demokratiske) staten blir fremstilt som agenter for fremmede makter. Generalprøven på denne tilnærmingen fant sted kort tid etter presidentvalget i 2016, da Hillary Clinton betalte en tidligere britisk spion for å produsere et dossier som beviste at Trump var russisk agent. Dette ble grunnlaget for flere forsøk på å fjerne ham fra presidentjobben.
Da det noen uker før presidentvalget i 2020 kom frem at Joe Bidens sønn, Hunter Biden, som var avhengig av luddere og narkotika, hadde etterlatt en svært kompromitterende datamaskin hos en reparatør, skyndte 51 høytstående sikkerhetsagenter seg å kunngjøre at innholdet på datamaskinen var russisk «desinformasjon».
Under Hunters nylige rettssak for ulovlig våpenbesittelse måtte en FBI-agent innrømme at datamaskinen var i orden og ikke hadde noe med Russland å gjøre.
Ikke at denne innrømmelsen på noen måte anfekter det Demokratiske partiet eller dets medier. Bare idioter tror at politikk har noe med sannheten å gjøre. Politikk er en øvelse i hva man kan innbille de dummeste menneskene.
Det er derfor makthaverne lyver åpenlyst, for hva skal kritikerne gjøre når politikk blir til krig?
Den berømte krigsteoretikeren Carl von Clausewitz sa at krigen er en fortsettelse av politikk med andre midler.
I dag har vi gått videre: Politikk er en fortsettelse av krigen med andre midler.
Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!
