Rassemblement Nationals (RN) leder Jordan Bardella møter bønder i Loire-dalen den 17. juni 2024. Stillbilde: RN / Facebook.

Den sosiologiske profilen til Rassemblement Nationals (RN) velgere i dag minner sterkt om den velgerne til Nicolas Sarkozy hadde da han vant president­valg­et i Frankrike i 2007 – det sier Sarkozys tidligere rådgiver Pierre Giacometti, som i dag er strategi­konsulent, i et intervju med Le Figaro.

Partiet til Marine Le Pen og Jordan Bardella har lyktes i å sanke mange stemmer i praktisk talt alle samfunnsklasser, forklarer Giacometti til den franske avisen.

Det er flere faktorer som har bidratt til at EU-valget den 9. juni ble en triumf for RN, sier han: Opinionen i Frankrike har beveget seg til høyre i spørsmål som identitet, innvandring og sikkerhet, det franske samfunnet er mer polarisert enn før, og det politiske tyngdepunktet er flyttet lenger til høyre i nesten hele Vesten.

Dertil kommer at gaullistene/republikanerne har lidd nederlag ved presidentvalgene i 2012, 2017 og 2022, og med det opphørt å være et troverdig alternativ med nye ideer, en klar strategi og en ubestridt leder, fastslår Giacometti.

Nicolas Sarkozy har aldri blitt erstattet. Dessuten har RN endret sin egen posisjonering. Partiet skiftet navn i 2018 og har forlatt den radikale avvisningen av Europa og euroen. Marine Le Pen har skiftet fokus og det har skjedd en fremveksten av en ny generasjon ledere, representert ved den nye partilederen.

Franskmennene har også endret sitt syn på RN, sier han: Siden desember 2023 har et flertall av franskmennene ikke lenger betraktet RN som farlig for demokratiet, og en flertall av velgerne på høyresiden anser ikke lenger Marine Le Pen som en representant for «ytre høyre», men snarere som en patriot med tradisjonelle verdier. Denne oppfatningen strekker seg også langt inn i republikanernes og macronistenes leir.

Rassemblement National – som tidligere het Front National (FN) – har i praksis overtatt plassen som Les Republicains hadde:

Le Figaro: Rassemblement National gjorde de vanlige sosio-demografiske spådommene til skamme: Pensjonister, personer i lederstillinger og folk i byene stemte på listen som ble ledet av Jordan Bardella. Finnes det en parallell mellom de velgerne som stemte på Bardella i valget til EU-parlamentet, og de som stemte på Nicolas Sarkozy i 2007?

Pierre Giacometti: I 2007 fikk Nicolas Sarkozy 31,2 prosent av stemmene i første valgomgang, og presset FN ned til under 11 prosent. Jordan Bardella oppnådde samme resultat, 24 prosentpoeng foran LR-listen! På tolv år kan man ikke ignorere denne omveltningen i maktbalansen. Dette er selvfølgelig verken det samme valget eller de samme omstendighetene, men når vi sammenligner sosiologien i disse to valgene, ser vi at profilene til de to listene er like: De er sterke i alle generasjoner, fra unge til eldre, inkludert generasjoner av yrkesaktive voksne og i Frankrikes arbeider- og middelklasse. Bardella bekrefter RNs styrke blant arbeiderklassen – mer enn Nicolas Sarkozy i 2007. Det nye fenomenet som observeres i 2024, gjelder eldre velgere og en del av de velstående klassene. For første gang går RN forbi macronistene på førsteplassen blant eldre og i overklassen, og den sosiologiske profilen ligger nærmere Sarkozy-stemmene i 2007.

RN dominerer i alle klasser, konkluderer Giacometti:

RN var lenge arbeiderklassens parti, og ikke de velstående franskmennenes, men slik er det ikke lenger. I dag er RN blitt et stort og mer «interklassisk» parti, med tilstedeværelse både i byene, på landsbygda og i forstedene.

Det er kun i Paris og i forstedene til den franske hovedstaden at RN ikke dominerer. Strategien med å bruke RN som et skremsel fungerer ikke lenger, mener Giacometti:

Når man ønsker å samle det franske folk og få dem til å endre mening, er det ikke nok med fiendtlige narrativer. Bare en positiv fortelling kan skape momentum i valgkampen. President Macron hadde en slik fortelling i 2017, men det har han ikke lenger i dag.

Det er blitt veldig vanskelig å beskrive et parti med 13 millioner velgere som rasister eller ekstremister, avslutter Sarkozys tidligere rådgiver.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!