Jeg har forstått det slik at noen av Documents lesere kan mene at det blir presentert for mange religiøse synspunkter. Nå er vi mennesker ganske forskjellige. For noen faller det naturlig å undres: over livet, livets mening, døden, hensikten med det hele. Noen kan undre seg over hvor alt kommer fra. Hvorfor eksisterer noe fremfor ingenting? Jeg tilhører en type som er opptatt av slike eksistensielle spørsmål. Jeg ble fort glad i de greske filosofer.
I mange tusen år trodde vi at universet var evig og uforanderlig, og at det ville eksistere på samme måte i all fremtid. I 1915 holdt Albert Einstein sin første forelesning om sin generelle relativitetsteori som viste at universet hadde en begynnelse, og at ingenting eksisterte før denne begynnelsen.
På 1920 tallet ble flere forskere opptatt av å studere universet. Den belgiske pater Georges Lemaître fant at universet startet i noe han kalte «a primeval atom», som vi i dag kaller den kosmiske singularitet. Alt startet i et ørlite punkt. I 1949 kalte Sir Fred Hoyle universets opprinnelse for «The Big Bang».
En av logikkens lover sier at av ingenting kan man ikke skape noe som helst. Det må være noe eller noen for å lage noe. Siden ingenting fantes før Big Bang, så faller det naturlig for noen å mene at en skaperkraft da blir den beste, ja faktisk eneste, forklaringen.
En annen av logikkens lover sier at alt som har en begynnelse, krever en årsak til sin begynnelse. Big Bang krever en årsak. Vi har så langt jeg kan forstå, bare to muligheter: Enten er universet blitt til ved tilfeldighet, eller det er skapt. Å mene at vårt univers har blitt til av seg selv rent tilfeldig, er det nok noen som mener må være et uttrykk for overtro. Det ville være å tro på verdens største mirakel. Den uro som Big Bang forårsaker hos naturalister og ateister, ble synlig da redaktøren av Nature, verdens ledene tidsskrift i naturvitenskap, John Maddox i 1989 uttrykte at Big Bang ville bli avvist i løpet av 10 år.
Vårt univers som er resultat ev en eksplosiv hendelse med mange millioner grader Celsius, er karakterisert av en uttalt orden, som gjør det mulig å studere universet. Denne orden beror på naturlover og det som heter «universets fin-innstilling». Det er en rekke naturkonstanter som har akkurat den størrelse som er nødvendig for at vårt univers eksisterer, og at det endog kan ha betingelser for liv. Denne nøyaktighet er så uttalt at det blir vanskelig eller endog umulig å mene at disse korrekte tallverdier kunne bli til på måfå. Selv den minste forandring av gravitasjonskraften ville føre til kollaps av universet. Einstein ble så forundret over dette at han utbrøt: «Det eneste som er uforståelig med universet, er at det er forståelig». Universets fin-innstilling synes å bli best forklart med intelligent aktivitet. En intelligens synes nødvendig. Naturens lover krever en lovgiver. Lover blir ikke til av seg selv.
Det neste vi kan undres over er livet. Hva vet vi om livets opprinnelse? I mer enn 60 år har en mengde forskere utelukkende arbeidet for å skape liv i laboratoriet. De har hatt de beste laboratorier, det beste tekniske utstyret, og tilstrekkelig økonomi- men de har ikke lykkes. Man har ikke klart å lage en celle. Så vitenskapen kan pr. dags dato ikke fortelle oss hvordan livet ble til. Man har nå testet alle sannsynlige teorier, og er vel i dag renons for nye vitenskapelige tilnærminger. Lærebøkene våre barn og barnebarn bruker er nok ikke tydelige på at ingen hittil har maktet å skape liv. Elevene får forståelsen av at det finnes flere tenkelige muligheter.
Professor James Tour ved Rice University I USA er ekspert på å danne biologiske substanser. Det er det han lever av. (Du finner ham på YouTube). Det var intet liv på den primitive ur-jord. Der fantes bare den fysiske materie. Abiogenese er navnet man har gitt prosessen å omdanne død natur til liv. I slik abiogenese er det visse substanser og molekylærbiologiske reaksjoner som må forekomme. Professor Tour har undersøkt muligheten for at det kunne skje. I slike forsøk kjøper han ingen ferdige substanser. Han lager selv alle fra scratch, siden det er den eneste korrekte måten å studere abiogenese. Etter mange års arbeid og mange hundre vitenskaplige artikler og en rekke patenter, er Tour ganske klar: Han sier at liv består av fire byggesteiner: Proteiner, lipider(fett), polysakkarider(sukker) og nukleinsyrer. Tour hevder at ingen av disse byggesteinene kunne oppstå spontant på den primitive ur-jord. For ikke så lenge siden utfordret Tour 10 av verdens ledende forskere på abiogenese. En av dem er også Nobelpris vinner. Han gav dem fem spesifikke problemstillinger som de fikk tre måneder på å løse. Men ingen av de 10 kom med noen konkrete forslag til å løse de angitte problemer. Det betyr at pr. dags dato har naturvitenskapen ingen forklaring på livets opprinnelse.
Kanskje de fleste i Norge mener at liv har blitt til ved kjemisk evolusjon: Molekyler reagerte med hverandre og dannet større molekyler som også reagerte med hverandre, og slik fortsatte det helt til mennesket var skapt. Professor Tour avviser at kjemisk evolusjon er mulig.
I lærebøker kan man lese at livets opprinnelse ikke er noe problem når man har molekyler som kan kopiere seg selv. Slike molekyler kalles replikatorer. Det er ikke lenge siden jeg hørte en professor som anførte at slike replikatorer forklarer livets opprinnelse. Professor Tours forskning viser at slike replikatorer rett og slett ikke kunne bli til på den primitive ur-jord. Av denne grunn – sammen med andre – kan vi også avskrive RNA -verden som en teori om livets opprinnelse. Denne teori kan være ledende på norske universiteter. Siden en årsak må være større enn sin effekt, virker det vanskelig å forstå at død natur kan føre til liv. Det ser ut til å være en logisk umulighet.
Vi vet i dag at liv krever informasjon både for å bli til og for å fortsette å eksistere. Denne informasjon finnes vesentlig i cellens DNA. DNA inneholder et alfabet med bokstaver som til sammen danner livets informasjon. Denne informasjon er kompleks, spesifisert og målrettet. Den er også kodet. Det norske språk har 29 bokstaver. Livets språk i DNA har kun fire bokstaver, som forkortes til A, C, G og T etter første bokstav i navnet til den aktuelle nukleinsyre. Skal bokstaver danne en mening må de danne en korrekt rekke-følge. Sekvensen SKLERE gir ingen mening, men endrer vi rekkefølgen får vi ordet ELSKER som er et kjent ord. Hver celle hos mennesket har en DNA streng på nesten 2 meter som inneholder 3.2 milliarder bokstaver som da må danne en korrekt rekkefølge for å danne et språk med mening. DNA finnes i cellekjernen som måler én 100- del av en millimeter. Man kan undres: Hvordan kan en så lang streng få plass i et så lite rom? Det oppnås ved at DNA komprimeres (kondenseres) 200.000 ganger, i følge opplysninger på nettet. Siden kroppen vår består av anslagsvis 30.000 milliarder celler, vil summen av all DNA i en menneskekropp danne en streng som når fram og tilbake til sola 16 ganger, ifølge opplysninger på Internet.
Ni måneder før vi alle ble født besto vi av én befruktet eggcelle som satte i gang en hærskare med reaksjoner som førte til at de fleste av oss ble født velskapte uten lyter og misdannelser. Da har det foregått milliarder på milliarder av biokjemiske reaksjoner som alle har forløpt på korrekt måte. Hver eneste av de utallige reaksjonene som har funnet sted, krever en stor mengde korrekt informasjon. Livet er altså algoritmisk. Det er dataingeniører som forfatter algoritmer. Livets dataprogram krever en dataingeniør.
Vitenskapen synes å ha to store problemer når det gjelder å forklare DNA. I henhold til forskningen utført av professor Tour, ser det ut til at ingen av de kjemiske substanser som DNA består av, kunne bli til ved naturlige mekanismer. Det betyr at vi ikke vet hvordan det første DNA molekyl ble til. Det ser heller ikke ut til at Vitenskapen makter å presentere en plausibel forklaring på hvordan DNA kan inneholde nøyaktig den informasjon som er en forutsetning for liv.
Det rådende syn på naturvitenskap anfører at informasjonen i DNA har blitt til av seg selv ved evolusjon over lang tid. Vitenskapen avviser på det mest bestemte at DNAs informasjon kommer fra en intelligens. Verdensbildet Naturalistisk materialisme hevder at alt i vår virkelighet har en naturlig årsak, dvs. tilfeldige reaksjoner og molekyler i bevegelse. Metafysiske og intelligente årsaker avvises. Vitenskap skal imidlertid bygge på det vi faktisk vet og har fakta for. Når det gjelder informasjon sier all erfaring at informasjon utelukkende kommer fra en intelligens, fra en intelligent kilde. Aviser skrives av journalister, bøker skrives av forfattere. Vi har faktisk ingen kjennskap til informasjon som har blitt til av seg selv. Det menneskelige genom- det vil si i en enkelt menneskecelle- har like mye informasjon som anslagsvis 4000 bøker. DNAs informasjon er meget detaljert, den er spesifisert og særdeles kompleks.
Professor Werner Gitt er en av pionérene når det gjelder forskning på biologisk informasjon. Han hevder at det er umulig 1. å produsere, lagre og overføre informasjon uten en kode; 2. å ha en kode uten avtale om regler for koden; 3. å ha informasjon uten en avsender; 4. at informasjon kan forekomme uten en formell kilde. Gitt sier videre at biologisk informasjon alltid har en hensikt. Og hensikt forutsetter en personlighet. Det er også kun et sinn som kan skape mening.
Forholdet «tro kontra vitenskap» blir veldig tydelig akkurat når det gjelder DNA og biologisk informasjon. For en troende vil en allmektig skaperkraft være den beste forklaringen på DNA, mens naturalister vil kun anføre en naturlig årsak. Deres materialistiske verdensbilde trumfer det som virker som en vitenskapelig sannhet. Akkurat her er det kampen mellom et teistisk og et sekulært verdensbilde er på det sterkeste. Jeg tror hovedårsaken til at vitenskapen avviser en metafysisk forståelse er at prisen for å regne med Gud eller en skaper er svært høy i en sekulær kultur som vår. Man utestenges da fra det akademiske selskap, man får ikke publisert sine resultater, man mister støtte til forskning, den vitenskapelige karriere stopper opp, og sannsynligheten for å miste jobben er meget stor. Noen kan nok også velge ateisme fordi man da blir kvitt Gud og de regler som følger med å tro. Unescos første generalsekretær Julian Huxley var så ærlig at han innrømte at han valgte ateisme for å kunne leve ut sin seksualitet. Filosofen Thomas Nagel sier at han mangler sensus divinitatis, og således ikke har noen tiltrekning til en gudstro. Han sier også at det gjør sterkt inntrykk på ham at han har personlig kjennskap til meget intelligente personer med en religiøs tro. Vår vestlige kultur basert på en judo-kristen livsforståelse utsettes i dag for et angrep som er kraftigere enn noensinne.
Jeg vil også omtale «livets nanomaskineri». En millimeter består av 1 million nanometer. Nå vet vi at hver eneste celle har tusenvis av motorer på nanonivå. Jeg nøyer meg med å nevne fire. Det skjer ingenting i kroppen vår uten energi. Enhver biokjemisk reaksjon trenger energi. Livets drivstoff heter adenosin-tri-fosfat, forkortet ATP. ATP dannes av en roterende motor som roterer 100 omdreininger i sekundet i henhold til en artikkel på nettet, det blir 6000 RPM. Det er 4 ganger så fort som motoren i bilen min når jeg kjører i 90 km/t. Motoren består av ca. 20 proteiner, og ingen av dem kunne oppstå av seg selv. ATP måtte være til stede i den første celle. ATP driver alle nanomotorer i cellen. Det er plass til 40.000 ATP motorer på én millimeter. Hver av oss har mange milliarder slike generatorer i kroppen vår. Til sammen danner vi like mye ATP som kroppsvekten i løpet av et døgn. Så jeg produserer ca. 90 kg ATP hver dag. Men hvis jeg er aktiv og bruker kroppen, jogger, slår golf, spiller fotball trenger jeg mer ATP, og da roterer motorene fortere, opp til 10 -12.000 RPM. Det finnes altså et iboende informasjons-system som til enhver tid vet hvor mye ATP vi trenger, og generatoren har sensorer som mottar denne informasjon, og som tilpasser rotasjonshastigheten til behovet. Dette er ingeniørkunst på høyeste nivå. Når motoren er gammel og må skiftes ut, dannes det automatisk en ny motor. En forskergruppe har i 20 år studert de mange molekylærbiologiske mekanismer som er involvert i selve overføringen av ATPs energi til biologiske systemer. Så komplekst er livet! Man må mene hva man selv vil, men den eneste forklaring jeg finner på livets mirakel er en allmektig Skaper, en konstruktør som har detaljkjennskap til alt som foregår i livet.
Proteiner dannes i en egen struktur som er universets minste fabrikk, ribosomet, som er livets proteinfabrikk. Det er mange tusen- ofte noen hundretusen- slike ribosomer i hver celle, og mer enn en million i hver celle i leveren. Da møter vi et »høna-eller-egget» problem: Hva kom først? Siden proteiner ikke kan bli til av seg selv, kfr professor Tour, måtte det første protein i livets historie produseres i et ribosom. Men nå består ribosomet selv av 50 proteiner. Vi kan da spørre: Hvor kom så de fra? Det blir vanskelig å besvare spørsmålet hvis man utelukker intelligent aktivitet i livet. En naturalistisk forklaring synes ikke å være mulig i flg. Tour.
Jeg har i noen år vært «forelsket» i Kinesin som er en arbeidskar i cellen. Den frakter last fra et sted til et annet, f.eks. avfall til lysosomene, som er cellens deponi for avfall. Når jeg var ung, var jeg på fridager visergutt for baker Halvorsen. Da fikk jeg beskjed om å sykle til Kulåsparken og levere brød til fru overingeniør Olsen. Kinesin får også en beskjed om å gå til et bestemt sted og hente lass. Det betyr at Kinesin har et mottakerapparat, sensorer, for informasjon. Jeg lurte lenge på hvordan «han» vet hvor lasten skal leveres. Nå sier vitenskapen at så fort Kinesin har lastet opp, så blir veien til stedet for avlevering til mens han går. Det blir som å starte bilen og oppdage at veien blir til mens vi kjører! Og når lasten er losset, brytes denne veien (mikrotubulus) ned. Det er nødvendig for å hindre at cellen til slutt bare ville bestå av slike mikrotubuli. Hvis lasten er veldig tung, arbeider flere slike karer sammen for å utføre jobben. For å få til det må de kommunisere. De må bli enige om å slå seg sammen. Alt Kinesin gjør styres av iboende informasjon. Ingen ting kan foregå på slump. Jeg makter ikke å forstå at slik informasjon kan bli til ved tilfeldighet. Denne iboende informasjon styrer og regulerer livets nano-maskineri, og forutsetter et nøyaktig kontrollsystem. Det blir ikke lett å skulle mene at tilfeldige naturlige årsaker kan skape den informasjon som styrer alle de millioner av reaksjoner som kontinuerlig finner sted i livet. Et alternativt syn innfører en intelligent konstruktør med forutseenhet. Uten slik «foresight» virker det vanskelig å forklare biologi. Livets nano-maskineri forklares best som et resultat av intelligent aktivitet.
Det er lett å tenke seg at DNA strengen kan komme i ubalanse ved celledeling. Da skal alt DNA dobles, og det kan dannes knuter på DNA. Det kan også skje brudd i selve DNA strengen. Da aktiveres enzymet topoisomerase. Det spalter DNA, retter ut knuter og spleiser DNA sammen igjen. Fantastisk er et ord som melder seg. Tilstedeværelse av reparasjonsmekanismer i naturen kan etter min mening utelukkende forklares med intelligens. Noen må se at det er mulighet for at DNA kan brekke, og at det kan dannes knuter i DNA ved celledeling, og utvikle et system for å løse problemene. En blind evolusjonær prosess uten «foresight» blir usannsynlig.
Mange mener at vitenskapen kan forklare alt i vår virkelighet, og det som vitenskapen ikke kan forklare, anses da som illusjoner, og avvises. Dette syn kalles Scientisme. Men setningen « vitenskapen kan forklare alt i vår virkelighet» er ikke et resultat av vitenskap. Det er intet eksperiment som kan bevise at setningen er sann. Den bygger ikke på et vitenskapelig forsøk. Setningen er uttrykk for en personlig mening, og er filosofisk og ikke vitenskapelig. Derfor avviser Scientisme seg selv.
Da har jeg presentert en kort vitenskapelig begrunnet forklaring på hvorfor det blir umulig for meg å ikke tro. Mange betrakter religiøs tro som overtro, som man automatisk avviser. Men moderne vitenskap har vist oss at mange forhold i vår virkelighet best forklares med intelligens, som et resultat av intelligent aktivitet. Bibelen sier at skaperverket er et så mektig gudsbevis at det ikke finnes noen unnskyldning for å ikke tro på en Skaper.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.
