Flere atommakter oppdaterer sitt arsenal, og i rapporten som ble lagt fram av det svenske instituttet natt til mandag, oppfordrer forskerne verdens ledere til å «ta ett skritt tilbake og reflektere».

Sipri påpeker også at diplomatiske forsøk på å kontrollere kjernefysiske våpen er satt kraftig tilbake parallelt med økt internasjonal spenning, blant annet i forbindelse med krigene i Ukraina og Gaza.

– Vi har ikke sett en så fremtredende rolle for atomvåpen i internasjonale forbindelse siden den kalde krigen, sier Wilfred Wan, som er direktør for Sipris program for masseødeleggelsesvåpen.

Instituttet trekker fram at Russland i februar i fjor kunngjorde at de suspenderte Ny Start-avtalen fra 2010, «den siste gjenværende avtalen om rustningskontroll som kontrollerte Russlands og USA strategiske atomvåpen».

Sipri merker seg også at Russland gjennomførte militærøvelser med taktiske atomvåpen nær grensen til Ukraina i mai.

Russlands president Vladimir Putin har skjerpet atomretorikken siden konflikten i Ukraina startet. I en tale til nasjonen i februar sa han at det var en reell fare for atomkrig.

I tillegg gikk en uformell avtale mellom USA og Iran fra juni i fjor over styr da krigen mellom Israel og Hamas startet i oktober.

Ifølge Sipri fortsetter verdens ni atomvåpenstater «å modernisere sitt kjernefysiske arsenal, og flere plasserte ut nye atomvåpensystemer eller våpen som kan utstyres med atomstridshoder i 2023».

– Mens antall atomstridshoder globalt fortsetter å gå ned etter hvert som våpen fra den kalde krigen gradvis blir demontert, ser vi dessverre fortsatt en økning fra år til år i antall atomstridshoder som kan brukes, sier Sipri-direktør Dan Smith. Han tror den trenden vil akselerere i årene som kommer, noe han beskriver som «svært bekymringsfullt».

Av de 12.121 atomstridshodene Sipri anslår eksisterte i verden i januar, er rundt 9585 i lagre for potensiell bruk, anslår Sipri. Rundt 2100 atomstridshoder er i «høy operativ beredskap» på ballistiske missiler. Nesten alle disse tilhørere Russland og USA, som til sammen har rundt 90 prosent av alle verdens atomvåpen. For første gang antas også Kina å ha enkelte kjernefysiske våpen i høy operativ beredskap.

De ni atommaktene er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel.

Forskerne understreker også den «pågående forverringen av den globale sikkerheten» det siste året, etter hvert som påvirkningen fra krigene i Ukraina og Gaza viser seg i «neste alle aspekter» ved rustningsspørsmål og internasjonal sikkerhet.

– Vi er nå inne i en av de farligste periodene i menneskehetens historie, sier Smith, som har følgende oppfordring til verdens fremste makter:

«Ta et steg tilbake og reflekter. Fortrinnsvis sammen.»