²⁴ Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. ²⁵ For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. ²⁶ Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? ²⁷ For Menneske­sønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.

Matteus 16, 24–27

Menighetsfakultetet flagger med pride­flagget, og høyskolens rektor Vidar Leif Haanes tok fredag i tillegg et historisk oppgjør med skolens holdninger overfor LHBTQ+-personer under årets avgangs­seremoni for studenter ved institusjonen:

Det er begått feil som vi ikke kan gjøre om, og som fikk konsekvenser for mange enkelt­mennesker. På vegne av MF vil vi derfor beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor skeive,

Som en forklaring på hvorfor skolen valgte å flagge med pride­flagget, sa rektor Vidar Haanes til Vårt Land at de blant annet gjør det

for å synliggjøre at vi ikke er et kirke­samfunn eller en menings­fabrikk, men en viten­skapelig høg­skole.

Spørsmålet vi ikke får svar på, er om det er forenlig med kristen tro og viten­skapelige idealer å flagge med et pride­flagg.

En vitenskapelig høyskole som MF kan ikke bevare sin viten­skapelige integritet uten at dens ansatte har frihet til å søke sannheten i sin forskning, men pride­flagget har andre idealer enn sannhet og frihet, noe historien har vist oss.

I et idéhistorisk perspektiv er det som å være vitne til hvordan John Locke og troen på Gud som lovens utgangs­punkt, taper i kampen mot Jean-Jacques Rousseau. Det rektor Vidar Haanes i virkelig­heten gjorde, var nemlig å bøye seg for Rousseaus tro på allmenn­viljen og forståelsen av vår tids institusjoner som årsaken til under­trykkelse, og på natur­tilstanden som en paradisisk tilværelse. En tro som la grunn­laget for den franske revolusjons terror­velde og drapet på tusener av kirkens folk, mens John Locke inspirerte nordmenn til en grunnlov som førte til velstand og frihet.

«All vitenskap er politikk», fikk den svenske professoren i nevro­psykologi Germund Hesslow høre fra ledelsen ved Universitetet i Lund, etter at han hevdet sin rett til å undervise om kjønn ut fra biologiske sannheter. Ledelsen forlangte at de biologiske sannhetene måtte vike for en postmoderne virkelighets­forståelse der studenter klaget på Hesslows under­visning, fordi den krenket deres identitet og følelser – en virkelighets­forståelse som prideflagget er et symbol på.

Å flagge med pride­flagget innebærer at man bøyer seg for allmenn­viljen, selv om den innebærer et angrep på en objektiv sannhet og ideen om vitenskap som subjektivt og politisk betinget. I tillegg utfordrer den også våre moralske standarder.

Virkelighets­forståelsen bak vår tids allmenn­vilje krever at enhver tradisjonell forståelse av kjønn, seksualitet og samliv avvises, ettersom disse normene oppfattes som brudd på vår nye definisjon av menneske­rettig­het­er. Pride­flagget opphever alle kategorier, og kjønnet er derfor subjektivt betinget. Lesbiske Kim Friele advarte kraftig mot denne troen, og stemplet den som en intellektuell onani. Hun forstod at under denne troens faner ville det være umulig å drive kvinnekamp og kamp for lesbisk frigjøring. Slike kamper krever at kategorien kjønn opprett­holdes.

En skeiv virkelighets­forståelse gir oss nemlig ikke den friheten som viten­skapen forut­setter, noe stadig flere akademikere erfarer. Det er nok å nevne navn som Jordan Peterson, Kathleen Stock og vår egen Anne Kalvig.

Det er derfor ikke til å komme bort fra at det gjør et veldig inntrykk at en kristen høyskole som Menighets­fakultetet nå bøyer seg for en bevegelse som angriper alt det vi har forbundet med klassisk vitenskap, en vitenskap som ikke ville eksistert uten et kristent verdens­bilde. Spørsmålet kommer med en gang: Hvor lenge vil vi finne klassisk kristne prester i Den norske kirke?

Det er som om dagens ledelse ved Menighets­fakultet­et ber om unnskyldning for at deres forgjengere trodde på en hellig Gud som er sannhet fra evighet av, og som ikke lar seg diktere av menneskets lunefulle innfall.

De akademisk ansatte ved Menighets­fakultetet bør være oppmerksom på at pride­flagget ikke tåler holdninger som avviker fra en skeiv virkelighets­forståelse. Ansatte ved MF kan derfor ikke lenger bygge sin vitenskap på klassiske idealer, troen på Gud og hans mening med skaper­verket, når disse kolliderer med en skeiv virkelighets­forståelse og vår tids allmenn­vilje.

Den friheten noen tror finnes under pride­flagget, er en illusjon. MFs heising av pride­flagget blir derfor et angrep på både kristen tro og viten­skapen. Det kan godt være at ledelsen ved Menighets­fakultetet vinner verdens anseelse ved sitt valg, men konsekvensen er at de taper sin sjel.

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!