Michel Onfray. Foto: Fronteiras do Pensamento / Wikimedia Commons.

Selv om Rassemblement National (RN) skulle vinne parlament­svalget i Frankrike, vil resten av det politiske landskapet og andre sterke samfunns­krefter sabotere partiets evne til å utøve makt i regjerings, sier den franske filosofen Michel Onfray.

Venstresiden vil heller sette landet i brann under påskudd om at den bekjemper fascismen, sier Onfray fredag i et intervju med Le Figaro.

Det er to mulige scenarier, ikke tre: Enten har RN absolutt flertall, eller så har det relativt flertall. I begge tilfeller vil tilhengerne av den såkalte republikanske buen – fra kommunistene til republikanerne, via de grønne, sosialistene og macronistene – hindre folkets valgte representanter i å regjere under påskudd av fascismens tilbakekomst. Public service-mediene vil streike, det samme vil det nasjonale utdanningsvesenet og universitetene, tog og fly vil bli stående på bakken, drivstofflagre vil bli stengt, motorveier vil bli blokkert…

Resultatet av EU-valget er det franske folkets hevn etter lang tids maktmisbruk fra EUs side, sier den produktive filosofen, som mener dette har pågått siden Maastricht-traktaten i 1992 og kulminerte med at Brussel ignorerte Frankrikes nei til EU-grunnlov i en folkeavstemning i 2005 – for siden å resirkulere essensielt det samme innholdet i Lisboa-traktaten to år senere.

Vi ser endelig de undertryktes tilbakekomst, et folk som siden 1992 har blitt ansett som noe man kan neglisjere – og faktisk en plage, for de forstår at byggingen av Europa har hatt en høy pris, og den er betalt av folk og nasjoner, av de svakeste og mest utsatte. Dette Europa – som er sterkt med de svake, og svakt med de sterke – er blitt trukket i tvil av de svake, som dermed har oppdaget sin styrke. Den «folkefronten» som etterlyses av den splittede venstresiden, der alle hater hverandre, vil ende opp med å fungere som en støtte til Macron for å hindre at folkets stemme, som har gjenoppstått med valget, først blir hørt og deretter kan regjere. Disse menneskene har et rabiat hat mot folket.

Onfray bor på landsbygda og treffer ingen som liker EU.

I min hjemby i departementet Orne omgås jeg bare mennesker som lever midt i den gryta som Europa langsomt koker dem i – håndverkere, butikkeiere, bønder, pensjonister, alenemødre, etc. De har lenge vært klar over at Brussel, og Paris som viderefører volden, påtvinger dem et diktatur som det er vanskelig å stå imot, for stemmene deres ble kastet i søpla når de ikke passet diktaturets håndlangere.

Den franske filosofen er svært bekymret over at ytre venstrepartiet La France Insoumise (LFI), som mange på høyresiden anser for å være «islamvenstre», gjorde et så godt EU-valg.

På den annen side ble jeg slått av LFIs resultat på rundt 10 prosent. Det er et betydelig tall for denne nye formen for antisemittisk, antidemokratisk, voldelig og krigersk venstrefascisme, hvis eneste drøm er å sette Frankrike i brann under påskudd av den israelsk-palestinske konflikten.

Onfray sammenligner uten å nøle Jean-Luc Mélenchons mannskap med bolsjevikene i 1917 og Mussolinis svartskjorter.

Manon Aubry skisserte allerede det nye politiske landskapet på kvelden etter EU-valgresultatet: «Folkefronten eller Adolf Hitler» – og glemte i farten at Hitler sannsynligvis heller ville ha stemt på Hamas enn Folkefronten.

Ytre venstre lengter etter å sette Frankrike i kaos, mener Onfray:

Er du bekymret for La France Insoumises høye score? Er denne gruppens opptrapping av verbal vold og aggressiv atferd et varsel om konfrontasjoner i landet dersom RN får flertall i nasjonalforsamlingen?

LFI er faktisk den ilden som kan få kruttet som Macron og Maastricht’erne har spredt i årevis, til å eksplodere. Mélenchon venter bare på det, han jobber bare med den hypotesen: revolusjonært kaos og sjansen for ham til å gå inn i historien iført det lappete kostymet til historiens helter som han setter så høyt: Robespierre, Castro eller Chávez…

LFI er å sammenligne med venstresiden som støttet mullaenes revolusjon i Iran i 1979, sier Onfray: De tror de bruker muslimene, men i virkeligheten er det muslimene som bruker dem. Da teokratiet var innført, ble de drept, minner han om.

Den politiske avstanden mellom venstre- og høyresiden i Frankrike er så stor at den peker i retning av borgerkrig.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!