Norge faller 16 plasser på Academic Freedom Index 2024. Indeksen er en oversikt over tilstanden for den akademiske friheten i 179 land som nylig ble offentliggjort.

I fjorårets måling lå Norge på 22. plass, men i årets undersøkelse havner norsk akademia på 38. plass. Vi passeres blant annet av land som Taiwan, Papua Ny-Guinea og Sierra Leone, skriver Khrono.

Det bør nevnes at det ikke er en nedgang i den norske poengsummen (0,87) det siste året, men at andre land har passert oss på grunn av forbedring. Norge havner bak Sverige, Danmark og Finland, men litt foran Island.

Forskerne konkluderer med at den akademiske friheten er under press i mange land, og knytter nedgangen til økende politisk og sosial polarisering i mange land.

«Sosial polarisering kan også skape frykt som avskrekker forskere fra å stille kontroversielle spørsmål eller dele sine funn,» skriver rapportens forfattere.

Det er, ikke overraskende, særlig temaer som klimaendringer, migrasjon og kjønnsideologi som fører til økt polarisering.

Forfallet i akademia minner om mellom­krigstiden

Tre fjerdedeler av respondentene som sier de har mistet noe av sin akademiske frihet sier at de har endret adferd på grunn av det sosiale presset de opplever. Få søker hjelp fra lærestedet når deres akademiske frihet utfordres. Av de som har søkt hjelp sier rundt 80 prosent at de ikke har fått tilstrekkelig støtte.

Professor i sosiologi ved NTNU, Aksel Tjora, har lenge engasjert seg i debatten om akademisk frihet, var en av forfatterne det åpne brev til landets rektorer om det «skjulte forfallet i akademia».

– Senest i går fikk jeg en telefon fra en person som føler at instituttledelsen forhindrer vedkommende fra å gjøre sin forskning med sine egne metoder. Jeg har hatt så mange henvendelser de siste årene om den slags myndighetsutøvelse på fakultet og instituttnivå, som går på tvers av tanken om akademisk frihet.

– Sånn sett er det interessant at vi taper posisjon i en slik rangering.

Guro Elisabeth Lind er leder av Forskerforbundet. Hun ønsker at den akademiske friheten skal grunnlovfestes.

– Vi ser behovet for å styrke bevisstheten rundt den akademiske friheten. Politikere bør ha den under huden, og det samme gjelder for næringslivet, sa Lind til Khrono i januar.

Siden det er klassiske woke-temaer som nevnes som hovedårsaker er det ikke overraskende at SUSA har opplevd en forverring i akademisk frihet for fjerde året på rad, mens Storbritannia har hatt en nedgang på syvende året.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!