Carl I. Hagen tar et oppgjør med lederlønningene i statlige selskaper. Sjefen for Equinor, Anders Opedal, tjener 20 millioner i året. Det er bonusene som gir rekordlønninger. Næringsministeren har gitt signaler om moderasjon, men styrene bryr seg ikke.

– Lederlønningene i statlig eide bedrifter har løpt løpsk. Nå er de for høye, slik jeg ser det.

Hagen sier han ikke har sans for argumentet om at lønningene må være høye på grunn av konkurranse fra utenlandske bedrifter.

– Det er veldig få norske ledere som har sluttet for å jobbe i utlandet. Om konkurransen fra norske private bedrifter tilsier at lønningene må være så høye er mer vanskelig å svare på, men jeg tror ikke det.

Han legger likevel til at private selskaper kan få lov til å gjøre akkurat hva de vil.

– Om eierne av private selskaper vil bruke pengene sine på høye lønninger, så er det deres valg. At selskaper eid av det offentlige gjør det, er noe helt annet, sier Hagen. (NTB)

Sjefen for Kongsberggruppen tjente 6,7 millioner kroner i fjor, men fikk likevel en bonus på 2,7 millioner.

Tirsdag ble det klart at SV og Rødt vil ta saken om lederlønninger i statseide bedrifter til kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. De vil granske hvordan regjeringen har fulgt opp retningslinjene for moderasjon i lederlønninger og bonuser. De nye reglene, som trådte inn fra nyttår, innebærer at selskapene må begrunne særskilt dersom topplederne øker lønnen mer enn de øvrige ansatte. Bonusene til topplederne får heller ikke overstige 25 prosent av fastlønnen. For å omgå dette har toppledelsen i flere selskaper fått økt grunnlønn fra nyttår.

Styrene er nærmest

I vår har blant annet våpenprodusentene Kongsberg Gruppen og Nammo trosset regjeringens nye retningslinjer om bonuskutt, mens børsgiganter som Equinor og Telenor har økt fastlønnen for ledere for å kompensere for lavere bonus. Oversikten i eierskapsmeldingen viser også at topplederne i mange av selskapene har hatt en solid økning i samlet godtgjørelse det siste året, langt over hva som er tilfelle ellers i arbeidslivet.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) har ikke satt foten ned.

– Det er styrene som er nærmest til å vurdere hva som er nødvendig og riktig lønn. Men staten som eier kan gi uttrykk, og det gjør vi, for sitt syn på generalforsamlingen. Det har vi gjort med mange selskaper også denne våren, sa Myrseth under framleggelsen.

I protokollen over hva staten har stemt under årets generalforsamlinger så langt, går det fram at det ikke er stemt mot noe styres forslag om å øke totalkompensasjonen for lederne. For enkelte av selskapene er det imidlertid lagt inn en merknad i protokollen.

Regjeringen har makt til å stanse utglidningene, men bruker den ikke.

En oversikt i rapporten viser hva de administrerende direktørene tjente i fjor, og hva som var den prosentvise endringen fra året før. Der går det blant annet fram at toppsjef Kjersti Kanne i det helstatlige Baneservice AS, fikk økt den samlede godtgjørelsen med 35,6 prosent, til 3,8 millioner kroner, i fjor. Jannicke Trumpy Granquist, som er direktør i den heleide Kommunalbanken AS, fikk et påslag på 11,6 prosent i 2023.

Den avgåtte sjefen i Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, fikk justert opp den samlede godtgjørelsen sin med 9,6 prosent, til 10,9 millioner kroner i fjor. Og sjefen for Petoro, Kristin Fejerskov Kragseth, fikk et påslag på 10,3 prosent på den samlede utbetalingen sin i fjor, og endte på 5,7 millioner kroner.

– Det er veldig oppsiktsvekkende at regjeringen ikke følger opp regjeringens egen politikk., sier Sivert Bjørnstad i Frp til Nettavisen.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mener oversikten demonstrerer både mangel på rolleforståelse og profesjonalitet i styrene.

– Hvis styrene nekter å høre på eieren, er de ute av kontroll. Det skjønner alle er veldig alvorlig og er jo i seg selv en søknad om å bli kastet, sier han. (NTB)

Ap har ikke akkurat grunn til å feire meningsmålingene. Derfor er det underlig at de lar styrene gjøre som de vil.

Overskuddene i selskapene er store, men det er borgernes penger, ikke private.

Eierskapsrapporten viser ellers at staten i fjor fikk 122,7 milliarder kroner i utbytte fra de 69 selskapene hvor staten er direkte eier.

– I dag er staten direkte eier i 69 selskaper som har til sammen over 336.449 ansatte. Dette er selskaper som leverer viktige varer og tjenester til innbyggerne innenfor blant annet energi, infrastruktur og helse. Utbytte i 2023 var på 122,7 milliarder kroner. Det er ny rekord, skriver departementet.

Statens direkte eierskap i børsnoterte selskaper ga en avkastning på 6,8 prosent (41,8 prosent) i fjor. På Oslo Børs var avkastningen 9,9 prosent. Nedgangen er spesielt preget av at Equinor fikk et resultat før skatt som var 350 milliarder kroner lavere enn året før. (NTB)