Historien om samlivet mellom hest og menneske er svært gammel. Forskere har lenge ment at hester ble holdt for mat og melk rundt 3500 f.Kr. til 3000 f.Kr, men det har vært usikkert når man også begynte å sette seg opp på hesteryggen og ri.
En forskningsstudie som nylig ble offentliggjort i tidsskriftet Nature , viser at en bestemt hesterase raskt ble dominerende i Eurasia for hele 4200 år siden.
Det var noe spesielt med denne rasen: Den hadde en genetisk mutasjon som endret formen på ryggen, noe som sannsynligvis gjorde den lettere å ri.
DNA-prøver som forskere har analysert fra arkeologiske funn over hele Eurasia, viser at det var et stort genetiske mangfold blant hester.
– Analyser av 475 prøver av svært gammelt arvemateriale fra hester viser imidlertid at det skjedde en merkbar endring for rundt 4200 år siden, forteller Pablo Librado, evolusjonsbiolog ved det spanske nasjonale forskningsrådet i Barcelona og medforfatter av den nye studien.
Det var da en spesifikk avstamning oppsto i sletteregionen som strekker seg fra det som nå er nordøst i Bulgaria, over Ukraina og gjennom det sørlige Russland. Deretter begynte den å dukke opp over hele Eurasia. På kort tid erstattet den andre avstamninger og i løpet av tre hundre år fant man de samme typene hestene i Spania som i Russland.
Det tyder på at det var i dette tidsrommet tamhestene ble spredd rundt om i verden av mennesker.
– Studiene viser at denne genetiske hestetypen spredde seg nesten overalt i Eurasia – og raskt ble denne lokale varianten spredd over hele verden, sier medforfatter Ludovic Orlando, molekylær arkeolog ved Centre for Anthropobiology and Genomics i Toulouse i Frankrike.
Forskerne tror at endringene skjedde fordi et folkeslag fra bronsealderen, sintashta, hadde temmet hesterasen i regionen. Denne kulturen var sentrert i stepperegionene langs elvene Ural og Tobol i dagens Russland, og langs elvene Turgai og Ishim i dagens Kasakhstan. Sintashta-folket brukte hesten som et middel til å utvide sitt territorium.
Ifølge ChatGPT er Sintashta-kulturen kjent for å ha utviklet noen av de tidligste kjente stridsvognene. Disse stridsvognene var lettbygde og trukket av hester, noe som revolusjonerte krigføring i denne perioden.
Arkeologer har tidligere funnet bevis på at folk drakk hestemelk. Dette har prøver fra tannrester av mennesker fra rundt 5500 år siden vist. De tidligste bevisene på at mennesker brukte hesten til å ri på dateres til rundt 5000 år siden.
Men det var sintashta-folket som sørget for at disse spesielle hestene fra Eurasia ble spredd verden over, antyder den nye studien.
Forskere mener at de aller tidligste hesterasene oppsto i Nord-Amerika, for deretter å bli spredd over Beringstredet til Asia for rundt en million år siden. I Asia levde og utviklet hestene seg, mens de døde ut i Amerika.
Menneskene hadde temmet andre dyr flere tusen år før hestene. Det gjaldt blant andre hunder, griser, storfe, geiter og sauer. Men den nye forskningen viser at selve domestiseringsprosessen av hester skjedde mye raskere.
– Mennesker endret hestegenomet forbløffende raskt, kanskje fordi vi allerede hadde erfaring med å håndtere andre dyr, sier Laurent Frantz, som studerer genetikken til eldgamle skapninger ved Ludwig Maximilian-universitetet i München. Han var ikke involvert i studien.
– Hestene fikk raskt en veldig spesiell plass i menneskenes samfunn, understreker han.
Les også eldre sak:
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!
