Hans Rustad 
Høyrebølgen ved EU-valget fikk aksjene til vindselskapene til å falle. Nye grønne tiltak må vedtas av EU-parlamentet og det blir ikke like lett. Forbudet mot salg av fossildrevne biler fra 2035 må fornyes i 2026 og vil neppe gå gjennom.
Valgkampen var likevel preget av høylytte krav fra høyresiden om å droppe grønne tiltak. Hovedmålet er å stanse forbudet mot fossildrevne biler fra 2035. Dette tiltaket har en klausul om fornyelse i 2026. Da vil det nye EU-parlamentet kunne påvirke målet.
– Dette var ideologisk dårskap og må absolutt bli korrigert, uttalte den italienske statsministeren Giorgia Meloni til magasinet Open i forrige uke.
Tre EU-diplomater peker ut 2035-målet for bilene som den enkeltsaken Ursula von der Leyen vil være under størst press til å forandre. Også i hennes eget parti er det motstand blant parlamentsmedlemmene. Von der Leyen er avhengig av støtte fra et flertall i parlamentet hvis hun skal lede EU-kommisjonen også i denne valgperioden.
I Norge skal forbudet tre i kraft i 2025, men også det skyves frem i tid.
At sentrumvenstre velger å la høyresiden få gevinsten ved motstand mot grønn politikk vitner om de ikke har forstått dynamikken ute blant velgerne.
Regnestykket går ikke opp.
Ifølge Den europeiske investeringsbanken må EU-landene investere 1.000 milliarder euro i året for å nå 2030-målet om 55 prosent reduksjon i klimagassutslippene. Det tilsvarer 11.500 milliarder kroner med dagens kurs.
Hvor skal pengene komme fra? Avgifter? Økte skatter? Velgerne reiser allerede bust og tåler ikke mer.
De samme politikerne forespeiler krig i Ukraina i årtier fremover. Hvor er realismen?
Man kan alltids forsøke å lure velgerne med nye merkelapper:
Investeringer i lokale bedrifter var ett utbredt valgløfte i valgkampen. Noen analytikere tolker dette til at EU vil vedta flere klimavennlige tiltak, men med en annen merkelapp. Istedenfor «grønt» eller «miljøvennlig» vil tiltakene være der for å «støtte industrien».
– Hvis det handler om å oppskalere grønn teknologi, kan dette bli gjort under merkelappen «industriell konkurransekraft» istedenfor «klima». Vi kan se at retorikken endrer seg, mens handlingene i bunn og grunn er de samme, sier Linda Kalcher som leder tenketanken Strategic Perspectives.
Problemet er at EU har satt seg uoppnåelige mål:
Det kan få konsekvenser når EU skal sette et nytt klimamål for 2040 for å styre inn mot det vedtatte nullutslippsmålet for 2050. Kommisjonen har foreslått et ambisiøst mål på 90 prosent kutt i klimautslippene fra 2040.
Men det trenger godkjenning både fra EU-landene og EU-parlamentet.
Politikerne har nå fått merke en reaksjon fra velgere og næringsliv. Prisen for å øke kravene vil bli enda sterkere ved neste korsvei.
Den kommende EU-kommisjonen og EU-parlament må også ta vanskelige avgjørelser om de skal pålegge industrien nye pålegg for å nå 2040-målet. Det omfatter også landbruket som ikke har gjennomført utslippskutt som monner siden 2005.
Indirekte skriver NTB at kommisjonen kan glemme nye klimamål. Makta trøster seg med at parlamentet ikke kan gjøre noe med det som allerede er vedtatt og også omfatter Norge.
Selv om det kan bli tøffere å få gjennomført nye klimatiltak, vil det være juridisk svært vanskelig å reversere de mange klimatiltakene EU har gjennomført de siste fem årene.
Tiltakene omfatter blant annet ambisiøse fornybarmål og en styrket karbonprising på strøm og industri. Disse tiltakene er allerede blitt EU-lov og implementert i lovverket til de 27 medlemslandene. (NTrs
Hvor tøff tør Meloni være når hun forhandler med Ursula von der Leyen om støtte til gjenvalg?
