Foto: Marcio Jose Sanchez / AP / NTB.
Jeg vet at Guardian er en sosialistblekke, men selv til dem å være er artikkelen Everything you’ve been told is a lie! Inside the wellness-to-fascism pipeline så over alle grenser trangsynt og ufordragelig at jeg ikke kan annet enn å bli forbløffet. Snakk om venstrefolk som mister grepet!
Jada, ifølge The Guardian finnes det en «sunn vei til fascismen».
Fra artikkelen:
Takket være sunn livsstil er QAnon en konspirasjon som kan tiltrekke seg en mor som handler på Holland & Barrett, og tenåringssønnen hennes som ser på Andrew Tate. QAnon-konspirasjonen er en av de farligste i verden. Den er direkte knyttet til forsøk på opprør i USA og Tyskland, og masseskytinger i flere land – og velvære bidrar til å gi den næring.
Denne tilsynelatende radikaliseringen av en hyggelig, hippie-aktig middelklassegruppe føles som om den burde være en sjeldenhet, men virkeligheten er en helt annen. «Sunn livsstil som vei til risikogruppen» – eller til og med «sunn livsstil som vei til fascisme» – er blitt en kilde til bekymring for folk som studerer konspirasjonsteorier.
Artikkelens psykobabbel er utrolig intenst og underlig, og det i en grad der det er vanskelig å lese teksten uten å le høyt. The Guardian forsøker å knytte dagens bevegelse for sunn livsstil til skapelsen av QAnon, konspirasjonsteorier og til og med fascisme. Hele artikkelen fremstår oppriktig talt som et langvarig narsissistisk skrik av offermentalitet‚ misunnelse og harme, og det minner meg om noen av mine baktalere.
Premisset for The Guardians karakterdrap er at folk som driver i treningsbransjen, på en eller annen måte er mer henfalne til konspirasjonsteorier, noe som da – ifølge artikkelen – er en «vei fra sunn livsstil til fascisme».
Dessuten er det «folk som studerer konspirasjonsteorier», disse anonyme «folkene», disse ekspertene som studerer konspirasjonsteorier, som betrakter sunn livsstil som en vei til fascisme.
Har disse ekspertene egentlig tatt seg bryet med å lese en definisjon av fascisme? Nysgjerrige sjeler vil også lure på om disse ekspertene er ansatt eller finansiert av regjeringen. Det virker som om det er en agenda i sving her.
Men The Guardian oppgir ikke sin besettelse om trening og fascisme. Å nei, denne progressive blekka går enda dypere inn i galskapens land. Denne uken publiserte The Guardian enda et karaktermord av mennesker som ikke er liberale, og av treningsbransjen. Artikkelen har tittelen Getting fit is great – but it could turn you into a rightwing jerk.
Her er noen smakebiter fra artikkelen:
«Jo mer selvrealisert du blir, desto høyere er du på selvrettferdighet.»
«Men det finnes en mørk side ved trening som jeg alltid har tenkt på som politisk: Å komme i form gjør deg mer høyreorientert.»
«Så der ender du: høy på selvrettferdighet. Du kan se at dette har skjedd med deg når du begynner å knytte det å trekke pusten til prestasjon, som helten i en Ayn Rand-roman.»
«Du begynner uunngåelig å se andres problemer i sammenheng med at de ikke er i like god form som deg selv. Dette gjelder spesielt hvis du ikke kjenner dem, og de bare er en haug med tall. All denne statistikken – deprimerte mennesker, overvektige mennesker, mennesker med irritabel tarm – tenk hvor mye bedre de ville hatt det hvis de bare tok ansvar for helsen sin, slik du har gjort.»
«Trening har en kapitalistisk logikk – kanskje fordi det er så mye penger i det? – så ingenting er noengang nok. Så snart du kan løpe fem kilometer, vil du løpe ti. Før du vet ordet av det, utveksler du Strava-statistikk med folk du tidligere syntes var idioter, men som du nå mirakuløst nok finner ut at du har mye til felles med. Du konkurrerer alltid, streber alltid etter vekst, selv om du med «vekst» mener «krymping». Du har internalisert markedet, dessverre. Dessuten går du alle på nervene.»
«Etter hvert har jeg innsett at det egentlig ikke er snakk om en ufrivillig glidning inn i fascismen, fremskyndet av en tredemølle. Det er snarere slik at det finnes en viss mengde fremragenhet i ethvert jeg, og jo mer du bruker på bicepsen, desto mindre har du igjen til personligheten din. Det jeg mener, er at trening kan gjøre deg til litt av en tosk.»
Disse utsagnene fra artikkelen er rent vrøvl og ubegrunnet psykobabbel, og bare det å skrive denne møkka burde fått skribenten kastet ut av redaksjonen – som en fanatiker. Dette er påvirkningsjournalistikk på sitt beste.
La oss bare for moro skyld lese noen av disse sitatene om igjen.
«Å komme i form gjør deg mer høyreorientert.»
«Der ender du, høy på selvrettferdighet.Du kan se at dette har skjedd med deg når du begynner å knytte det å trekke pusten til prestasjon, som helten i en Ayn Rand-roman.
«Trening har en kapitalistisk logikk.»
«Det er ikke til å unngå at du begynner å plassere andres problemer i deres manglende evne til å være i like god form som deg selv.»
«Du begynner uunngåelig å se andres problemer i sammenheng med at de ikke er i like god form som deg selv»
«Trening kan gjøre deg til litt av en tosk.»
«Dessuten går du alle på nervene.»
«Jo mer du bruker på bicepsen, desto mindre har du igjen til personligheten din.»
Utover den rene og åpenbare ensidigheten fra skribenten side, dokumenterer sitatene at The Guardian bruker ord som våpen, og det er selvfølgelig det gamle trikset som den progressive venstresiden er så flink til.
Hva er egentlig definisjonen av «selvrealisering»?
I Maslows behovshierarki er selvrealisering det høyeste nivået av psykologisk utvikling, der det personlige potensialet er fullt ut realisert etter at de grunnleggende kroppslige og egoistiske behovene er oppfylt. Det høyeste nivået av psykologisk utvikling i Maslows behovshierarki er selvtranscendens.
Wiki
Ifølge The Guardian gjør det å være på det høyeste nivået av psykologisk utvikling folk mer selvrettferdige. Jepp, det gir full mening. Å være selvrealisert fører faktisk til at man blir fascist. Hvem hadde trodd det?
Sannheten er at artiklene ovenfor er mer offerdyrkelse. Hvordan våger noen å tro at folk som ikke lever opp til sitt potensial, ikke gjør det fordi de er avhengige av et sosialistisk system? At det å tilby en universell lønn å leve av, gratis utdanning, gratis helsetjenester, bolig og andre goder, kan gjøre det mindre sannsynlig at folk føler behov for å ta personlig ansvar for seg selv?
Så hvorfor fremmer Guardian slikt tull?
Personlig ansvar er en muskel som må trenes. Det krever målsetting, viljestyrke, utholdenhet, selvkontroll og, ja, arbeidsmoral. Det starter med å lære barn å ta ansvar for seg selv og familien. Det The Guardian overser, er at mennesker som tar ansvar for seg selv og familien, noen ganger kan ønske å være i god form fordi de vet at andre er avhengige av dem. De kan føle et behov for å være i så god form som mulig, og for å gjøre sitt beste uansett hva de er involvert i. Dette er en sunn tankegang etter min mening. Men hva vet vel jeg? Jeg er verken psykiater eller psykolog.
En artikkel i Federalist med tittelen What Fitness Tells Us About Conservatism’s Appeal oppsummerer koblingen mellom konservative overbevisninger og trening på en god måte. Fra artikkelen:
Tenk bare på idretten og treningsverdenen. Den er nesten alltid en fantastisk oppmuntring til individuell utfoldelse og dyktighet, samtidig som den fremmer et positivt fellesskap. Disse mantraene om å jobbe hardt, være disiplinert og ikke gi opp har blitt mer fremtredende de siste årene, i takt med at fremveksten av amatøridrett i USA.
Mentalt tøffe og intuitivt konservativt innstilte ideer om hardt arbeid og personlig ansvar følger med disse ambisjonene.
Hvorfor ikke fremme disse ideene i større grad overfor enkeltpersoner i andre deler av livet? Når statlige løsninger lover å levere varene med minimal innsats fra mottakerens side, tar det bort den muligheten som hardt arbeid, måloppnåelse og selvrespekt ville gitt. Det offentlige er i mange tilfeller nødvendig – et sikkerhetsnett for dem som trenger det – men når et nett fanger i stedet for å redde, er det noe som har gått fryktelig galt.
De menneskelige historiene vi elsker, handler som regel om karakter, ydmykhet og disiplin. De handler om mennesker som har overvunnet hindringene i livet, som innså at de ville bomme på 100 % av de skuddene de aldri tok.
Det er slett ikke sikkert at du får «gullmedaljen» din i OL eller på en racerbane. Men hvis du bruker de konservative prinsippene fra idretten på andre områder i livet, vil mulighetene dine være ubegrensede.
Dette synspunktet er overbevisende og uttrykker mye av det de unge mennene og kvinnene i den konservative bevegelsen og frihetsbevegelsen mener. Det er derfor The Guardian er på offensiven. De erkjenner at fitnessbevegelsen i det konservative partiet er en trussel mot selve fundamentet for det sosialistiske regimet som de støtter.
Opprinnelig publisert på forfatterens Substack og gjengitt av Brownstone Institute under lisensen Creative Commons Attribution 4.0 International.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.
Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!
