«I dag ble det markert, blant annet med dans, at Olav her starta en modernisering av Norge – og kristendommen, den såkalte kristenretten», sa NRKs reporter i det 90 sekunder lange innslaget de unnet tusenårsjubileet for kristningen av Norge, Moster 2024 sist helg. Bortsett fra at de overførte festgudstjenesten fra Moster, som mange var meget begeistret for. Jubileet ble en miks av kristen feiring og såkalt mangfold.

Nær 20.000 deltok i feiringen av tusenårsjubileet for kristningen av Norge på den historisk viktige øya på Vestlandet.

Alle de tre kristningskongene har forbindelse til Moster, den lille øya i Bømlo i Sunnhordaland. Håkon den gode (ca. 920–960) hadde mor fra Moster, Tora Mosterstong, som var elskerinnen til Håkons far, Harald Hårfagre. Olav Tryggvason (ca. 960–1000) skal ha gått i land på Moster i 995, hvor han bygde en kirke, men kirkene hans ble brent og prestene drept. Olav Haraldsson (995–1030) holdt ting på Moster i 1024, og innførte Kristenretten, en mal for kristen lov og rett som ennå tusen år etter preger norsk kultur, Grunnloven og våre verdier. Den senere Olav den hellige ble i 1030 drept i slaget på Stiklestad, som symbolsk markerer at kristningsverket var fullført, og noe som gir en ny tusenårsfeiring i 2030.

Til Moster i 2024 strømmet folk til de cirka 60 arrangementene fordelt på seks dagers jubileum.

– Vi har hatt opp mot 20.000 besøkende i løpet av desse dagene. Det er som vi håpet på. Vi fikk bra mediefokus i jubileumsveka, og det hadde nok veldig mye å si at vi fikk besøk av både Kronprinsparet, statsminister, stortingspresident, sametingspresident, statsråd, stortingsrepresentantar og ikkje minst mange leiarar for både Den norske kyrkja og mange fleire kyrkjesamfunn, samt erkebiskopen av York. Vi er veldig fornøyde, sier Elsa Aanensen, daglig leder i Moster 2024 AS til Document.

Olav moderniserte kristendommen ifølge NRK

Men NRK må ha hatt det meget travelt, for de kom bare med et innslag på halvannet minutt i Lørdagsrevyen 1. juni, selv om de riktignok hadde en stab i Moster som TV-overførte den økumeniske festgudstjenesten derfra sist søndag, attpåtil med reprise samme kveld. Noe som er mer enn de vanligvis klarer til høytidene ved jul og påske. Men den bittelille «reportasjen» klemt inn mellom flått, Gaza etc, må de ha brukt harelabb på. Med en reporter som ikke aner hva Kristenretten er, eller hva overgangen fra brutal vikingtid til kristen barmhjertighet har betydd for nasjonen?

En mann ved navn Olav skal ha modernisert Norge og kristendommen, noe tusenårsjubileet for dette markerte blant annet med dans, ifølge NRK Lørdagsrevyen.  Skjermdump.

Utover denne dansemarkeringen av Olavs modernisering av kristendommen, så handlet innslaget om en lokal ung mann, opprinnelig fra Colombia, som var overbegeistret over å få hilse på det kongelige kronprinsparet. Mer var det ikke tid til i rikskringkastingen med nær 7 milliarder i årlig budsjett. Bortsett fra TV-gudstjenesten, som mange mener var en flott opplevelse. Ikke minst i kommentarfeltet til avisen Dagen, som har gjengitt hele prekenen som biskop Ragnhild Jepsen holdt i jubileumsgudstjenesten søndag 2. juni.

«Vi står på heilag grunn. Med krossteiknet over seg er denne staden utsondra til heilagt liv. Det er også vi.

Det gjer noko med oss å prøve å tenke attende til då staden under føtene våre vart vigsla til heilag jord for å ta imot den treeinige Gud,» sa blant annet biskop Jebsen i sin preken, som hun holdt på nynorsk. Hun brukte også noe samisk i liturgien.

Mye multikultur på Moster

Det var lagt til rette for mye såkalt flerkultur på Moster, som i likhet med Stiklestad kaller tusenårsjubileet for et nasjonaljubileum, og ikke hva det faktisk er, et kristningsjubileum. Eller kristenrettsjubileum når det gjelder Moster. Det var her grunnlaget ble lagt for vår kristne historie, tradisjon, lovverk og verdigrunnlag, for nøyaktig tusen år siden. Det vil si etter at deler av landet hadde blitt gradvis kristnet gjennom et par hundre forutgående år.

Moster er således helt avgjørende for det som ble nasjonen Norge, i likhet med slaget på Stiklestad. Og til Moster kom også Olavsflammen, flammen som ble tent på Stiklestad 29. juli 2020, og som skal brenne dag og natt fram til nasjonaljubileet i 2030. Den ble båret i land av Rawan Mohammed Naima, en 14-årig Gaza-aktivist og AUF’er, som vi må anta er muslim. Hun ble mødt av Norges muslimske stortingspresident, Masud Gharahkhani, fra Iran, ifølge nettavisen Fremtida.no.

Skjermdump fra Framtida.no

Undertegnede har ikke sett andre enn Framtida som har skrevet om at Olavsflammen kom til Moster, og de nevner verken at flammen brenner i navnet til vår nasjonalhelgen, Olav den hellige, eller at det har noe med vår kristne historie og kristningsjubileene å gjøre. De er i det hele tatt kortfattet om dette med flammen, og skriver kun:

«Rawan Naima bar på ein flamme som har brent sidan 2020, og som skal brenne til 2030, då ho leda folketoget opp til Moster.»

Ifølge VG er Rawans fulle navn Rawan Mohammed Naima, og hun er meget opptatt av Gaza, såpass at 14-åringen i november fikk et debattinnlegg på trykk i en av landets aller største aviser, med krav om at Norge annerkjenner Palestina. Det ønsket har hun og andre arabere og muslimer nå fått oppfyllt, og unge Rawan fikk altså attpåtil lede et folketog under Kristningsjubileet på Moster.

Norsk ungdom fra hele verden

Rawan Naima var en av flere unge som var invitert til Moster for å delta på Mostratinget – Verdisamtalar om fortid og framtid. Dette var ifølge Moster 2024 på Facebook «det viktigste arrangementet av alle!» Fordi de unge skal forme framtida, skrev de og delte reportasjen fra Framtida. Den var om unge som representerte ungdomsråd rundt om i landet, og var tildels en fargerik forsamling. Som Nahom Guitom (14). Ifølge nettavisen vil han være «en stemme for ungdom lik han selv. Selv om han er født i Norgr, har han foreldre som er innvandrere, og det var viktig for han å hjelpe de som ikke følte seg helt norske, men heller ikke bare som innvandrere.» Nahom representerte Ungdommens fylkesråd i Nordland.

David Mousavi representerte ungdomsrådet i Rogaland (i likhet med Rawan) og sier i reportasjen fra Moster at det å bli med i politikken noe av det største som har skjedd ham:

«Å diskutere hjartesaker med andre gir han veldig mykje, og hjartesaker har han nok av:
– Eg skal ikkje ramse opp heile lista, men på eit internasjonalt spekter er det hundre prosent Palestina-Israel-konflikten, og Ukraina og Russland», ser 17-åringen til Framtida, som har to reportasjer om disse unges deltakelse i tusenårsjubileet.

Ifølge Framtida så representerer de som ble valgt til ungdomstinget på Moster «fylket sitt, framtida og Noregs ungdom».

Merjem Duderija, hijabbrukende muslim fra Bosnia og Drammen, fikk æren av å være borddame til kronprins Haakon under tusenårsjubileet på Moster. Hun representerte unge i Buskerud, har lukket Facebook, men alle profilbildene er med hijab, så også reportasjebildene fra Moster. Profilbilde fra desember 2023. Skjermdump.

«Duderija blei òg plukka ut til å vere representant for representantane. Saman med Heidar Bergum Jahr (18) frå Innlandet og Andreas Borkamo (14) frå Vestland får ho sitte til bords med kronprinsparet. Borkamo kunne fortelje at han nesten ikkje fekk prata med kronprinsen då han var mest interessert i å prate med Duderija», skriver Framtida om kronprinsens borddame. Hun stammer fra Bosnia og bruker alltid hijab, ifølge egne profilbilder og bildet fra den kongelige middagen på Moster.

Merjem Duderija (17) representerte ungdomsrådet i Buskerud, i likhet med Kacper Wyszynski (18) og sier at hun er opptatt av at unge må få ta mer plass.

Stortingspresident Masud Gharahkani, muslim født i Iran, var en av æresgjestene på tusenårsjubileet for Kristenretten på Moster. Skjerdump.

Toppe tror Norge ble kristnet med sverd

Etter å hatt sitt fargerike ungdomsting, så fikk disse spesielt utvalgte representantene for norsk ungdom møte fylkesordførere, stortingsrepresentanter, stortingspresidenten, sametingsrepresentanten, kongelige, pluss at de spørretime med barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Barneministeren fungerer som en slags kirkeminister (den ministeren ble avskaffet av Arbeiderpartiet for over ti år siden), nå da muslimer er kulturministre i Norge, som perler på en rad. Mye tyder på at Toppe burde fått et lynkurs i Norges tusenårige, kristne historie, hvor noen fortalte henne hvordan landet faktisk ble kristnet. Ikke minst siden hun i likhet med Masud er ansvarlig for utformingen av det kommende kristningsjubileet på Stiklestad i 2030, nøyaktig tusen år etter at Olav den hellige falt på Stiklestad, noe som symbolsk markerer at kristningsverket er ferdig.

Ifølge statsråd Toppe så ble Norge brutalt kristnet med sverd, hvis hun er sitert riktig av Framtida:

– Då Olav den heilage stod her for 1000 år sidan kjempa han fram kristenretten med sverd. Det håper eg at vi aldri må gjere igjen, sa Toppe i avslutningstala.

Vel, den myten er det mange som har tatt for seg, og Toppe bør kanskje oppdatere seg litt? For eksempel lese boken «Lurt av læreboken» fra 2019, av Bjørn Are Davidsen, eller den rykende ferske «Anno 2024 – Året som forvandlet Norge», av Ole Petter Erlandsen.

Erlandsen er også involvert i Himmelske Toner, den kristne gruppen som nylig har turnert landet med forestillingen «Det første i vår lov… – om bønnen som fødte vår nasjon, og om loven som bygde den,» omtalt av Document i mai.
Kristne på Bømlo etablerte også Felleskristen komite, som samarbeidet såpass med Moster 2024, at de i hvert fall fikk noen punkter på programmet, som ekstern partner. Blant annet en fullsatt avslutningskonsert seint sist søndag, etter at det offisielle programmet var over.

Masud Gharahkhani (Ap) avduket Vebjørn Sands maleri av Olav den hellige på Moster. Bildet tar utgangspunkt i bønnen som innleder Kristenretten i Gulatingsloven: «Det er fyrst i lovene våre at me skal bøyja oss mot aust og beda til den heilage Krist om godt år og fred». Skjermdump, Moster 2024.

Da var en rekke programposter over, og Masud Gharahkhani (Ap) hadde avduket Vebjørn Sands maleri av Olav den hellige på Moster. Bildet tar utgangspunkt i bønnen som innleder Kristenretten i Gulatingsloven. Der lyder første linje slik:
«Det er fyrst i lovene våre at me skal bøyja oss mot aust og beda til den heilage Krist om godt år og fred og om at me må halda landet vårt bygt og ha kongen vår lukkeleg, han skal vera vår ven og me hans vener, og Gud vere ven til oss alle».

Bønnen illustrerer verdiskiftet som kom på Moster i 2024. Da var den brutale vikingetiden i praksis over. Det er kanskje litt pussig at en det er en muslim født i Iran som avduker et slikt verk, og ellers fikk så mange oppdrag i kristningsjubileet. Avises Dagen spurte Gharahkhani ved avdukingen om hva han tenker om betydningen av Kristenretten:

– Sjølv er eg oppvaksen i den vesle bygde Skotselv der, sjølv om eg er muslim, Misjonskyrkja var den naturlege møteplassen for meg. Det har noko med å vere medmenneske å gjere. Den kristne humanismen er ein del av det norske samfunnet. Det handlar om at vi bryr oss om kvarandre. Det er ein del av den norske folkesjela, seier Gharahkhani.

Muslimen som er utpekt til å lede forberedelsen av Tusenårsjubileet på Stiklestad i 2030. Der ligger det så langt dårlig an til å samarbeide med kristne, eller til å feire kristningen av Norge i det hele tatt, som Document skrev i høst:

«Prosjektleder Borghild Lundeby og Inge Torset påpekte at Olavsarven ikke bare er den kristne arven etter Olav den hellige, men noe langt mer:
«Det er derfor riktig i vårt multikulturelle samfunn med stort mangfold å la også alle religioner få slippe til. Slik vil Nasjonaljubileet 2030 – NORGE I TUSEN ÅR kunne oppleves relevant for mange, og danne grunnlaget for en samtale om hva Norge har vært, er og skal/bør være.» Og konklusjonen: «Det ble klart for begge parter at programskissen til «Å FEIRE KRISTNINGEN AV NORGE» er uforenlig med verdigrunnlaget i «Jubileumsplattform 2030». Det er derfor enighet om at «Å FEIRE KRISTNINGEN AV NORGE» ikke blir en del av Nasjonaljubileet 2030 – «NORGE I TUSEN ÅR» men gjennomfører sine arrangement på selvstendig grunnlag.»

De ansvarlige ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter har for øvrig nylig utpekt utenriksminister Espen Barth Eide til årets Stiklestadprofil 2024. Skal bli spennende å høre hva han har å si om vår nasjonalhelgen, om det blir noe i det hele tatt?