Etter dommen mot Trump kunne man lese «Det er blank løgn» på forsiden av NRKs nettside. Den sto der prominent i noen dager, for den selvutnevnte informasjonskanalens viktigste jobb er å skolere det norske folk i hva de skal tenke til enhver tid.

Anders Tvegård, statskanalens USA-korrespondent, ser rett inn i kameraet og forteller leserne at retorikken som Trump og hans støttespillere har satt i gang om at det er Biden som står bak rettssaken i New York mot den tidligere presidenten, er blank løgn:

De som allerede støtter Trump, de er solide støttespillere, og vi hører også i Kongressen at flere republikanere har sagt at denne rettssaken er politisk motivert. De gjentar Trumps retorikk om at det er Biden som har satt dette i gang.

Det er blank løgn. Det Trump er dømt for, er forhold som ble begått før Biden i det hele tatt var presidentkandidat, og etterforskning av denne saken startet før Biden inntok Det hvite hus. Så det er et klima her som gjør at de to sidene graver seg dypere ned.

Det er ingenting som tyder på at USA blir mindre splittet etter denne dommen.

Peter Wisting kommenterte NRKs dekning av Donald Trump og president Biden på Facebook, og vi er så enig med Peter. Vi er så lei av selvgode nyhetsformidlere som bestemmer hva folk skal få høre og mene. Spesielt dem som jobber for skattefinansierte NRK og som nordmenn er tvunget til å betale for.

Peter skriver at Urix nylig hadde kosestund med sine utenrikskorrespondenter der USA-rapportør Tove Bjørgaas fortalte gladelig og ordrett at NRK ikke kunne sende Trumps taler direkte, fordi de ikke kunne la folk få høre hans løgner.

Det er ganske spesielt.

Derfor sender ikke NRK Trumps valgmøter i sin helhet

NRK reklamerer for at Urix er et nyhetsprogram som gjør det lettere å forstå hva som skjer i verden.

Under samtalen med USA-korrespondentene viser Urix en video av Trump hvor han snakker hardt om sine motstandere. Programleder Rima Iraki sier at vi er jo vant til å se ham snakke på denne måten, men hvordan er det for USA-korrespondentene som må dekke en president som lyver?

Det er innforstått at hun snakker om Trump, selv om han for tiden ikke er president.

For Anders Tvegård er det krevende:

… Han lefler med sannheten. Det er unøyaktigheter. Det er direkte feilinformasjon, samtidig som dette kan bli en av verdens mektigste menn på nytt. Så vi må jo også vite hva slags politikk han ønsker å føre og lage nyhetssaker om det, men også få det inn i en annen sammenheng.

– Dette er en person som snakker varmt om autokratier og om eneveldige herskere. Skal man ta det seriøst, som man kanskje bør når vi snakker om en presidentkandidat, så blir dette en valgkamp helt utenom det vanlige …

Tvegård mener at Trump gjør veldig mye for å holde navnet sitt i nyhetene daglig og får gratis reklame for sine usannheter og løgner. Medier som CNN har derfor dempet lyden når Trump snakker, og de har sluttet med direkte overføringer av hans valgmøter.

Rima Iraki påpeker at det er veldig spesielt at man må dempe ned lyden til en presidentkandidat – hans tilhengere vil nok kalle det sensur. Er det noe vi kommer til å se mer av fremover? spør hun.

Ikke fortvil, for det vil NRK gjøre. Tove Bjørgaas sier:

– Ja, altså vi … det er viktig å ikke sende løgner ut på lufta, i hvert fall direkte. Derfor så strømmer ikke vi Trumps valgmøter i sin helhet på NRK, sånn som de gjorde i valgkampen i 2016, og det gjorde jo også CNN den gang …

– Og det er jo en grunn til at Trump vant dette valget. Fordi det han sa var så spektakulært at alle hans valgmøter ble sendt på tv.

USA, et land med mye aggresjon og livredde barn

Begge USA-korrespondentene beskriver et Amerika mange av oss ikke kjenner oss igjen i. Bjørgaas forteller at hun er glad for å være tilbake i Norge i mai. Hun kan endelig puste ut i den norske friske og rosa luften, og er borte fra et Amerika der det er masse høye skuldre og mye aggresjon.

Vi blir fortalt at Bjørgaas og Tvegård jobber i et land med store utfordringer. Det som bekymrer Tvegård mest, er fremtiden, spesielt for unge førstegangsvelgere som ikke har opplevd en slags normalitet der politiske partier kunne samarbeide, og splittelsen i USA blir enda dypere.

Bjørgaas forteller publikum i Urix, som består av mange barn og ungdommer som ser på med store øyne, at skepsisen til media og sannheten som folk føler på, oppleves spesielt hos barna i Amerika. Hennes egen sønn, som er 14 år gammel, spør alltid når de voksne snakker om politikere: – Er han snill eller slem?

Det spør alle barna om i USA når vi snakker om politikk og politikere, fortsetter Bjørgaas. Det er de gode mot det onde, og hun forteller publikum at det er et samfunn som sliter med sannheten.

Et samfunn som sliter med sannheten? Ord fra munnen på en NRK-korrespondent. Dét er ganske spesielt.

Det er rundt 75 millioner barn og unge i USA. Mens jeg skriver dette, ser jeg ut av vinduet mot naboens hus.

Jeg ser unge gutter, fra 10- til 14-årsalderen, som fisker på brygga i det lille vannet foran huset vårt. Jeg ser gutter og jenter som sykler forbi, og barn som leker i gata. De skravler, tuller, ler og bråker, og slemme politikere er nok langt fra deres tanker.

En tid med attentater, krig og blodige opptøyer

Det er ingen som nekter for at USA er et land med store utfordringer og dyp splittelse, men vinklingen i Urix er tydelig. Det er Trump og hans støttespillere som skaper denne splittelsen og uroen – og skremmer livredde barn.

Dessuten har det i USAs nesten 250 år som republikk aldri eksistert en normalitet der Demokratene og Republikanerne virkelig kunne samarbeide som likestilte.

Uroen og splittelsen vi ser nå, har fått mange til å sammenligne med de omfattende studentopptøyene i 1968 – men i realiteten var den tiden et mye mer ustabilt samfunn for førstegangsvelgere å vokse opp i, også på den politiske arena.

CBS Evening News minner oss om kaoset og volden ved The Democratic National Convention i Chicago for femtifem år siden, da Hubert Humphrey aksepterte Demokratenes nominasjon til presidentvalget i 1968.

Det skjedde på slutten av en voldsom uke, om sommeren etter et voldsomt år, i en tid med attentater, krig og voldelige opptøyer, skriver CBS.

Den amerikanske ungdommen opplevde den gang kaos og uro som rystet nasjonen i generasjoner fremover, mens det vi ser i dag, er en helt annen trussel som – hvis den får lov til å vokse seg større – for alltid vil forandre det USA vi en gang kjente, og da er det for sent.

I 1968 demonstrerte studentene mot Vietnam-krigen – i 2024 hyller de Hamas og ønsker død over Israel, jødene og Amerika. Det venstreradikale USA lærer studenter og liberale å forakte sitt fedreland og dets grunnleggere, fremmer sosialisme og kommunisme, deler mennesker inn etter rase og etnisitet, forgifter unge sinn med kjønnsideologi og kritisk raseteori, bruker ytringsfriheten og institusjoner som et våpen mot konservative, har makt over medier, Big Tech og Big Business, fremmer vulgaritet og uanstendighet, river ned familien og troen på Gud, endrer historien slik at den passer deres agenda … vi kan fortsette i det uendelige med å liste opp hvordan de prøver å ødelegge landene våre.

Etter planen skal Demokratene møtes igjen i august, på samme sted som i Chicago i 1968, for å utnevne Joe Biden og Kamala Harris til partiets kandidater til høstens valg. Mange er redd historien vil gjenta seg, og at det er 1968 all over again.

Rima Iraki forteller publikum i Urix at USA-korrespondenten vil få en travel og forutsigbar høst.

Det er det ingen tvil om, og det må være spesielt krevende når de hele tiden må sensurere Trump og konservative stemmer. I tillegg blir det ekstra slitsomt når de må skjule både Joe Bidens enorme upopularitet og fiaskoer – og radikal og voldelig oppførsel fra venstreekstreme som har overtatt gatene i USA.

Det er ikke lett å være NRK-reporter når din viktigste jobb til enhver tid er å diktere hva folk skal høre og mene.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!